Sjaman.com – Forumarkiv

Shit, jeg glemte smilyer og slikt for å vise humor og ironi.

Det mangler balanse i dagens verdenssyn. Det mangler likevekt. Mennesklige verdier ligger under økonomiske.
Og det er vanlig å flykte fra problemer.

Så balansen mellom bruk og kast, lys og mørke trenger å bli restaurert. Dermed perfekt.
Men i neste øyeblikk blir balanse forrykket, siden det er kraftens natur. Dermed er det perfekte borte med snøen som var.....
Dermed blir snøen svart og ikke hvit. Så dermed blir det perfekte litt som vårjevndøgn, det balanserte, men også som høstjevndøgn, det motsatt balanserte....

Hvis det var meg du spurte nå Hjortebror...så kan jeg ikke svare på det før jeg vet om evigheten eksisterer, hvilket jeg ikke vet! 

There will never be any balance in life since we are in constant growth and development.

Peace and love to you all.

"Vakker Forvandling":

There will never be any balance in life since we are in constant growth and development.

Peace and love to you all.

Det er din sannhet! Min sannhet er å finne utfordringen å nettopp finne balansen igjen etter man har gått over i en ny stadie av transformasjon og forandring! Jeg tenker at når jeg nettopp har klart å finne balansen i denne nye veksten/utfordringer....gjør at jeg på ny vokser og gror og kommer inn i en ny tilstand som krever at jeg på ny finner balansen!

Mulig klønete forklart.

En prosess = finne balansen....som igjen fører til en ny prosess....hvor man på ny må finne balansen! Gråsonene som jeg kaller det der man har forstått og erfart begge sider av mørket og lyset. Yin og yang....what ever som har sin motsetning.

Tykkjer det høyrest ganske likt ut Silva,de er berre på forskjellige ståstader i prosessen.

I agree with FT.

I soul travel all the time in order to grow. We are all soul travelling right now.

Peace and love to you all.

"Final Tribe":

Tykkjer det høyrest ganske likt ut Silva,de er berre på forskjellige ståstader i prosessen.

Jeg ser den FT...men er alikevel ikke enig i at livet aldri vil være balanse....fordi vi er i konstant vekst.

Jeg ser det slik at vi ikke vokser... hvis vi ikke greier å finne balansen.
Men totalt sett...så ser jeg den at vi aldri vil være *bestandig* i balansen!

Min egen erfaring er at jeg ikke hadde vokst sjelemessig....menneskemessig...hvis jeg ikke hadde turt å møte det mørke...møte det lyse...å finne balansen mellom de to. Streken som skiller det hvite fra det svarte i Yin/Yang symbolet.

Nei-vel 

"Vakker Forvandling":

We are all soul travelling right now.

Hvordan da.
Akkurat nå drikker jeg øl.
Jeg sjelereiser ikke nå.

Jeg er i mitt ego nå

Sounds like a good thing to do right now H, be carefull so you dont loose your balance.

Skål.

Men hva er balanse? Kan det ikke være å kunne leve i pakt med forandringene ute å forsøke å stoppe dem?

skål hvorfor ikke har jeg tenkt på det på tirsdagen  :)
så behøver man ikke gjøre som alle disse andre som har denne a4 måten med helgefylla
som kan hende med at de husker ingen ting  :w00t:


intesangt evne Silva

jeg sier det som kom kanalisert til meg for noen år siden : ja kall det da healing vi kaller det Balance  :wub:

klem bast.

The only balance I have seen and felt in this world is when I am walking without falling.

Peace and love to you.

"kristin":

Men hva er balanse? Kan det ikke være å kunne leve i pakt med forandringene ute å forsøke å stoppe dem?

Er det ikke forandringene vi lærer av....hvorfor forandre dem. Hva med å finne balanse mellom forandringene....i forandringene.Bare noen tanker! 

I denne tråden er balanse ett av ordene som har blitt tatt mest opp.
Så jeg vil prøve...mest for meg selv, å definere mitt syn på nettopp balanse,
hva er det for meg?

Balanse for meg er å kunne stå stødig og være rolig når det stormer som verst rundt meg.

For å finne denne balansen har jeg måtte opplevd slike stormer før. De er aldri like,
men erfaringene er så gode...at man kan alltids kjenne igjen noe.

Balanse for meg er der jeg kan stå i gråsonen, mellom det hvite og det svarte.
Der kan jeg observere det som skjer rundt meg, eller i meg.
Det er når jeg ikke er følelsesmessig engasjert.

For meg blir balansen optimal når jeg går ut av gråsonen, å har nye erfaringer
etter observasjonene, å har evnen til å gripe tak i det jeg fant som løsning.

Balanse er for meg, der jeg har funnet roen i meg selv, uansett om jeg er i det mørke,
det lyse eller i det grå. Til og med i fargene.

Balanse er for meg der jeg kan utforske meg selv, uten å fly til værs eller synke.
Der jeg kan være en ro for andre som trenger det.

Balanse...likevekt mellom det

positive-negative
glade-sorgfulle
latteren-gråten
leken-alvoret
høyt-lavt

Hadde vært interessant å høre deres definisjon på balanse!

I call this to rest or to find inner pease.

Pease and love to you.

"Vakker Forvandling":

I call this to rest or to find inner pease.

Pease and love to you.

Så enkelt kan man altså si det! Det samme mener jeg!

