Innenfor
var det mørkt
både i rommet og i meg selv
Tankene mine
var travelt opptatt med
å male et dystert, mørkt
landskapsbilde, uten en eneste sti
som kunne lede meg ut av bildet
Et lite svakt lys begynte å skinne
rett utenfor vinduet
Lyset ble sterkere og tok form
som et fjell, dekket med nyfallen snø
Jeg gikk ut av det dystre bildet
nysgjerrig på dette lysende fjellet
Jeg ble sugd mot vinduet
Så var jeg utenfor
Jeg virvlet lett gjennom luften
og landet mykt litt nedenfor fjelltoppen
En liten stund stod jeg på fjellet
omfavnet av stillheten
Så ble jeg sugd brått tilbake
til mørket innenfor
litt lysere til sinns.
Det er heller ikke så langt mellom lys og mørke,
det er sinnet som skaper de store dimensjonene.. tror jeg.
