GjenopprettetMedlem
Å- du vet - han hadde mye på hjertet.
Han snakket bl.a om kjærlighet og respekt.
Den store freden er fortsatt med meg.
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
"cenobit":
... dette sagnet som er gitt ut i en bok sent på 1800tallet ...
Den boka vil jeg gjerne vite meir om. Har du den?
Artig reiseskildring og fine fotografier, forresten ...
GjenopprettetMedlem
Eg lengta heim, mår eg læs og ser dette bilde, sukk
GjenopprettetMedlem
"ailo":
Litt av en turreise du/dere hadde.
Hvordan fikk Ceno montro sakene inn på radaren?
Og hva hadde Silverbird på hjertet?
Og hvis du slipper taket i hendelsene og detaljene, hva er fortsatt med deg nå?
mvh ailo
Ja - Ailo, den ble for meg uforglemmelig med utallige vakre minner festet til netthinna, til disc og mange fine bilder som jeg trodde jeg hadde tatt, men som naturlig nok ikke ble så bra da minnebrikken stod i maskinen hjemme og ikke i kameraet

(jodda du hørte riktig det kom et aldri så lite "men i helsike ceno din pappskalle"

) Vi fikk også med oss tromme seremoni i regi av Foreningen Skaidi - på Heia
Radaren - ja du skjønner det at jeg har en vanvittig kvervel på høyre side av topplokket...

hehe - Tja si det, jeg har forsøkt å jobbe med å ta i bruk min intuisjon og å jobbe med ørnen især som kraftdyr siden jeg hadde den første opplevelsen med å be om og å finne ørnefjær som var alldeles overveldende - Det som overrasket meg denne gangen var at jeg hadde da fjær "til overs" som jeg kunne tatt med, men valgte å la disse bli igjen hjemme. Rett før vi kom til det kraftstedet som jeg benytter ved havet får jeg det for meg at jeg må ned og takke for noe som var gitt meg dagen i forveien og jeg fikk opp bilde på netthinnen av ørn på dette kraftstedet - og handlet umiddelbart etter det... En av fjærene (den Hexedoktoren ga Silverbird) var værdig en høvding - det var tanken som slo meg da jeg nærmest fløy opp gjennom skogen til Dorothea med en søkkforfær smilende (ler - les måpende) doktor.
Hadde en liknende opplevelse nå tidligere denne uken - var på vei til Harstad og får plutselig for meg at jeg skulle tatt med med foto apparatet og svingte inn på nærmeste avkjøring, kommer da på at jeg hadde glemt å sette batteriet til lading og kjørte videre - vel en kilometer senere kommer jeg til en lang oversiktlig strekning med strandsonen nær veien, på stranden er det fire havørner, noen ravner, kråke og svartbak som sloss over restene av en fisk. Det var et vakkert skue og jeg kunne ikke dy meg men fant en passende avkjøring ca 100meter fra fuglene og gikk ut av bilen - ørnene lettet, kom mot meg og sirklet noen ganger rett over meg, først ikke særlig høyere enn tretoppene - mektig - hører enda vingeslagene i mitt indre øre - Fikk flere bilder på mobilen men de ble noe uklare da jeg seff ble noe overivrig
Det virker på meg som om denne "radaren" øker i styrke/intensitet - Håper og tror det...
Passopp:
Hadde tenkt jeg skulle nevne denne boken for deg i fjor vinter, den heter; Fra ishavets kyster - fortellinger fra nordland og finmarken af J. Furø Kristiania forlagt af Alb. Cammermeyer 1886. (kjøp 16/11 1911 av Kristian Nissen ((sokneprest i Karasjok - senere domprost i Tromsø samt reindriftsinspektør og en ganske kjent mann i sin tid f 1879 d 1968) og sener gitt til min bestemor av bestefars onkel i 1998).
(laget ved) Det mallingste bogtrykkeri
Heksedoktor - Jeg gleder meg på dine vegne - ser frem til nytt om ditt sammarbeid med J.R. Silverbird

GjenopprettetMedlem
Trevlig tråd! Man blir glad av att läsa den

Tack för att du delar med dig av dina upplevelser, hexedoktor!