"Er det ikke forandringene vi lærer av....hvorfor forandre dem. Hva med å finne balanse mellom forandringene....i forandringene.Bare noen tanker! 
[/quote]"

vi streber etter forandring og å bli forandret, stagnasjon gjør oss frustrert og jo balansen finnes og oppnås mellom forandringene
noen ganger opplever jeg balannsetiden lang med stunder for beina på bordet og andre ganger stuper veien rett utfor i en ny utfordring/forandring 

mens du leter etter det perfekte ser du ei glansbildet som lages
det perfekte finnes i å kunne gledes, se skjønnheten og føle friheten i nuet og dele den med dem man møter 

Jeg synes at vi selvfølgelig ikke skal glemme hvor vi er her og nå. Vi er i en sfære av både lys og mørke. Men når vi nærmer oss lyset, vil det bli stigende mer og mer lys. Tilslutt vil vi stå ved kilden, ved skaperen. Der er det kun lys, rent lys. I dette lyset finnes ikke mørke, ikke ubalanse og heller ikke noe ego. Jeg regner med at den som skapte hele sulamitten er perfekt. Det er bare å se på dette verket og den store plan for å akseptere det. Hvorfor skal det da ikke være mulig å komme til en tilstand av perfeksjon? Et sted og en tilstand uten dualisme. Synes dette er utrolig fascinerende.

I jungelen i Amazonas bor det sjamaner som er veldig vanskelig å få øye på. De er nemlig usynlige. De jobber ikke som healere lenger, men på helt andre nivåer og med et større ansvar. For meg synes det riktig å sette disse i en klasse over meg selv i veien til opplysningen. De har kvittet seg med sin fysiske kropp og tatt skrittet videre. De jobber for det rene lyset og for en bedre verden. De har sikkert renset seg for å oppnå denne posisjonen og for å oppnå perfeksjon. Det er en stadig prosess. Jeg mener at man må strebe mot å nå det perfekte, mot fullkommenheten. Det er gjennom denne prosessen vi kan være til den beste nytten for alt levende.

Hva med " as good as it gets " ?

Fleksibel, åpen, fornøyd uten å være stillestående? Være i et rom der det finnes "rom" for forbedring, der du går gjennom dører som åpner seg uten at målet skygger for veien?

Jeg har aldri, bevisst, søkt etter det perfekte.
Karnsje heller motsatt. Søkt etter det som har hatt behov for å forbedres...
Dette har kostet meg mye, men gevinsten har også vært deretter. FULL POTT...når jeg har nådd frem, der jeg har satset.
Skulle gjerne hatt det mer lett-tilgjengelig og konfortabelt, men det er som med en hvilken som helst oppgave, når man setter alle kluter til og resultatet blir bra, da er livet herlig...ikke sant?

Og nå drikker jeg også øl...mack juleøl! (ikke reklame, bare skryt!) 

(Midt i uka, sier du...jaha, og hva så?)

Ha en eventyrlig drømmenatt! 

"sandel":

Hva med " as good as it gets " ?

Fleksibel, åpen, fornøyd uten å være stillestående? Være i et rom der det finnes "rom" for forbedring, der du går gjennom dører som åpner seg uten at målet skygger for veien?

Sandel, den likte jeg godt. Og så har vi den strofen fra Leonard Cohen: There is a crack in everything. That's how the light gets in.
Jeg tenker at menneskets reise er også å oppleve det imperfekte, for å erfare livets mirakler, bl.a.

"Silva":

"kristin":

Men hva er balanse? Kan det ikke være å kunne leve i pakt med forandringene ute å forsøke å stoppe dem?

Er det ikke forandringene vi lærer av....hvorfor forandre dem. Hva med å finne balanse mellom forandringene....i forandringene.Bare noen tanker! 

Jeg tenkte her på balanse som en måte å ønske forandringer velkomne på. At man slik lever i en harmoni med livets gang.
Er det for mye eller for lite av en ting, kommer det noen muligheter til å balansere det. Og enten motsetter vi oss det, eller så
samarbeider vi.

Jeg søkte etter balanse på en utesitting. Jeg ville vite hvordan jeg kunne komme i balanse. Utpå natta, kom jeg i en tilstand hvor
jeg kjente en herlig ro i naturen og en harmonisk rytme igjennom det hele. Jeg opplevde også en fragmentert enhet som blir vanskelig
å beskrive med ord.
Jeg opplevde at det var en balanse i alt hele tiden, så hvordan skulle jeg leve i pakt med dette? Jeg fikk til svar: Hva trenger du Kristin?
Så jeg fant en lettere måte å søke balanse på. Jeg tar skritt for skritt og kjenner på hva som trengs til enhver tid.

"Ex":


Og nå drikker jeg også øl...mack juleøl! (ikke reklame, bare skryt!) 

(Midt i uka, sier du...jaha, og hva så?)

Ha en eventyrlig drømmenatt! 

Jada, sier nå jeg som sitter her med et glass hvitvin. I natt feirer jeg. Både UlveMor og Obama og annet.
Ellers er jeg nærmest på vei til å bli ti-totaller. Av ren vane.

Og drømmer ... det fine ved drømmer er jo at de alltid er hverken perfekte eller uperfekte. De er det de er, her og nå. Ikke-hierarkisk. Men et mønster der hver del samtaler og vever seg ihop med de andre.

Åh jeg skal drømme inatt. Takk det samme!

Det er kun sinnet/tankespinnet som skaper illusjonen om at noe er perfekt/defekt. "Det perfekte" er ingen statisk tilstand, det forandrer seg hele tiden, alt etter som sinnet forandrer seg.

En baby er som regel perfekt i sine foreldres øyne. Den blir mindre og perfekt etter som den vokser opp, og ikke kan leve opp til forventningene. Det gjelder å drite i å adoptere andres tankespinn om hva som er perfekt. Leve mest mulig i øyeblikket, for ved å være tilstede her og nå, finnes gleden.

Så slipper en å dø utslitt av å aldri være fornøyd.