Av og til skjer det at jeg havner spontant på en indre reise.
Dette skjedde en gang jeg skulle sove. Ikke lenge etter at jeg hadde lukket øynene, ble jeg sugd inn i mørket, og deretter slynget ut rett over ei elv.
Dette kom så brått, at jeg hadde et svare strev med å holde meg på vingene. Det føltes som om jeg hadde vinger, og at jeg
bokstavelig talt fløy over elven, så klart virket reisen.
Man kan ikke akkurat påstå at jeg hadde sterke ørnevinger, eller grasiøse svanevinger, og fløy hurtig og elegant over elven.
Selve flygingen min var temmelig klønete utført, der jeg fløy i lav høyde over elven. Det gikk i rykk og napp, og jeg holdt flere ganger på å ramle ned i elven.
Tilslutt sneiet jeg bort i vannoverflata, slik at det bremset flygingen så kraftig, at reisen ble brått avsluttet.
Det samme skjedde flere ganger over noen uker. Jeg ble slynget over elven, og på nytt måtte jeg forsøke å holde meg på vingene.
Dette skjedde alltid spontant, som om jeg ble tvunget av gårde på flygekurs.
Som oftest avbrøt jeg hele reisen, for jeg syntes faktisk det var litt skummelt å fly over elven, og jeg skjønte heller ikke poenget med hvorfor jeg skulle gjøre det.
Jeg har ennå ikke kommet meg i mål, hvis det i det hele tatt er noen mål.
Jeg flyr fortsatt like klønete, men har klart å følge elven i alle fall et lite stykke før reisen blir avbrutt.
Øvelse gjør vel mester, men det vil nok ta noen år, hvis jeg i det hele tatt greier det.
Mvh Stridshjelp
