Sjaman.com – Forumarkiv

Ja la oss drømme verden framover i kjærlighet å til det beste for oss alle i enhet  klem bast

han er ikke sjaman,han har ikke trommen en gang.
Sjaman skal ha en tromme ! En hver selvrespekterende sjaman har en tromme.
Han er kansje noe annet ,men ikke sjaman og dermed basta!
Den som kaller ham for sjaman ,har ikke en eneste snev for hva sjamanisme er!

Drømmer bør fungere som inspirasjon og ikke virkelighetsflukt. Det holder ikke å "drømme" verden fremover. Don Miguel Ruiz’ anti-empatilære har jeg for øvrig ingenting til overs for. Anti-holisme, rett og slett.

"Maxius":
Det er lov å være kritisk. Sunn fornuft kan det kalles.
Men hvor er storheten i å være nedlatende mot andre?
Hvor er respekten for dine medmennesker når du taler om andre som ikke vet? Som ikke er tilstede

Mennesker som ikke respekterer andre, skal ikke respekeres for sin utnyttelse og pengegriskhet. Men jeg skulle gjerne sett at Mike og Mahboob deltok i debatten.

"Maxius":
Hvorfor så dømmende?
Er det redsel for at andre skal bli lurt?”

Nettopp.

"Maxius":
Hvor er tillit til dine medmennesker?

Overlevelsesvilkårene til de gjenværende villdyrene hadde forværret seg drastisk hvis de hadde vist tillit ovenfor jegere og lydige jakthunder. Hvorfor skal jeg ha tillit? De fleste mennesker har ikke kontakt med sin egen styrke. De føyer seg underkastende inn i saueflokken og har tillit til sine ledere når de påstår at de tjener flokkens beste, selv om halvparten sendes til slakt hver høst. Enkelte gjennomskuer tyranniet og blir ensomme ulver, på evig flukt fra bønder med høygafler. De får ofte smake sin frihets pris. Noen ganger angriper en ulv en sau, eller enda bedre; en sauebonde. Men som oftest er det forgjeves..

"Maxius":
Hva med livet?
Hva med menneskene?
Hva med din bror og din søster?
Er dette en ærefull måte å hedre en sjel og et medmenneske i utvikling?

Man smigrer og smisker ikke ovenfor dem man har respekt for, selv om ærlighet kan by på ubehagligheter. Konstruktiv kritikk kalles det.

"Maxius":
Hva med en takk til mennesker som hjelper deg i å bli tryggere på dine egne sannheter?
Hva med en takk til mennesker som trigger deg?
Hva med en takk til mennesker som provoserer deg?

Da sender jeg en takk til Mike og Mahboob, scientologikirken, George W. Bush, Hitler og Siv Jensen, for ikke å glemme alle som sitter på storkapitalen og jobber innenfor salg og markedsføring. La meg også sende en takk til samtlige despoter, torturister og undertrykkere gjennom tidene.

De hjelper meg å innse hva jeg ikke er, så jeg kan utvikle meg i riktig retning. Tusen takk.

"Maxius":
Ser du speilet på noen?
Takk uansett deg selv, for hvem du er, er hva du viser dine medmennesker.

Man er riktignok det man viser sine medmennesker, men ikke nødvendigvis det man blir oppfattet som.

"Maxius":
Hvordan du viser deg, hjelper andre.

Altså; evner man ikke å være et godt forbilde kan man tjene som en fryktelig advarsel for hvordan man ikke skal være. Jeg håper jeg ikke faller innenfor den siste kategorien.

"Maxius":
Det finnes mange plan.
På sjelens og menneskets reiserute inn i seg selv.
Har ikke alle ulike veier å gå?
Vil det ikke alltid være noen som får hjelp på sin måte gjennom opplevelser og erfaringer?

Skal man først lære når man innser at man har blitt blakket og rundlurt, eller kunne det vært praktisk om man ble advart først?

"Maxius":
Hvilken veier dine medmennesker går er ikke dine.

Den frie vilje skal selvfølgelig respekteres.
For å opprettholde den kan det forresten være viktig å bidra med synspunkter som ikke har noe med økonomisk vinning å gjøre, så bildet blir mer nyansert. Fra kapitalistisk kant kommer det massiv reklame som møter lite motstand. Har man til slutt noe valg?

"Maxius":
Men du kan ytre din egen vei gjennom dine egne erfaringer.
Det er lov, på lik linje med andre sine veier.”

