Hvordan ayahuasca lærte meg respekt:
Under en ayahuascasirkel kom hun til meg som visdommens mor og viste meg at alle følelsene har egne røster og jeg lå lenge og hørte på det forvirrende orale og mentale kaoset fra trollene der inne. Slik er det for oss alle, sa hun, og derfor må vi behandle hverandre med respekt. Hun ba meg så om å gå inn i sirkelens hellige midte for å motta initiasjonen og knele for å vise at jeg hadde skjønt dette. Ikke faen, sa jeg. Jeg kan godt gå inn i sirkelen og kjenne kraften, men jeg har aldri knelt for noen eller noe i hele mitt liv og kommer aldri til å gjøre det heller! Da tok hun den forsiktige, men insisterende tonen sin og spurte om jeg ikke kunne knele der inne for min egen skyld etter jeg hadde mottatt kraftens renselse. Det var enda vanskeligere, synes jeg, for jeg gjør da ikke dette for min egen skyld. Jeg fikk omsider reist meg og funnet veien gjennom visjonene og inn i midten. Jeg sto der som en stolt kriger, rak i ryggen og med foldete armer. Kraften slo igjennom meg som et blått lyn av initiasjon og renselsen tok full effekt. Etter noen få sekunder var det ikke lenger mulig å utholde denne intense strømmen stående og jeg måtte løpe ut å spy, spy opp all egoskiten og dø inn i meg selv. For en renselse. Det var en gul renselse fra den gule ayahuascaen!
Tom og sliten la jeg meg ned igjen og hun kom tilbake i sin milde, englelignende form og ba meg igjen inn i sirkelens midte, for jeg hadde jo ikke gjort jobben min og fått den fulle initiasjonen, bare de forberedende renselser. Nei, nå er jeg for tom og sliten, svarte jeg. Men kjære lasse, kan du ikke gjøre dette for alle levende veseners skyld. Vi trenger deg og ditt arbeide slik. Et satorisk glimt slo inn i meg og jeg innså at jeg enkelt kunne knele for alle levende veseners skyld. Det som ikke var mulig for min egen skyld, kunne jeg med letthet gjøre hvis det kunne være til hjelp for universet og dets levende vesener. Jeg reiste meg, gikk inn i sirkelen og prostrerte. La meg ned på bakken og spredte armer og ben som den vitruvianske mannen men med ansiktet mot Moder Jord. Bølgen av kraft skyllet på ny over meg, men denne gangen uten motstand. Det føltes som å sveve i en blå himmel uten midtpunkt eller ende.
Etterpå fulgte jeg kallet ut, prostrerte og la meg i den hvite, kalde snøen med ansiktet vendt mot Fader Himmel, bostedet til opphøyde forfedre, guder og opplyste. Operasjonene jeg fikk da er umulig å rettferdiggjøre i ord, men siden har jeg vært HEL på en ganske annen måte enn før! Ordet respekt fikk mange nye nyanser i løpet av den natten...
love,
lasse
Jeg læste din oplevelse så malerist som havde du malet det på et lærred. Mærkede din pinsel og din overgivelse, hørte dit råbs ekko i universet..... Stærkt
Den vidunderlige følelse af at være HEL... WOW
Hilsen Shamanen
Enorm läsning Lasse. Tack för att du delade med dig!