Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har lært noe nytt. Om meg selv. Og det er jeg nå veldig glad for.

Opp gjennom årene har jeg ofte til tider følt meg uvel.
Plutselig har en svimmelhet kommet over meg.
Suselyder i ørene. Hjertebank. Svettetokter.
Tungpusthet. Osv. Dette har gjort meg forvirret og litt engstelig.
Har ofte tenkt: *Hmm, lenge siden jeg har spist?*
*Hmm, er jeg dårlig tro?* Hmm, hva er dette?*

For noen dager siden opplevde jeg noe nytt!
Noe som fikk meg til å gjennkjenne disse
ubehaglige fysiske tingene. Vi hadde besøk
og vi dro på en plass her hjemme med masse
historie bak seg. Og der fikk jeg bekreftet
disse følelsene. Det er energier jeg har følt.

Enten fra minner som henger igjen,
eller at jeg har følt de som ikke
har gått over. Det var en spesiell
følelse...å få dette bekreftet. For nå
vet jeg...at neste gang jeg opplever
slike fysiske ting, Å jeg har spist og sovet godt
og har det bra...så er det fordi jeg merker
energiene. Og det er godt å vite...

for en som har vært forvirret.
For nå har jeg lært meg litt mer forskjell
på hva jeg opplever, så jeg kan skille dette.

En fin påminnelse...som jeg har glemt
fra jeg var lita å både så og følte.
Til jeg ble voksen og fortrengte.

Jaw opplever sånne svimmelhetstokt når det er lenge siden jeg har spist kjøtt.
Kroppen  kvitter seg med restene av kjøttet
og det kan kjennes ut som en forgiftelse mens det pågår. (*forhekselse*)
om jeg er i sving med noe mens dette inntreffer kan det gå gæli
så jeg må sette meg ner å bare skjelve å la svetten sile.
det går nå over etter en liten stund
og et bedre måltid med litt kjøtt kraft innabords.

Kan tenke meg at et kosthold uten for  mye rødt kjøtt kan redusere sånne anfall for min del.

Dette er en del av min følsomhet,jeg lever meg inn i det meste og blir ett med opplevelsen
med liten eller ingen tid til annet en et dypstudie av indre fenomener og hvordan de taler til den oppvåknende bevisstheten
som en kopp svart kaffe på morgenen.

Jeg har oppdaget at kroppslige følelser inspirerer til emosjonelle "anfall",der syner flerrer forbi mine halvåpnede øine
det kan være etter et godt trekk med frisk luft om morgenen,det kan være den første sigaretten om morgenen
det kan være lyden av en føggel.
og dette  er en nøye synkronitet med velværet jeg føler etter et godt måltid,et rop innefra kroppen om at den er glad i meg.
samme følelse kan komme når kroppen får en god pause fra inntak av mat også.(etter skjelvetoktet!)

med andre ord er det ingen fast regel for åndens velvære for min del
den ser ut til å ville eksistere uten min båndleggelse og behov for kontroll
så jeg danser rundt som en dokke  i guds hage og ser med undring på alt som skjer
og lar knappe-øyet mitt se hva jeg føler,for bedre å føle hva jeg ser.
for en dokke er følelser bevis på sjelens eksistens og dens dimensjon
for en "blind" er følelsene selve fargene i de indre bildene.
Så finnes vel dog ingen virkelig blinde,om følelserne får sjelen og dens øie  at skinde.

Nu føler jeg nok at sagt er sagt og gjort er det også.

takk for spændende læsning Silva.

Det er godt når tingene faller på plass 

RITA 

"Silva":

Jeg har lært noe nytt. Om meg selv. Og det er jeg nå veldig glad for.

Opp gjennom årene har jeg ofte til tider følt meg uvel.
Plutselig har en svimmelhet kommet over meg.
Suselyder i ørene. Hjertebank. Svettetokter.
Tungpusthet.

Dette hørtes mest ut som en forelskelse, men jeg leste videre og skjønte jo etterhvert, hehe

Spennende referanse du har på sånne energia, heftig nok ihvertfall.
Æ lura, trur du det vil være på samme måte hver gang du møter sånt?

Jeg kjente iallefall nok nå..til å kjenne igjen noen av mine ubehager!
Men jeg har bestemt meg for å dra på *spøkus-jakt*, hehe!

Neida...men jeg har tenkt jeg skal dra litt mer på plasser jeg vet
det er mye energier...så jeg på en måte skal finne ut mere om dette!