Takk for det.
Da benytter jeg anledningen til å reklamere: gå ut i skogen og lytt til stillheten, lær alt du trenger å vite av trær, steiner og naturånder.
Helt gratis. Vær skeptisk til alle som tar seg grådig betalt for å kanalisere ubetinget kjærlighet.

"Maxius":
Hvem er jeg som ytrer?
Kun et menneske som deg.
Som deler mine egne tanker om det å behandle hverandre som mennesker

Heile internettsida til NLP er oppbygd som eit produkt som skal selgast.
Meir enn å forståast.
Det er salgsonani på bekostning av mine manglar og mi tvil og min søken.
Det er repetering og manipulering.
Personleg vil eg helst oppnå lettvint sjelefred utan for mykje dill dall og tøv,og uten å bli heilt rakafant.
Eg har ei von om at det vil skje..
Så får det heller vere at det kan dryge KRAFTIG UT!
Det er ein sann jungel her ute.
Melchizedek,kvar er du?
http://youtube.com/watch?v=oIMd0dv5p_o&feature=PlayList&p=C70694DB109174BB&index=8

Ofela skriver:

Drømmer bør fungere som inspirasjon og ikke virkelighetsflukt. Det holder ikke å "drømme" verden fremover. Don Miguel Ruiz’ anti-empatilære har jeg for øvrig ingenting til overs for. Anti-holisme, rett og slett.

Å drømme verden til liv er en sjamanteknikk. Sitat fra boka "Sjelehenting" av Alberto Viloldo (s.233):

De eldre hos inkaene, hopiene og mayaene sitter i meditasjon og visualiserer den verdenen de ønsker at deres barnebarn skal arve - en verden der elvene og luften er rene, der det er mat nok til alle og folk lever i fred med hverandre. De reiser langs den kollektive tidslinjen for å finne en mer harmonisk fremtid

Hvorfor Ofela er Don Miguel Ruiz`s bøker anti-holisme? Mikes kurs er omfattende og går over lengre tid, og sammenlignet med andre utdanninger innen NLP så er det ikke dyrt. Å gå på kurs hos en sjaman i Norge koster vel også penger. I følge din logikk så er vel andres kurs også pengegriskhet. Jeg vil anta at gjennomsnittlig timepris er lavere hos Mike enn hos mange andre.

En sjaman trenger ingen tromme, bevissthetstrancendens kan induseres vha. mange ulike teknikker.

"Jordugla2":

En sjaman trenger ingen tromme, bevissthetstrancendens kan induseres vha. mange ulike teknikker.

Skjæringspunktet mellom tradisjon og nytenking innan sjamanisme er umåteleg interessant.(minus NLP)

Er det sjamanisme fordi ein gjer "sjamanistiske ting" eller fordi det fører fram??

.

O skriver:

Det jeg vet er at NLP handler om teknikker som skal få oss til å forstå egen og andres kommunikasjon bedre. Er det noe jeg har misforstått?

Nå må jeg si at jeg ikke vet så mye om NLP, og mitt første innlegg var ment å hevise til Mikes hjemmesida da jeg syntes denne siden ga meg mye mht. å forstå verden i dag. At jeg plasserte innlegget under sjamanisme og samfunn var fordi Mike skriver om samfunnet, og bla. har innsikt i sjamanisme som han skriver om i boka han har gitt ut. Jeg mener det er viktig for en sjaman å ha kunnskaper om samfunnet. Jeg har ikke noe målsetting om å markedsføre NLP. Hvis NLP handler om å forstå egen og andres kommunikasjon bedre så vil jeg si at det også er viktig innen sjamanisme. Oppøving av teknikker, ferdigheter og erfaringer innen sjamanisme skal styrke ens indre øye og ører slik at en forstår og mottar mer informasjon intuitivt og bedrer egen kommunikasjon.

Når det gjelder åndsnivå så mener jeg at en person som har et holistisk verdensbilde av erfaring er mer opplyst, og derav er på et høyere åndsnivå, uten at dette mennesket derav er noe mer verdt enn andre. Men ei som har et holistisk eksistenssyn kan innta "fast føde" i større grad enn bare å "drikke melk". Når det gjelder at jeg skulle være av den oppfatning at jeg er på et høyere åndsnivå så har det ikke noe med saken å gjøre.

