Dette jeg nå skal dele med dere her er igrunnen litt av privat karakter, men det er jo det meste vi deler her inne. Det være seg healing, reiser og dikt...
I den senere tid har jeg vært ganske syk. Jeg har siden jeg var 5 år slitt med noen kroniske sykdommer, men dette var noe helt annet. For et par måneder siden fikk jeg nyresvikt og når jeg var nesten på bena igjen av det så fikk jeg lungebetennelse. (lungebetennelse får jeg stort sett hver gang jeg er forkjølet på denne årstiden). Midt i dette så trengte en veldig nær slektning hjelp fra meg og jeg "avbrøt" sykdommen og dro først på en healing reise, så to turer til Oslo og møtte min slektning. Vel hjemme igjen så fortsatte jeg å være syk.
For første gang i mitt liv opplevde jeg å klappe mentalt helt sammen i forhold til det å være syk. Det var store tårer som kom når jeg fikk lungebetennelse i år og jeg gråt i min kjæres armer. Det var en sår og vanskelig gråt, en gråt som skulle ut. I den gråten kom all min sorg og elendighet og min elskede han bare holdt meg og strøk meg over håret. Gråten den stilnet og forsiktig strøk min elskede meg over håret. Han var der og hentet meg tilbake. (når jeg nå skriver dette så begynner plutselig Halvdan Sivertsens vise "kjærlighetsvisa" å spille i radioen).
Min elskede hentet meg tilbake, men ikke tilbake til den jeg var. Når jeg nesten var på beina igjen, så ringte jeg til en god venninne, en god veileder og læremester. Grunnen til at jeg ringte var at jeg ville be litt om hjelp. Min kjære veileder ga meg en oppgave. Hun hadde lest diktene jeg hadde skrevet om min kjære slektning og hun sa til meg at diktet "en ny vår" godt kunne handle om meg. Hun ba meg legge meg på sofaen og ikke gjøre noe. Hun sa:"Hva er det du ønsker vi kan gjøre for deg? Hva ønsker du Rita?"
Jeg fikk beskjed om å ligge der på sofaen å se på den "vaskebøtta" jeg hadde fylt med såpevann og fille - jeg skulle ikke gjøre noe annet.
Så lå jeg der da - på sofaen og tenkte; "ja hva ønsker jeg?" Vaskebøtta stod der. Jeg så på bøtta, tenkte og tenkte. Alt i meg ville gå til vaskebøtta, men min kjære venns røst klinget i ørene. "Hva ønske du Rita vi ska gjør for dæ?" Jeg var sliten-jeg ønsket at noen skulle komme å fortelle meg hva jeg skulle gjøre (akkurat som det ville ha hjulpet noe - må jo finne det ut til slutt selv). Jeg lå en god stund på sofaen og tenkte og grublet, men jeg må innrømme at jeg brukte innholdet - kluten og vannet. Men selv om at jeg tørket støv og vasket mitt hjem så klinget ordene i mitt indre.
En god og nær venninne kom på besøk i forrige uke - hun så like kjørt ut som meg. Jeg ba henne bli med meg på en sermoni som jeg hadde tenkt å avholde rett borti gata her ( det var noen km sør for der jeg bor). Sermonien var at vi skulle sende all vår sorg opp og bort. Hun ville gjerne bli med og vi tok med oss et måltid mat hver, trommen min var med og stearinlys var med.
På veien bort møtte vi all verdens motstand. Ett stykke på veien var tung å gå. Jeg vet at det har skjedd noe der, men dette var tjukt som graut og inneholdt noe mer. Noe rev og slet i armen min som holdt tromma og jeg kjente redselen rive og slite i hele meg. Vi leide hverandre som "tuppen og lillemor" og var enige om at vi ikke måtte stoppe - vi måtte ha fokus på hva vi skulle gjøre. Heldigvis havnet jeg ikke inn i noen delpersonlighet som ville forhandlet med meg. Delpersonligheten ville sagt at jeg ikke skulle gjennomføre dette - vi gikk rett på samme hva vi støtte på. Vi støtte på vår frykt, men vi gikk på.
Vi hadde en vakker sermoni, en sermoni hvor sorgen som var der akkurat da, skulle slippes. Min sorg som kom var all sorg som ble forløst når all heksebrenning i dette landet fant sted. Sermonien fortsatte og vi trommet, vi sang og vi ga måltidene til vannets ånd.
Min elskede hadde hentet meg tilbake - men ikke til det jeg var. Han hadde hentet meg tilbake til det jeg ble. Ordene til min venn og veileder klinger enda i mitt indre. Tja, hva trenger jeg. Nyrene sviktet og lungene sviktet. Jeg trenger renselse og luft. I den senere tid har jeg vært litt flink - jeg begynte å ringe til alle mine klienter som jeg hadde i forrige uke og denne uken og sa at jeg var syk og trengte tid til å komme meg. Jeg ringte en venninne som ville komme hit på besøk med barna i høstferien og fortalte at jeg ikke var i form og ikke orket besøk (det er første eller andre gang jeg gjør). Jeg må innrømme at jeg fikk litt kjeft av både henne og kjæresten fordi jeg ikke gjorde dette oftere.
I dag ringte jeg til noen som jeg hadde lovet hjelp (servere i et selskap) og sa at jeg desverre ikke kunne hjelpe akkurat nå - jeg trengte å komme meg.
Så jeg har begynt - men jeg vet enda ikke hva jeg ønsker av...
(akkurat nå synger Halvdan Sivertsen "bli me mæ dit". Ja jeg blir med dit).
RITA
så mjuk å god er han. som deg.
