Med ett var jeg i full fart etter en bjørn som tok meg med mot solen. Den sprang og sprang mot solen mens den snudde seg for å passe på at jeg fulgte etter. Jeg såg bare hvite omgivelser og en hvit sol bak bjørnens rygg der den bykset i myke bevegelser foran meg. Plutselig stoppet den, reiste seg på to og snudde seg mot meg. Jeg hadde stor fart og sprang rett inn i dens mage og vi ramlet overende og basket litt før jeg helt naturlig gled inn i dens mage. Sovnet og dormet i trygghet der inne. Av og til banket bjørnen på sin mage, nærmest for å vekke meg opp.
Der var det så godt og varmt. Så jeg ville bare være der i stillhet.
Men så plutselig utvidet rommet seg som en hule på en 15-20 meter, brunlige runde omgivelser med ett gyldengult lysskjær fra noe sted. Jeg satt i bakveggen og betraktet dette som skjedde. Varmen og tryggheten var der, og det føltes normalt. Foran meg, på golvet, formet det seg en rund dam med en fisk i. Dammen omformet seg fra å være fyllt med vann til å være et sprakende bål med høye flammer. Den vekslet mellom å være en dam og et bål. Det var fint og jeg nøt freden der inne en stund.
Plutselig kom det et skarpt nærbilde en hvit kniv farende ovendra og ned mot dammen. Kniven var spiss og buet i fronten og noen hvite fjær hang ned fra det lyse treskaftet. Hele kniven skinte hvitt. Det gjentok seg 2-3 ganger.
Så ble det stille igjen. Trommen var langt borte, og en joik kom stadig nærmere inn fra høyre side langt borte i naturen inne i bjørnemagen. Vakker fredelig joik fra en gammel mann. Jeg begynte å nynne med.. jeg såg mannen som joiket komme frem langt der borte, han danset mens han gikk. Det vekslet mellom å være en fattig gammel mann med fiskeklær, en indianer og en skikkese til.
Det var min bestefar. Jeg ville spørre han om noe, men fikk ikke frem et ord. Han kom bort til meg og satte tommelen sin i pannen min, midt mellom øyenbrynene og midt i panna. Etterpå kysset han meg på hodet, men sa ingenting. Like etter kom det strømmende masse energi inn i bjørnemagen. Det var indianere som danset rundt bålet. Av og til i menneskeskikkelse og av og til som sjelsenergi. Rundt og rundt med dans og sang. Midt i sangen som det en ørn susende fra et sted langt borte. Den hadde et kjempestort ørnehode med et massivt nebb, kroppen var av samme kraft som de som danset rundt bålet. Ørnen suste ned og tok meg rundt ryggen så jeg gled opp på ryggen. Så skjøt den en voldsom fart ut av bjørnemagen. Rett mot sola. Jeg ble litt redd og usikker, så den returnerte 2-3 ganger før den fløy opp og rundt sola 2-3 ganger i et slags åttetall, før den begynte å stige ned mot jorda igjen.
Det gikk nedover i en rasende fart. Vi passerte store meteoritter som viste seg å være vakre krystaller på vei nedover og langt borte begynte jeg å høre en blandet og vakket sang fra indianere og joiking. Den ble sterkere og sterkere og jeg såg mennesker danse der nede.........
Og så var jeg tilbake i verden igjen...