Ailo skiver i boka "Sjamansonen" om at ikke alle sjamantradisjoner rundt omkring i verden bruker tromme. I Australia bruker aboriginerne et blåseinstrument hvis navn jeg ikke kommer på. Ellers er det mange andre teknikker som stille sjamanisme som Ailo skriver om. Inntak av plantemedisin mm. Visualisering er sjamanteknikk, bønn, healing og dans.
Så en trenger ikke være A4, men litt kreativ craziness, og oppsnuddhet kan skape grobunn for mange fremtidige frukter. Åndsnivå er kanskje en illusjon; når alt kommer til alt så vel sannheten inni alle oss, og i den grad jeg skulle tro at jeg var på et høyere åndsnivå så ville jeg ønsket egodøden velkommen. Ikke at egoet skal dø, men at det blir gjennomlyst som min sjamanlærer sa til meg en gang. Når alt kommer til alt så er vi alle ett. Og i mellomtiden så er vi deltakere i et slag teater.

Jordugla skrev;

Her er det mange som avslører sine åndsnivåer.

Må dessverre si meg enig i dette...  Blir nesten flau på sonens vegne...
Dette er jo ren mobbing på person.
Er dere missunnelige for at han kan leve av det...?

NLP er et fantastiskt verktøy! En særdeles sund mosjon for psyket! Å velge de rette tilstander og tanker.
Studer teknikkene nøyere før dere uttaler dere....
Det har veldig mye til felles med "Loven om attraksjon", tankens kraft m.m. Og Sjamanisme kombinert med NLP er dynamitt!
Det var NLP som fikk meg å åpne øynene... når Anthony Robbins kom ut med boken; " "Din grenseløse styrke" for 20 år siden.
Mike tilnærmer seg metoden på et mer åndelig, holistisk ståsted.

Alle er jo født med en kritiker og den skal vel egentlig også brukes....når en kjenner at det er nødvendig. Jeg synes det er flott å våge å tale kritikerens sak også! Det behøver ikke være så skummelt og farlig og nødvendigvis bli dømt som dømmende. Og kanskje særlig ikke bli sammenlignet opp mot hvilket åndelig nivå man er på? Litt kritisk er det bra å være. Og alle har vi jo noen svin på skogen....eller har hatt

Er jo enig i at det beste hadde vært om denne NLPmannen fikk tale for seg selv, og at det ikke er så fint å snakke om folk som ikke er til stede......men nå ligger han nå ute i de offentlige rom da, der han henvender seg til det offentlige som tydligvis trenger dette, litt vel kostbare og intrikate systemet, for å reddes fra seg selv. Da er det naturlig at der kommer respons tilbake. Og det er sunt med mange vinklinger. Jeg slenger på noen til.

I mine øyne har ikke NLP, fra det lille jeg kjenner til, så mye med sjamanisme å gjøre. Har et par venner som er frelst på systemet, men det kjennes ikke som min greie. Jeg opplever ikke at det passe inn mot min måte å stå i det sjamanistiske på. Skulle jeg åpnet for det ville sjamanismen blitt borte. Og ettersom den levemåten kjennes bedre for meg så dropper jeg det. Jeg har aldri hatt sansen for å styre ting gjennom det mentale, ikke heller laste ned trossystemer, slik jeg hører om for tiden. Vi er da ikke datamaskiner......systemer! Hjernen er riktignok et system....men vi består av så mye mer slik jeg ser det. Men for all del, litt mental helse er nok bra! Og jeg vet at der ikke nødvendigvis er systemene selv som det er noe galt med....det er hvordan man bruker dem....hver og en. Slik er det jo med alt, også sjamanismen. Eller er det egentlig slik med sjamanismen?? For handler ikke den mer om å la seg opplyses av det Gudommelige system, et system som også ligger nedfelt i naturen? Et slikt system kan menneskehjernen aldri få kontroll over, da dreper det seg selv og det levende vil jeg påstå. Så fort det evnt ville tro at det hadde kontrollen, så ville den være noe annet....heldigvis! Jeg ønsker jeg meg bort fra systemer og inn i mer frihet, dans og lek, inn der det Gudommelige systemet levende kan vise vei akkurat her og nå.....for så igjen å vise meg noe annet i neste her og nå. Det tror jeg gjøres aller best gjennom å lytte, være våken og levende selv. Det gir en deilig, fri uvisshet som gir rom for levende liv med overaskelser. Hvem vil ikke ha overraskelser liksom

Ofela...du er en fin inspirator for meg...frisk opprørsk ungdomskraft med hue på rett plass. Utrolig hvilken kunnskap du sitter inne med, hvilken frihet du gir deg selv og hvor sterk du er i ditt! Godt med litt fandenivoldskhet Bullshit time is over hører jeg ofte om dagen.

