Jeg trommet for noen folk, og det hele startet da jeg trommet det kom en ekstra energi i hendene mine.
Pusten gikk dypt dypt ned i mitt indre.
Jeg fikk bilder fra trommen min, slike som jeg aldri før har sett, de var dype, de var overfladiske.
De var fargerike, de var i svart hvitt.
Hver og ett av disse bildene var til den personen som jeg trommet for.
Jeg stod nesten utenfor meg selv en periode.
Jeg så alt ovenfra og ned, og bildene danset sammen med lyden av trommen.
Jeg følte meg elgammel, jeg følte meg ung.
Styrken til en bjørn hadde jeg, men det var overblikket til ørnen jeg så..
Trommen lot meg ta meg med i ett hemmelig rom, og det var ikke mitt hemmelige rom jeg skulle til,
det var til de som hørte på trommen min.
Denne kvelden var trommen både solskinn og regn, det var vinter, sommer, høst og vår,
alt blandet sammen, likevel var skillene så klare som aldri før.
To av mine åndehjelpere var der også, og jo mer jeg så, jo klarere kom de fram.
Etter det siste trommeslaget så var stillheten igjen rådende.
Følelsen av å være ett mellomledd er blitt veldig stor
Takk til alle dere som har latt meg få ta del på denne vei
vakker forvandling