Det er ikke lett å sette fokus på kommunikasjon når det ikke er språk eller syn som kan gi oss tegnene, dette har jeg og noen kollegaer fått øve oss på i dag.
Så det første som ble gjort var at vi fikk ørepropper i ørene, og blendere forann øynene våre, så gikk vi sammen to og to, en som skulle være personal og en som bruker.
Jeg var personal først, jeg matet forsiktig, og snakket slik jeg pleier, noe som var helt uvesentlig, for han kunne jo ikke høre meg, i hvertfall følte jeg nmeg bedre
Så gikk vi ut, der vi skulle geleide bruker rundt på uteplassen, "min"bruker er stor og sterk, så hvis han ikke ville gå, så hadde jeg bare å vente til han ville.
Vi gikk opp trappene, og ned igjen gjør han som om han skal falle, det var gjort med vilje, men mitt hjerte hang formelig ut halsen på meg..
Så byttet vi, og det hele var utrolig for jeg måtte bruke andre sanser, jeg så ikke eller hørte noe.
Det å kjenne gresset under beina og så komme på grus var ubehagelig.
Når mennesker gikk forbi meg trakk jeg meg vekk, for det kunne være noen jeg ikke stolte på, jeg visste ikke hva som var der.
Etter enda litt tid så tenkte jeg at jeg måtte begynne å "se" hva som var rundt meg. Jeg greide det ganske bra, og fant tilslutt inngangsdøren uten nevneverdig hjelp, men etterpå var jeg helt pompet, jeg har altså brukt sanser som sikkert ikke har vært brukt på evigheter.
Kanskje har de cært glemte i alle disse år jeg har levd??