(Sjekk The NoNonsense Caretaker i astrologien, hvis det er av interesse. The No Nonsense Caretaker er et nyere fenomen innenfor astrologien som omhandler Eskimo Gudinnen Sedna. Fin mytologi og veldig spennende astrologi som handler om den nye tiden vi går inn i. Jeg lurer på om ikke det rett og slett handler om å bruke kritikeren på rett plass...ute skam, uten skyld )

En ting har Mike med sine skriverier hvertfall oppnådd her inne på sonen, og det er engasjerte diskusjoner  kanskje kan vi alle lære noe av hverandre uten å la oss styre av frykten. Ellers så må jeg si at selv om jeg legger godsida til klarer jeg ikke å se at sjamanismen blir borte om man lærer seg NLP, tvert imot så kan den fint gå hånd i hånd. På samme måte som den kan gå hånd i hånd både med Silvametoden og andre måter å arbeide med bevisstheten vår på. Livet er like berikende fullt av "overraskelser" og spontane opplevelser uansett

Ved å bruke NLP teknikker kan en rydde opp i eventuelle traumer, begrensende holdninger og tanker slik at livet faktisk blir rikere og enda bedre å leve. Det er i stor grad det det handler om....har jeg erfart. Men det er kanskje også slik som min NLP lærer stadig understreket...at noen kanskje har behov for å leve med "klumpfoten" sin..og da skal man naturligvis respektere det.

Lurer på hva Mike hadde sagt om denne debatten......

Ja si det jeg tenker God reklame 
klem bast

"Jordugla2":

Å drømme verden til liv er en sjamanteknikk. Sitat fra boka "Sjelehenting" av Alberto Viloldo (s.233):

De eldre hos inkaene, hopiene og mayaene sitter i meditasjon og visualiserer den verdenen de ønsker at deres barnebarn skal arve - en verden der elvene og luften er rene, der det er mat nok til alle og folk lever i fred med hverandre. De reiser langs den kollektive tidslinjen for å finne en mer harmonisk fremtid

Unnskyld misforståelsen, men jeg er ingen boklærd og det priser jeg meg lykkelig for. Visualisering kan være effektivt, men man kan ikke bare sitte der og vente på at alt man ønsker seg skal komme av seg selv. En numerolog tolket fødselsdatoen min en gang og sa bla. dette: ”-Du prøver å opplyse mennesker. Du engasjerer deg i miljøvernssaker. Men alt du gjør er unødvendig. Forandringer skal komme og menneskene vil våkne opp av seg selv. Nå nærmer det seg 2012. Du bidrar til forandring i menneskesinnet bare ved å være den du er og sende dine høye ”vibrasjoner” ut i verden. Det er derfor du er her.” Hvordan kan man få seg til å si noe sånt?! Tenk om alle new-age interesserte forente seg, ble aktive i politikken og kjempet for et mer rettferdig samfunn?? Da hadde vi kanskje kunnet snakke om the age og aquarius etter hvert. Men så langt blir vi altså handlingslammet. Vi blir sittende hjemme og meditere på at noen andre skal komme og ordne opp. Det eneste problemet er at disse andre ikke finnes. De er oss..

"Jordugla2":
Hvorfor Ofela er Don Miguel Ruiz`s bøker anti-holisme? Mikes kurs er omfattende og går over lengre tid, og sammenlignet med andre utdanninger innen NLP så er det ikke dyrt. Å gå på kurs hos en sjaman i Norge koster vel også penger. I følge din logikk så er vel andres kurs også pengegriskhet. Jeg vil anta at gjennomsnittlig timepris er lavere hos Mike enn hos mange andre.

Jeg mener ikke at alle alternative kursholdere er pengegriske og det passer heller ikke inn i min logikk. Av Don Miguel Ruiz har jeg kun lest de første kapitlene i boka med den ambisiøse tittelen ”Kunnskapens Stemme”, så jeg har derfor ikke uttalt meg generelt om bøkene hans. Det jeg reagerte på er at han mener at man bør kvitte seg med all medfølelse for andre, for ellers vil man ikke bli personlig lykkelig. Et slikt livssyn er egoistisk og tjener ikke helheten i det hele tatt. Anti-holisme, med andre ord.

Enig i mye av det du skriver Ofela! Skal bare nyansere dette:

Det jeg reagerte på er at han mener at man bør kvitte seg med all medfølelse for andre, for ellers vil man ikke bli personlig lykkelig. Et slikt livssyn er egoistisk og tjener ikke helheten i det hele tatt. Anti-holisme, med andre ord.

