Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg leste i et blad om en visualisering, man kunne gjøre for å få kontakt med sitt indre barn. Kort fortalt går det ut på, at man skal forestille seg at man møter barnet ute i naturen. Så skal man overøse barnet med kjærlighet, til man smelter sammen.

Det virket som en fin visualisering, og en grei sak å gjøre, tenkte jeg. Men det barnet som ventet på meg ute i naturen, satt på en stein med ryggen til meg. Jeg prøvde etter beste evne å la det strømme med kjærlighet i fra meg, men det var liksom ikke noe fres over det. Det var temmelig dødt, og det overrasket meg litt.

Det som videre skjedde var at jeg så en stor lysende trekant, som la seg over barnet, slik at barnet forsvant og ble usynlig. Trekanten ble skapt om til en pyramide, som igjen ble skapt om til et fjell.

Så der ble jeg stående utfor, utestengt fra å ha kontakt med det indre barnet. Det var en merkelig og litt overraskende opplevelse.

oi...det indre barnet som gjemmer seg og beskytter seg...jeg lærte en gang en fin meditasjon: prøve å gå inn i hjertet som en liten trapp der du åpner døren og kjenner på det myke punktet bakerst i hjertet, gå så nedover trappene i hjertet, tenn lys i hvert trinn..til du kommer ned til et stort rom. Der er det en dør. Den kan du åpne. Der inner finner du ditt indre barn. Send masse lys til det og se hvordan det står til med det. Spør hva det trenger for å føle seg elsket, spør hva det trenger av deg for at det kan føle at det blir ivaretatt. Kanskje trenger det et kraftdyr, kanskje trenger det spesielle følelser fra deg. Send det all kjærlighet, som om det er ditt eget barn. Forestill deg at det blir holdt på fanget og healet og sett, at det føler seg ønsket og ivaretatt.  Så kan du se at det er i hjertet ditt og at det har sitt eget rom i hjertet ditt fylt med alt det ønsker seg. Så kan du gå opp trappen igjen i hjertet ditt, la lyset stå på, men lukk døren inn til det rommet forsiktig...kanskje du treffer den lille jenten der????

Lykke til!

Takk, jeg får prøve det.

Minner meg om mitt eget fientlige indre barn..
Jeg var på en reise i kroppen, ville finne ut av en blokkering i armen. Der finner jeg er skikkelig svær gammeldags steinborg, og en liten jentejeg som har forskanset seg bak. Jeg nærmer meg forsiktig, men jammen plukker jenta opp digre steiner og kaster på meg. Jeg prøver å blidgjøre og godsnakke med henne på all slags vis, men hun bare fortsetter å bombaredere meg med de svære steinene. Lite mulighet til å ta på fanget, holde rundt og vise kjærlighet altså...

"WhiteOwl":

Lite mulighet til å ta på fanget, holde rundt og vise kjærlighet altså...

Ja, sant. Da blir det ikke så enkelt.

aksepter det indre barnet akkurat som det er. Om det sloss, om det er redd. Bare akseptere det og gi det kjærlighet.
Det er helt perfekt som det er. klem