For ikke så lenge siden fikk jeg både julegave og bursdagsgave på en gang.
Det er den flotteste gave som noensinne er gitt meg, så igjen takk kjære venninne.
Jeg fikk ett møte med en Quero indianer fra Peru.
Det hele var litt frem og tilbake, og jeg ble byttet til en annen Indianer enn hun jeg skulle til.
Jeg ba han se på meg før vi snakket sammen, da tenkte jeg at jeg fikk det som var det rette for meg,
noe det også var.
Jeg forteller ikke alt, det blir for personlig, men jeg vil fortelle om den kraften, og styrken som lå i denne lille store mannen.
og hvilken følelser det gav meg..
Rommet jeg kom inn i hadde to senger, en bokhylle mellom, på bokhyllen lå det to fantastiske trommer.
De hadde fjær, og symboler som var malt på.
Trommene gav en uendelig styrke fra seg der de lå.
Det ble hentet to stoler inn, en for tolken, og en for han som Healet meg.
Jeg la meg ned, fikk ett teppe over meg, og fikk 5 min til å puste meg ned på.
Så kom han inn igjen Indianeren, uten tolken.
Han legger steiner på chacraene mine, en på pannen og en ved det høyre øret.
Så synger hn på et vis. Det er stille, stille nesten som vindpust er ordene hans.
Over meg er det en stor ørn, jeg kjenner også vinden fra vingeslagene.
Litt høyere opp er det en annen stor fugl, ikke ørn, så jeg er litt usikker der jeg ligger.
Senere fortalte han at det var kondoren jeg følte, noe han var veldig fornøyd med.
Jeg begynte å fryse skikkelg, nesten som om det var is som var pakket rundt meg.
Stemmen hans gikk dypt dypt ned i brystet på han.
Jeg kjenner det er noe som løsner i venstre nyre, den jeg har plager med.
Steinen som ligger på pannen min er sterk, jeg kjenner den over hele meg.
Så kommer det ett smell av at to steiner "klinker"sammen, de ligger over hjertet mitt og nedenfor,
hva chacra som er der, det vet ikke jeg.
Det går ett øyeblikk, så føler jeg det som om blodårene er små elver,
det renner lunket vann igjennom dem.
Jeg slutter å fryse, men greier ikke røre meg likevel.
Pusten min er dypt dypt inne i mitt indre.
Gamle mønster, gamle sår danser forbi mitt indre blikk, jeg kan se hvordan det påvirker meg i dag.
Det redskapet som ble vist meg er mitt, og det er mitt valg om jeg skal bruke det eller ei
- jeg er begynt å bruke det.