Her vil jeg nyansere begrepet medfølelse. Medfølelse er bra, men hvis en føler for mye med en som lider så kan det være uheldig. En lege som ikke er profesjonell nok, men tar innover seg pasientenes lidelser vil bli utslitt. Derfor bør en lege være empatisk. Det finnes ulike definisjoner på empati. Her er en med eksempler:

Empati er en prosess med en emosjonell og en intellektuell side. Balansen og vekselsvirkningen mellom det emosjonelle og det intellektuelle, mellom opplevelse og observasjon, er vesentlig for forståelse av den andre. Empatiens emosjonelle side representerer åpningen mot den andre, og bringer oss nær som deltaker. Egne følelser og opplevelser bidrar i empatien, men viktigere enn parallelle erfaringer er vår generelle oppmerksomhet og følsomhet overfor den andres budskap. Man må åpne opp for den emosjonelle resonansen av egne følelser, fantasier og assosiasjoner som møte med den andre kan skape i en, og evnen til å forestille seg den andres situasjon er sentral for å forstå det genuine og unike ved den enkeltes erfaring. Dette krever en åpenhet både mot en selv og mot den andre, og en evne til bevisst å reflektere over egne følelser og erfaringer.

Empatiens intellektuelle side innebærer refleksjon, bearbeiding og overveielsen over det emosjonelle budskapet. Å forholde seg profesjonelt til pasienter krever både følelsesmessig nærhet og distanse. Empatiens intellektuelle side er en hjelp til å tre et skritt tilbake fra situasjonen, og dermed opprettholde tilstrekkelig avstand for å ivareta handlingsrom og egen integritet i situasjonen. I lege-pasient-relasjonen er også legens medisinske fagkunnskap og kliniske erfaring relevant som en del av grunnlaget for empatien. Kunnskap om og erfaring med sykdomsmanifestasjoner og opplevelser av sykdom, kan hjelpe legen til å forsøke å sette seg inn i pasientens situasjon. Legen kan bruke sin generelle kunnskap i møte med den enkelte pasient. Leger vet noe om hvordan det oppleves å leve med kronisk hjertesykdom, men for å forstå den enkelte pasient må legen også vende oppmerksomheten og nysgjerrigheten mot pasients emosjonelle erfaring.

Empati fordrer på denne måten en distinkt opprettholdelse av skillet mellom meg selv og den andre. Man blir ikke ett i prosessen, men bevarer sin integritet som en selvstendig person atskilt fra den andre. Denne distinksjonen er viktig, og en vesentlig forutsetning for det som utgjør profesjonelle relasjoner.

Slik empati her er fremstilt, er de intellektuelle og emosjonelle delene av empatien like viktige. En påstand om at legen kan komme i skade for å vise ”for mye empati”, baserer seg gjerne på en for sterk betoning av empatiens emosjonelle komponent, og ikke på balansen og vekselvirkningen mellom denne og det intellektuelle. Empati er derfor ikke noe rent følelsesmessig og subjektivt som ytrer seg som sterkt emosjonelt betont atferd, men en prosess i møte mellom to personer. Empati er en form for relasjonell kunnskap, som ikke først og fremst manifesterer seg med omtanke eller tilfredsstillelse av andres behov eller krav, men med deltakelse

kilde:http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=324642

Ut ifra boka "De fire leveregler" av Ruiz så er det nettopp empati som Ruiz vektlegger, og jeg forstår at noen kan misforstå hans budskap, og leveregler og oppfatte de som "kjølige". Men det er denne profesjonelle holdningen som Ruiz står for.

ja det er vel noe med det, når man skal være en behandler skal man bry seg om sine klienter/pasienter 
men man bør ikke synes synd på dem,for da kan man ikke jobbe proffisjoneldt, når de går ut av døra må man gå videre uten å tenke på det menneske å deres sykdommer/lidelser.

dette kom av seg selv den gangen jeg begynte som healer, jeg måtte klype meg selv i armen å tenke hva er galt med deg, som kan slå av en bryter på den måten er du følelsesløs, bryr du deg ikke om hvor vondt dine medmennesker har det ?

men her var det energiene som bestemte denne knappen skulle jeg ha, for når behandlingen er ferdig har de fått det de skal trenger der å da, min fulle oppmerksomhet å etter det tar energien å fortsetter behandlingen, å i dag ser jeg det som det riktige for meg, ellers kunne jeg ikke leve som mor å ha med familien å meg selv å gjøre.

det har ikke noe med å ikke ha empati å bry seg, det har med at vi selv skal også ha et liv !
samtidig som klientene blir ikke bedre av at vi bekymrer oss for dem i ettertid, en healer burde ha full tiltro til krafta.så her er vi priviligert som behandlere.

det handler vel om å være tilstede når det trenges, jeg vet ikke om det var noe i dette han mendte når han skriver at man bør kvitte seg med all medfølelse for andre, for ellers vil man ikke bli persjonelig lykkelig ?                                                                            ( bare noen tanker)
klem bast.

