Sjaman.com – Forumarkiv

Inspirert etter tråden Hva gjør en til sjaman?

I mange år har jeg søkt etter *det perfekte*

Det perfekte liv
Den perfekte partner
Den perfekte jobben
De perfekte vennene.
Det perfekte livssynet

osv osv osv osv osv.

Gjennom sjamanveien har jeg lært at ingenting er perfekt for meg. Å jeg er glad for den erfaringen.
For ønsker jeg meg en perfekt tilværelse?

Hva er en perfekt tilværelse?

Er det slik at jeg higer etter å sveve oppe i det blå, hvor alt er bare velstand, lys og kjærlighet?
At jeg ønsker en tilværelse som har fullstendig fravær av mørke?
Selvsagt...men, det høres fryktelig kjedelig ut!

Hva skal jeg da lære? Eller er jeg da ferdig utlært? Hva er i såfall hensikten med det?
Hvor skal jeg da finne inspirasjoner fra?
Hvordan skal jeg da lære forskjellene fra det ene til det andre?

Jeg har funnet min perfekte tilværelse her nede nå!
Jeg har i mange år strevet med å stå i min egen kraft.
Hvilket jeg er ganske nær ved å gjøre nå!
Jeg er i balanse, jeg våger å åpne dører inn i meg selv,
møte face to face hva jeg ser.
Jeg deler min erfaring med andre, å jeg lærer fra andre.

Jeg vet jeg er i mitt hjerte i ett med alt. I balanse med det meste.
Men jeg er langt fra i nærheten av det perfekte, eller ikke?
Jeg aner nemlig ikke hva det perfekte betyr! Hva det er!

Ikke annet enn at jeg føler jeg selv er i balanse med meg selv og naturen.
I balanse med mine egne følelser, og de rundt meg. I balanse med
kjærlighetskraften og søken etter det gode!

For jeg vet ærlig talt ikke om jeg ønsker meg en perfekt tilværelse.
Min sjel er en sulten sjel, som ønsker å lære livets gåter.
Min sjel en en jeger som jakter på erfaringer.
Min sjel er i ett med kjærlighetskraften som kun ønsker det beste for alle.

En perfekt tilværelse...til hvilket formål?

Jeg søker det perfekte

For jeg kan ikke leve med
at jeg vil bidra til at verden går mot middelmådighet

Det hvert eneste menneske sender ut
Tar verden til seg

Så vi går til det perfekte, der vil verden bli et flott sted

Perfeksjonstrong har leia mange kloke sjeler ut i resolutt galskap og undergangsstemning.
Det er eit trist syn.

En perfekt tilværelse, er løfte om bedre tider. Noe å rette seg mot. Jeg håper læring kan ta mer form av toppturer etterhvert, og ikke så mye å bli kasta ut i sjøen med kaos og kaving.

Jeg tror på bedre tider om ikke et stillbilde av perfeksjon der ingenting forandrer seg. Det kommer vel litt ann på hva man søker også. Ubevisst. Kanskje kan en lære en del av forestillingene sine sånn sett. Som i å undersøke essensen i forestillingene sine om hva den perfekte tilværelsen er.

"Final Tribe":

Perfeksjon har leia mange kloke sjeler ut i resolutt galskap og undergangsstemning.

Så sier du jeg er en klok sjel, og dermed på vei til å bli gal?

Eller var dette bare generellt?

Og det er fin linje mellom perfeksjon og galaskap.
Se på Einstein/Picasso/DaVinci/Vigeland

"Hjortedanser":

Jeg søker det perfekte

For jeg kan ikke leve med
at jeg vil bidra til at verden går mot middelmådighet

Det hvert eneste menneske sender ut
Tar verden til seg

Så vi går til det perfekte, der vil verden bli et flott sted

Kan du definere hva du mener vil være en flott verden? Å hva mener du er det perfekte? Hvordan gå mot det perfekte?

"Hjortedanser":

"Final Tribe":

Perfeksjon har leia mange kloke sjeler ut i resolutt galskap og undergangsstemning.

Så sier du jeg er en klok sjel, og dermed på vei til å bli gal?

Eller var dette bare generellt?

Og det er fin linje mellom perfeksjon og galaskap.
Se på Einstein/Picasso/DaVinci/Vigeland

Ja,også kloke sjeler er påverka av omgivelsane sine.
Omgivelsane kan vere grusomme med kloke sjeler.

(men eg meinte jo generellt og ikkje deg Hjortedansar,i denne kveld!)

