Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Det har vært noen urolige netter for meg i det siste, jeg har begynt å reise like før jeg faller i dyp søvn. Det er spesielt når noen har bedt meg om healing og jeg har sendt om kvelden - det er som om de skal ha mer og jeg ikke klarer å slippe taket. Noen ganger er det også at jeg møter krefter på disse reisene og her er en slik opplevelse;

Jeg befinner meg i en stor stue og står ved to store vinduer. Det er høyt under taket og lyse gardiner i vinduet. Jeg ser meg rundt og ser at foran meg er et stort spisestuebord. Plutselig begynner duken på bordet å blafre - det er akkurat som om det er et signal om at jeg ikke er den eneste der.

Jeg begynner å bevege meg mot bordet og det er som om jeg blir dratt mot det, jeg har ingen kontroll. I det kraften tar tak i meg kjenner jeg at engstelsen kommer i kroppen min. Det er aldri morsomt å vite at det er noe større der ute som vil deg noe og du har ikke kontroll. Jeg blir dratt mot bordet og stopper ved kortenden, der løfter jeg blikket og ser mot 3 store vinduer - franske vinduer heter det visst. Gardinene blafrer, akkurat som om det er gjennomtrekk i leiligheten, for jeg vet at jeg er i en leilighet, men jeg vet ikke hvor. Foran meg ser jeg en person veldig uklart og plutselig forsvinner den. Blikket mitt blir dratt mot 3 lysestaker og plutselig ser jeg lysene blir røsket ut av lysestakene og kastes mot meg . De treffer meg i halsen på venstre side og det er som de går rett igjennom meg og i det de forsvinner ut på høyre side så er det som om noe i meg løsner og forsvinner sammen med lysene - det er som om det går et støt gjennom meg.

Jeg rives ut av tilstanden jeg er i og ved min venstre side oppe ved hodet mitt står en person, jeg kjenner at jeg ikke orker å se men må. Jeg spør hva denne personene ønsker om det er noe som jeg skal gjøre.

Så får jeg beskjed om at det vil komme til meg.

Neste kveld skjer det samme igjen. Jeg er på reise og befinner meg i et hus denne gangen hos min tante, hun er blitt syk og ønsker jeg skal hjelpe.

Det samme skjer, det samme ukontrollerte og litt “ekle” og støtet og noe fra meg forsvinner.



Jeg har enda ikke funnet svaret, men hver gang disse reisene kommer, så begynner det å suse og bruse i ørene og i hodet mitt - akkurat som om jeg er i en mellombølgeradio som tunes inn. Så kommer stemmene og synene når jeg er tunet inn.

Dette synes jeg er veldig slitsomt og jeg må nok øve meg litt på dette.





RITA som gjerne tar i mot andre som har hatt samme erfaringer</t>

Så forunderlig å lese, Rita...



Jeg holder på å jobbe med det å ta imot om dagen.

Det er en meditasjonsøvelse, i meditasjonen er et vakkert rom, med åpne franske vinduer, hvite lette gardiner som blafrer i vinden og flere kandelabre med brennede lys...blant annet.

Det er et godt rom, jeg opplever å bli badet og renset i det gode (det er et badekar med gyldne løveføtter der og), men likevel er det ikke helt lett å ta imot for en som ikke har tillit nok til helt å slippe kontrollen.



Når jeg så leser om dine opplevelser går mine tanker i retning av det å ta imot det som blir kastet etter deg.

Du skal se det er healing.

En slags, ”nå skal du ta imot enten du vil eller ikke” fra ditt høyere selv.

- nesten som å kaste ball, så greit det oppleves når man tar imot,

men fy svarte hvor vondt det gjør når oppmerksomheten er et annet sted og man får den rett i kroppen...



Drømmeveien, eller Nattveien, åpner opp for nye muligheter så det kan integreres i det bevisste sinn.

Kanskje åpnes det opp for nye måter å heale på som gjør at du også selv kan heales?



Ellers så er det en del gode innspill her, når det gjelder det å reise/heale om natta:



http://sjaman.com/forum/viewtopic.php?f=34&t=6797&p=65273#p65125

Jeg vet ikke om dette passer for deg Rita, men jeg fikk disse tankene da jeg leste ditt innlegg..