Alt som gir meg quik fix følelse og følelsen av hastverk, gjør meg i grunn skeptisk. Jeg leste det som sto opp bevissthetsrevolusjonen i linken og fikk disse følelsene. Jeg tror på å våkne opp fra "døsen" og ikke svelge alt som blir servert oss automatisk, men jeg tror det er noe som en kan velge selv og at et kurs fra eller til ikke nødvendigvis er så viktig. Den som søker vil få bekreftelser rundt om kring og inspirasjon og aha opplevelser og det kan man sikkert  få på et kurs som på noe annet sted, men jeg tror at for at folk skal betale i dyre dommer (skumlest igjennom tråden og sett snakk om en del penger), så må det føles som viktig og ta nettopp dette kurset.

Jeg ble egentlig stressa av å lese det, som om siste bussen var på vei ut av holdeplassen og jeg må løpe for å ta den igjen. Hvis jeg skulle hoppe på, ville det være en fryktmotivert handling...man tenker ikke så godt når man er redd, man har lettere for å gjøre dårlige valg. Hvorfor ønsker fyren som skrev det der å sette oss i en situasjon med dårlig dømmekraft? Kanskje fordi han vet innerst inne at det ikke er dødsens viktig å ta kurset hans ..

Jeg har tatt noen kurs og de har vært inspirerende, men ingenting kan forandres på to dager eller en helg, ting tar tid. Etter en stund føler man får å ta et nytt kurs, når ting begynner å dale tilbake i gamle tralter....Jeg tror problemet er at det er lett å starte, men ikke så lett å fullføre. Om et todagers kurs lover meg en helt ny tilværelse etterpå, så tror jeg ikke lenger på det. Jeg vet at de dyptsittende tingene aldri i verden kan bearbeides og komme på plass på to dager. Ting trenger å integreres i et passende tempo for hver enkelt.....

Enig med deg Sommersky, ting trenger å integreres ...og det må ta litt tid  langsomt trer endringene fram og du undrer deg over å oppdage at noe i deg er forandret. Et todagers kurs kan ikke gi deg et nytt liv.., men det kan gi deg støtet til å gå i gang med å skape det livet man ønsker. Gode teknikker kan læres på to dager., men endringen kommer først når man tar teknikkene i bruk.

Dessverre er det slik at nyttige og gode kurs koster penger (og det gjør også "unyttige" og "dårlige" kurs). Det vil være opp til hver enkelte å definere hva som er nyttig/ unyttig eller bra/ dårlig. Alt koster penger uansett, det koster faktisk penger å ta utdanning og..i form av studielån, tapte pensjonspoeng...osv. osv. Har man først bekostet å tatt en utdanning, - hva det enn måtte være - er det vel rimelig å kunne ta betaling for å holde kurs for å motivere andre til ny kunnskap? Det er jo jobben ens, og noe man skal leve av.

Tror alle finner sin egen vei 

Bast skriver:

det handler vel om å være tilstede når det trenges, jeg vet ikke om det var noe i dette han mendte når han skriver at man bør kvitte seg med all medfølelse for andre, for ellers vil man ikke bli persjonelig lykkelig ?                                                                            ( bare noen tanker)

Nå vet jeg ikke om Ruiz har skrevet om at en ikke bør ha medfølelse, jeg tror heller det er en misforståelse av hans budskap.