Jeg søker ikke nødvendigvis det perfekte, men heller BALANSE. Det perfekte blir halvparten av en dualitet - det uperfekte/det perfekte. Men hvis man kan få en balanse mellom begge delene, som yin og yang, tror jeg det blir mest riktig. For vi vet ikke hva det perfekte er uten å  ha sett det uperfekte. Og vi vet ikke hva det uperfekte er uten å ha sett det perfekte.
Yin og Yang bærer i seg frøet av det motsatte. Det ene er ikke til uten det andre. Og derfor skal man ikke heller søke ut til ytterpunktene.

Mvh Stridshjelp

"Stridshjelp":

Jeg søker ikke nødvendigvis det perfekte, men heller BALANSE. Det perfekte blir halvparten av en dualitet - det uperfekte. Men hvis man kan få en balanse mellom begge delene, som yin og yang, tror jeg det blir mest riktig. For vi vet ikke hva det perfekte er uten å  ha sett det uperfekte. Og vi vet ikke hva det uperfekte er uten å ha sett det perfekte.
Yin og Yang bærer i seg frøet av det motsatte. Det ene er ikke til uten det andre. Og derfor skal man ikke heller søke ut til ytterpunktene.

Mvh Stridshjelp

Takk! Dette er også mitt syn på det! Balansen, som jeg mener er uhyre viktig! Og det nærmeste jeg kan tenke meg perfekt tilværelse!

Good luck in your search for perfection. Have myself only seen things I like and things I dont like.

Peace and love to you.

Og snipp snapp snute-så var eventyret ute.
Me er alle tan-trikarar.

http://www.youtube.com/watch?v=UuoytpKkKqg&feature=related

Hehe, og så skal man ikke se bort fra at balanse kan føles PERFEKT!

Mvh Stridshjelp

Jeg mener at jo mer lys, som jeg nå tenker på som bevissthet, jo tydeligere ser man det
perfekte, at bakom all elendighet, er det bare fryd og gammen. Og jo mer bevissthet, jo lettere kan man leve i pakt med denne harmonien.

Ser også en verdi i det å ikke ville være perfekt, for det kan også være en måte å se det perfekte på. Når man ser at
alt er erfaring og læring, og ikke fester seg ved begjær og kortvarig tilfredsstillelse for egoet, er man i kontakt
med det som er virkelig harmoni, og ikke bare en kortvarig god stemning.

"Stridshjelp":

Hehe, og så skal man ikke se bort fra at balanse kan føles PERFEKT!

Mvh Stridshjelp

Nettopp! Hehe!

Her er eit ekspempel på at sjamanisme har med ba-lansering å gjere:

If you have a soul..

http://www.ishil.com/more-about-this-website/

(but be aware of the horrible little advertizement for reiki in it)

"Stridshjelp":

Hehe, og så skal man ikke se bort fra at balanse kan føles PERFEKT!

Mvh Stridshjelp

Jg trenger ikke å definere en dritt.
Jeg har Stridshjelp til å gjøre det

Ser også en verdi
i det å ikke ville være perfekt, for det kan også være en måte å se det perfekte på. Når man ser at
alt er erfaring og læring, og ikke fester seg ved begjær og kortvarig tilfredsstillelse for egoet, er man i kontakt
med det som er virkelig harmoni, og ikke bare en kortvarig god stemning.

Her sa du noe veldig interessant!  :w00t:

Kan det tenkes at det er egoet som ønsker seg denne perfekte tilværelsen? Kan det være at da slipper man å kjenne smerte, måtte ta vanskelige valg, slippe å møte mørket...osv? Når alt er fryd og gammen, så får vi ro, fred og harmoni?

Bare spekulerer!

"Vakker Forvandling":

What is balance to you Stridshjelp?

I can not see or have never seen any balance in life. I have ,however, felt harmony.

Peace and love to your balance S, what it now can be.

Ja, harmoni er et godt ord. Jeg tenker på en pendel som svinger mellom ytterligheter. Det er alltid en tyngdekraft i de ytterste bevegelsene inn mot midten, og det blir harmoni/balanse i midten. Det må gjerne være en bevegelse i pendelen, for stillstand er jo heller ikke så bra.



Mvh Stridshjelp

"Hjortedanser":

Shit, jeg glemte smilyer og slikt for å vise humor og ironi.

Det mangler balanse i dagens verdenssyn. Det mangler likevekt. Mennesklige verdier ligger under økonomiske.
Og det er vanlig å flykte fra problemer.

Så balansen mellom bruk og kast, lys og mørke trenger å bli restaurert. Dermed perfekt.
Men i neste øyeblikk blir balanse forrykket, siden det er kraftens natur. Dermed er det perfekte borte med snøen som var.....
Dermed blir snøen svart og ikke hvit. Så dermed blir det perfekte litt som vårjevndøgn, det balanserte, men også som høstjevndøgn, det motsatt balanserte....

