<t>Sitter og tenker på leksen til Saivo , skal tegne meg selv som sitter midt på arket. En blanding av ild og vann med et utrykk jeg ikke føler helt for å gjentegne men men det skal jo tegnes så jeg får vel det.
Mens jeg sitter og tenker på denne oppgaven dras jeg inn i vannelementet. Nedover i dypet bærer det som en fisk svømmer jeg lenger ned og funderer på hvor dette bærer hen, suges jeg inn i en tunell og blir skylt på land. en sandstrand ligger jeg på. Det skjennes mykt under meg og jeg skal til å sette meg opp da det kommer en kjempe av et menneske. Kjenner jeg blir redd men ligger der bare ser opp i en enorm hånd som kommer imot meg der jeg ligger. Hånden griper en håndfull med sand og meg. Kjenner jeg blir ristet inni denne store handen ilag med sandkornene. Jeg blir et sandkorn som dem, kjenner jeg blir ett med sanden og vi helles ut av hånden.
på vei ned til stranden tenker jeg på at jo en reise i jordelementet ikke hadde vært så dumt, da dette mangler i denne rastløse sjel :innocent2: . Mykt treffer jeg sandstranden igjen men blir dradd nedover mellom småsteinene i stranden. Gjennom lag med jord så stein hvor jeg føler jeg blir nesten knust før jordslaget igjen overtar. Det er underlig for jeg føler ingen redsel med turen, er liksom som den, en bit av jorden. Jeg synker til jeg igjen treffer ilden i lavaen. Den smelter meg og jeg lurer på om jeg blir borte men som denne sten jeg er blir jeg omgjort i lavaen til en diamant. Her inne føler jeg meg innelåst, jeg vil ut. Det er nesten som et fengsel og presser meg ut av krystallens hode og opp av jordsmonnet.
trodde jeg ville finne meg i stolen nå men nei.
Jeg ser på en ung mann som står på en kjerrevei ikledd vadmelsklær. Trøye og bukse og tresko.
det er vist meg, delvis ser jeg på han utenfra og delvis innenfra. kan kjenne klærnes struktur og ser det han ser innenfra. Det føles rart men jeg er en ung mann nå, ferdig med dagens arbeid på en gård, deter kveld. Glimtvis får ett innblikk i dennes hverdag både i arbeid og i pauser for fritid er visst bare sent eller en og annen helg kjenner jeg og mens denne unge mannen tenner en røyk på vei til fest vender jeg tilbake til nået i min stol i min stue og jeg undres på denne lange reisen.</t>