I dag kom jeg som 2. bil etter en ulykke. Jeg så bilen kjøre ut til høyre, og krasjet inn i en telefonstolpe. Dette hendte mellom Aurskog og Lierfoss i Aurskog-Høland. Jeg stoppet opp, og sprang bort mot bilen. Ei dame var allerede kommet til stede, og ropte til meg mens jeg sprang mot henne og ulykkesbilen. "Ring ambulanse", ropte hun til meg! Jeg stoppet, bråsnudde, og sprang tilbake til bilen min, og ringte ambulanse, for mobilen min var i bilen. Personen på 113 spurte om navnet mitt, og skadeomfang. Jeg sa navnet mitt, og at jeg måtte løpe bort til ulykkesstedet, for å observere skader. Damen som kom først til ulykkesstedet jobber innenfor helsevesenet, og ba om å få mobiltelefonen min da jeg kom frem. Jeg ga henne den, og hun ga opplysninger om den forulykkedes skader. Den ulykkesskadde pustet, og var ved bevissthet, men var i litt sjokk. Bil nr. 3 var kommet, og vedkommede tok seg av trafikken. Hun ba meg ringe politiet også; noe jeg gjorde. Etter dette kom en anestesisykepleier til oss, og gjorde sine undersøkelser, og det ble ringt og rekvirert helikopter. En brannbil kom først, deretter politiet, og luftambulansen, og til sist ambulansebil. Pasienten var ved bevissthet, og hadde hodeskade, og hun ble sendt med ambulansebilen. Det jeg gjorde var å prøve å være rolig; jeg holdt venstrehanda mi over hodet hennes intuitivt. Siden hun ble sendt med ambulansen virker det som alt kommer til å gå bra uten at jeg har kjennskap til vurderingene som ble gjort av ambulansepersonellet.

Nå sitter jeg noen få timer etterpå, og tenker på dette. Jeg var på vei tilbake til der jeg bor fra Lillestrøm. Tidligere i dag, da jeg kjørte til Lillestrøm kjørte jeg etter en mindre lastebil, og denne bilen kjørte litt utenfor asfalten i en sving, og fikk problemer da bilen var utenfor asfalten i løsgrus. Bilen kunne kjørt utenfor veien, og denne episoden var for meg i ettertid en forberedelse, for meg til det som skjedde på tilbaketuren fra Lillestrøm. Jeg tror på det at en ikke får større utfordringer enn det en er i stand til å håndtere. Jeg tenker at jeg klarte å håndtere situasjonen bra; jeg reagerte, og fikk ringt ambulanse. Deretter bidro jeg på ulykkesstedet så godt jeg kunne. Men min tilstand var mer empatisk; i den forstand at jeg beholdt roen, tenkte underveis, hadde medfølelse til en viss grad, for å roe den forulykkede, og nå i etterpå håper jeg alt går bra.  :I

"Jordugla2":

Nå vet jeg ikke om Ruiz har skrevet om at en ikke bør ha medfølelse, jeg tror heller det er en misforståelse av hans budskap.

Jeg tror nok ikke jeg har misforstått noe som helst, selv om Don Miguel nok ordlegger seg mer dannet enn meg, men det er betryggende at du ikke har tatt til deg den delen av "budskapet" med tanke på hvilke situasjoner du kommer opp i. For øyeblikket har jeg desverre ikke "Kunnskapens Stemme" for hånden, men når jeg kommer hjem fra ferie kan det tenkes at jeg vil sitere den. Sansynligvis får jeg ikke tid, da jeg vil være travelt opptatt med å pakke og forberede reisen til mitt nye liv i Kautokeino .

"Ofela":
Vi blir sittende hjemme og meditere på at noen andre skal komme og ordne opp. Det eneste problemet er at disse andre ikke finnes. De er oss..

Måtte bare dra ut denne setningen - ikke for at det har noe med denne saken å gjøre, men fordi det er en flott leveregel.
Fabelaktig! 

Jeg har ikke giddet å sette meg noe særlig inn i denne debatten. Men det forundrer meg at noen kritiserer så hardt at noen tar penger for kurs og kan leve av det - nå som vi sitter her å skriver på Ailo Gaups side.... 

Det er en vis etikk på hvor mye en skal ta for åndelig arbeid.

Sjamaner i Tuva som er fattige og har ikke råd til å kjøpe seg potet en gang har ikke lov å ta mye betalt.

Jeg har vært vitne til en situasjon.
Vi har sittet med tvilling sjamanen og pratet ,mens vi drakk teen hans.
Så plutselig stormet inn en dame med tusenlapper i hånda.
Hun sa: " Her er de pengene jeg vil ,at de skal ta BASHKI(lærer),dere har hjulpet meg veldig".
Sjamanen tok rolig pengene hennes ,telte dem og ga halvparten av hele beløpet tilbake til henne.

Etter ,at hun har gått har jeg lurt på hvorfor tok han ikke hele beløpet ,"hun syntes vel ,at du har fortjent det og du trenger jo penger ,det ser ikke ut som om du har dem."