Aha! Hehe....jeg så da ironien og humoren din! Men det spiller ingen rolle, siden jeg ikke tok meg nær av det, men bare ville ha din forklaring...som jeg fant meg enig i og interessant!

"Hjortedanser":

"Stridshjelp":

Hehe, og så skal man ikke se bort fra at balanse kan føles PERFEKT!

Mvh Stridshjelp

Jg trenger ikke å definere en dritt.
Jeg har Stridshjelp til å gjøre det

Nei...du trenger overhode ikke å definere en dritt! Fritt valg.....det var bare et spørsmål, som muligens ville vært interessant å lese....fra DITT synspunkt! 

"Silva":

Ser også en verdi
i det å ikke ville være perfekt, for det kan også være en måte å se det perfekte på. Når man ser at
alt er erfaring og læring, og ikke fester seg ved begjær og kortvarig tilfredsstillelse for egoet, er man i kontakt
med det som er virkelig harmoni, og ikke bare en kortvarig god stemning.

Her sa du noe veldig interessant!  :w00t:

Kan det tenkes at det er egoet som ønsker seg denne perfekte tilværelsen? Kan det være at da slipper man å kjenne smerte, måtte ta vanskelige valg, slippe å møte mørket...osv? Når alt er fryd og gammen, så får vi ro, fred og harmoni?

Bare spekulerer!

Å jobbe med lyset innebærer også å se det som har vært usett. Dette innebærer å måtte oppdage og kjenne på ting
som ble borte for bevisstheten. Dette innebærer igjen å måtte gjøre forandringer som ikke er noe behagelig for
egoet i det hele tatt. Men ego, altså jeg, er så luta lei av en uopplyst tilstand at jeg ikke kan gjøre annet enn å være
masochist og helbrede smerten.

Men du har et godt poeng, for antakelig er jobben med min egen personlige dritt, bare barnematen i forhold til det
som kommer senere. Egentlig tar det ingen ende, all dritten, når livet mitt er meningsløst uten å bli healer.
Og jeg nekter å være en new-ager på virkelighetsflukt som bare vil ha alt fikset. Jeg vil heller ta et ansvar.

Men egentlig tenkte jeg på at vi bruker mye unødig energi på å søke harmoni på de gale stedene. At vi lett faller
for det lettvinte fordi vi er arbeidssky. Og at vi lager mer problemer enn nødvendig ut av frykt for eksempel. At vi ikke
tør å gå i oss selv. Og at da egoet heller kjemper imot harmoni. At det handler om ydmykhet, og at det innebærer å
jobbe med smerte uten å skape ny smerte.

"Stridshjelp":

Hehe, og så skal man ikke se bort fra at balanse kan føles PERFEKT!

Mvh Stridshjelp

Det er mange bevis opp gjennom historien på at perfeksjon ikkje nødvendigvis betyr sunn balanse. Berre personleg eller kollektiv "balanse"!!
Så den kjøper ikkje eg,og ikkje ved døra,som ein sa her..
Det er fa`lig å bli for subjektiv om slikt.
Masse synsing,stemning og følelsar.
Men ein sportsmann,uten dop og forventningspress i kroppen,men med ein ynskje om eigenperfeksjon,kan oppleve flyt og stor balanse.
Eller ein kunstnar som skaper underverket før han skjønnar det.

"Stridshjelp":

"Vakker Forvandling":

What is balance to you Stridshjelp?

I can not see or have never seen any balance in life. I have ,however, felt harmony.

Peace and love to your balance S, what it now can be.

Ja, harmoni er et godt ord. Jeg tenker på en pendel som svinger mellom ytterligheter. Det er alltid en tyngdekraft i de ytterste bevegelsene inn mot midten, og det blir harmoni/balanse i midten. Det må gjerne være en bevegelse i pendelen, for stillstand er jo heller ikke så bra.



Mvh Stridshjelp

Aha...du er jækla god til å sette ord på mine tanker!  :respect:

Jeg forstår nå...ved hjelp av deg....at jeg ser på den perfekte tilværelsen som en stillstand....hvor alle mål er oppnådd, hvor alt bare slutter! Stopper opp! Kanskje den endelige døden? Hva vet jeg....tiden vil vise!  :lol:

What is balance to you Stridshjelp?

I can not see or have never seen any balance in life. I have ,however, felt harmony.

Peace and love to your balance S, what it now can be.

tror du pendelen kan stoppe?