Det er ganske spennende...å ikke minst beroligende!

jeg begynner å klø på haka,da vet jeg at noen er i nærheten 
godt utslag i Isterhågan, 

der fikk jeg et navn også Florense Nightingale 

gleder meg til neste gang vi finner en ny energiplass som tiltrekker meg 
den dukker opp når tiden er inne 
klem bast

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.
Med jevne mellomrom får jeg anfall av tungpustethet, slapphet, svimmelhet, sorg og sinne, som om en bølge av tung energi skyller over meg. Noen ganger ser jeg en skygge. En skygge av frykt og hat som har blitt rettet mot meg. Jeg drømmer om skyggen, som forfølger meg og innhenter meg, men jeg føler den begynner å miste grepet. I hvert fall håper jeg det. Forrige sommer åpenbarte den seg for meg da jeg plutselig våknet mitt på natten. Det kom en gjennomtrengende kulde inn i rommet, og jeg følte jeg begynte å miste taket i kroppen min, som om jeg ble presset nedover. Jeg var som stivfrosset. Så hørte jeg verdens ondeste, mest heslige og sadistiske latter. Stemmen var ikke menneskelig. Den hveste frem et "-HallooO", noe som hadde sammenheng med at jeg natten før hadde spurt den negative energien som jeg kjente nærværet av om å gi seg til kjenne. Jeg prøvde så godt jeg kunne å drive den bort og løfte meg selv tilbake til kroppen min, og til slutt lyktes jeg.

Jeg kan også bli dårlig av å være på steder med mye negativ energi, som f. eks. da jeg besøkte hjemmet til en person som jeg visste hadde hatt en tragisk skjebne. Hvis folk jeg er sammen med bærer på tunge følelser, men ikke viser det, blir det ofte jeg som absorberer dem og uttrykker dem..

Er det derfor det suser i hodet mitt????? Noen tips til hva jeg skal gjøre når det er sånn? Har prøvd å sette meg ned og meditere når jeg har det sånn,men det funker ikke

Ellers har jeg hørt at det også kan ha noe med at energiene øker,at en "klatrer" oppover.

Kom på noe: kan den plagsomme hjerteflimmeren jeg har fått ha med dette å gjøre også???

Takk for at du fortalte,Silva. Nydelig

Det er både gledeleg og ikkje at ein oppdager slikt. Fint du fann sammenhengen,Silva.
Eg lurer meir på korleis du eigentleg la sammen symptoma og kva som har skjedd på den plassen du besøkte.
Sjøl hadde eg ein mildt sagt jævlig dag på piknik for mange mange år sidan.
Ingenting slår den.
Fysisk dårleg etc.
Så viste det seg i ettertid at me hadde nytt den fine sommardagen på ein gammal gravplass for avretta folk..

ja, gratulerer, silva ...

å kunne skille slik mellom fornemmelser man har
bidrar ikke minst til å lede oppmerksomheten bort fra en selv
og mot det som skjer rundt
vi kan åpne oss mer

hos meg er det spesielt hodepine som er en indikator for energier fra omgivelsene
noen mennesker har gitt meg hodepine med en gang de entret rommet
når jeg satt på biblioteket og fikk en plutselig hodepine
visste jeg f.eks. at vedkommende var kommet inn
og riktig, der sto han

hodepine kan også virke fremover i tid før jeg møter noen

"Final Tribe":

Det er både gledeleg og ikkje at ein oppdager slikt. Fint du fann sammenhengen,Silva.
Eg lurer meir på korleis du eigentleg la sammen symptoma og kva som har skjedd på den plassen du besøkte.
Sjøl hadde eg ein mildt sagt jævlig dag på piknik for mange mange år sidan.
Ingenting slår den.
Fysisk dårleg etc.
Så viste det seg i ettertid at me hadde nytt den fine sommardagen på ein gammal gravplass for avretta folk..

Tidligere skrev du at du syntes det var pinlig å fortelle dette. Da kan jeg fortelle om et av stedene jeg bodde da jeg var liten:det heter Steglet og kommer av stele (tror jeg det heter),dvs det var et gammel rettersted. Men,jeg tror energiene må ha blitt renset på et vis for det var helt ok å bo der. Bodde også der en periode da jeg ble voksen.

Den plassen eg taler om,ligg eit godt stk. borte frå bebuelse,og har alltid gjort det.Det er kun ein gravplass
Men no vil eg ikkje meir ,og legg difor heller ved ein lysteleg link om ein annan og meir kjent rettarstad i byen Bergen.
Klart der er energiar,vis ein er av det noget sensible slaget.http://huin.uib.no/~huin105_2007_07/rettersted.html

Mykje rart som har skjedd,ja..