Sjamanen løftet peke fingeren opp og sa: " sjamaner har ikke lov å ta alt for mye ,det er ånder forteller på hvor mye du kan ta, jeg har blitt tilbudt mye penger,jeg kunne hatt bil og min egen jurt nå. "

Jeg har merket ,at sjamaner tar betaling ut i fra betalerens økonomisk stand.
Bortsett fra de tradisjonele ritualer som bærer tradisjons preg. Da har de faste tariffer som er ikke så høye heller.

Da har jeg en spørsmål til MC ,hvem som sier til ham om hvor mye han skal ta betalt ?
Ånder?
Eller hans egobehov ?

Det ble litt uklart hva jeg mente i innlegget jeg skrev her på denne tråden. Det var måten han selger kurset på som plaget meg, ikke om han tok penger for det eller ei. Bare ville poengtere det.

Enig med deg Sommersky, jeg synes også dette er hovedprinsippet i saken her. Når der legges ut en sum for et kurs så er det allikevel ens eget frie valg som avgjør om man vil eller ikke vil betale for opplegget. Når det spilles på, muligens underliggende reflekser av utilstrekkelighet i oss som mennesker, så er det grunn til å si i fra...når man opplever det slik. Jeg er veldig glad for at flere enn meg selv reagere og sier fra om slikt.

Jeg synes denne måten Dimi forklarer er veldig fin. Her er det hele et samspill mellom alle involverte.....både sjamanen og klienten OG åndene. Kanskje er det ens litt høyere/klarere samvittighet som kan si noe om det?

Ailo Gaup kan i mine øyne ikke sidestilles med disse som kjører dyre kurs og spiller på "skjulte" mekanismer for å få elever. Hans opplegg er proppfult av insikt, praksis og visdom som går fra morgen til natt.....i 5 hele dager. Opplegget koster 3.500 pr gang. Ikke noe å si på den prisen!! Og ellers så har han gitt alle og enhver her inne som vil muligheten til å dele sjamanistisk interesse gjennom dette forumet....og det gjør han gratis. Han er i mine øyne en virkelig ekte sjaman av vår tid, og et ekte medmenneske. Han er hele tiden åpen for de beste løsninger, søker ikke å gi andre svarene, har et oppriktig godt ønske om å være til for andre....og en hel del til.

til Ailo

Jordugla2 startet denne tråden med følgende sitat:

Her er link til ei hjemmeside som gir viktig informasjon til den som søker å forstå verden i dag. Jeg har lært mye her

Jeg er enig med Jordugla2 i at hjemmesiden gir viktig informasjon, for å forstå verden i dag. Mike tar opp den form for fragmentering som vi ser i samfunnet i dag. Fragmentering skaper isolert mennesker gjennom at de blir villedet gjennom markedskreftenes spill. Mike bruker i sin argumentasjon flere perspektiver som utgangspunkt; det er noe som viser hans holistiske anskuelse, og ikke en sekterisk, navlebeskuende, narsissistisk, og pengegrisk fremhoggende kommunikasjon. Mike egner å belyse den omfattende forskningen omkring nær døden opplevelser - knytter dette til Hunasjamanisme, vitenskapelig tankegang av i dag (de hjernevaskede industiens løpere (mitt utsagn!) ), og viser sin skapsis til gjeldende religiøse og vitenskapelige forklaringsmodeller rundt menneskesinnet og tilværelsen. Dette burde være fokus, eller det jeg ønsket å ta opp. Så fortsett bare å fokuser på andre ting de som måtte ønske - valget er ditt, og ikke mitt! 

Inger Lise skrev i sitt første innlegg i denne tråden:

Motivene hans kan nok diskuteres, ja..
På en annen nettside jeg er på, reklamerer han for kursene sine i hvert eneste innlegg han skriver...alt for å "opplyse og frelse" oss stakkars uvitende, selvsagt... 

Jeg ville satt pris på at innleggene har en saklig substans, og ikke bare har som intensjon å mistenkliggjøre, svartmale, og sette andre i et dårlig lys. En burde først la være å baktale andre, da jeg er enig i Don Miguel Ruiz`s uttalelse i boka "De fire leveregler", om at en ikke bør sladre om alle. I den grad en kommer med saklige argumenter så er det bedre, tenker jeg. Slik kommer jeg til å fortsette å gjennomgå uttalelser inntil tråden blir slettet av en eller annen grunn.