Dette er min forståelse av healingarbeid, og egentlig også forståelsen av alt virke et menneske gjør. Enten man jobber med kreativitetskanalen eller den direkte omsorgskanalen:



Ved å sende healing, åpnes en kanalen til det høyeste, og en kan la energien derfra strømme fritt via sin egen kropp. Man sidestiller da seg selv og sitt eget, og bruker ikke opp sin egen personlige kraft. Man kan la det strømme, uten selv å bli sliten.



Kanskje må en healer kjenne ekstra godt etter, når en føler at en bruker sin energi, og at klienten tapper en for krefter? Så lenge kanalen er åpen, kan jo universets energi strømme fritt. Og den er uttømmelig.



En healer er også et menneske, med sitt daglige liv på godt og vondt. Det er ikke lett å sidestille seg selv til enhver tid. En vil gjerne hjelpe når andre er i nød, men i perioder kan det være nødvendig å heale seg selv, først og fremst.



Kanskje vil drømmen din minne deg på at det finnes sterke krefter der ute, som du ikke har kontroll over? Og at det er universets krefter du skal bruke, og ikke av dine egne?



---

Mellombølgeradioen tror jeg handler om å «tune» seg inn i en annen frekvens.

<t>Jag har väl inte varit med om precis samma sak som du Rita... men hela mitt liv har präglats av oplanerat resande... om natten, i feber, i skogen, i staden och överallt när det inte passar... Det blev slitsamt, ja... för jag mötte precis vilka andar som helst och jag var i resandet utan intention.



När jag gått kurser i shamansim har den största lärdomen och läxan varit, att jag själv ska bestämma NÄR och VART jag ska resa. Andevärlden ska respektera det... och sent om sider har jag fått ganska bra kontroll på det här. Man ska inte resa utan intention.

Andra har fått träna på att klara av att över huvud taget komma iväg på resa och jag har fått öva på att hålla mig tillbaka. En nyttig lärdom, som min mänskliga lärare har varit sträng med. För mitt eget bästa.



Man kan sätta ner foten och bestämma. Det kan ta lite tid, men det funkar.

Ofta pockar andevärlden på uppmärksamhet, just innan jag ska sova. Då säger jag "Nej, det passar inte - jag gör en resa imorgon, så får du berätta vad ni vill". Ibland har jag bett kraftdjuret om hjälp, att vara envis och stadig. Jag mår mycket bättre när jag inte är ute på spontana, oplanerade resor.



Man kan få healing på shamanresa, men jag undrar jag om det är healing du har fått på dina nattliga färder...? ::) För när jag får helaing på resor, mår jag otroligt BRA efteråt... och det verkar inte du göra?





Jag känner att du kanske borde ta tag i det här på något sätt...?



Healingflöde ... när man är en kanal, som låter sig genomströmmas och att man har en kontakt, känner jag är något annat, än det du beskriver. Men jag kanske har missuppfattat?



:wub:</t>

Det er spesielt når noen har bedt meg om healing og jeg har sendt om kvelden - det er som om de skal ha mer og jeg ikke klarer å slippe taket.

Jeg ble fast for denne setningen.

Siden du har skrevet det så kansje du har en grunn der.

Jeg formiddler sjelden healing på kvelden (min grunn er at jeg blir søvnig og ikke klarer å konsentrere meg).

Når noen spør så pleier jeg å finne en tid som passer meg.

Jeg tror det er viktig, selv om det ikke er min energi som brukes når jeg formiddler så er det min tid.

Hvis jeg var deg så skulle jeg slutte å formiddle healing på kvelden og se hvad som skjer.

Hvis det føles viktig, hvis noen er veldig dårlig, så pleier jeg å tenke styrke og kjærlighet til personen og be for den. Og deretter finne en tid som passer meg.



Lykke til.

Jek tenker styrke og kjærlighet til deg.

gunilla

<t>Jag vill bara fylla på med, att om jag utfört handpåleggelse på kvällen...

då kan jag inte somna - jag får så mycket energi och for aktiv.

Men... jag upplever inte samma "uppåt-tjack" (speed), om jag jobbar med resor.</t>

"gunilla":

Det er spesielt når noen har bedt meg om healing og jeg har sendt om kvelden - det er som om de skal ha mer og jeg ikke klarer å slippe taket.

Jeg ble fast for denne setningen.

Siden du har skrevet det så kansje du har en grunn der.

Jeg formiddler sjelden healing på kvelden (min grunn er at jeg blir søvnig og ikke klarer å konsentrere meg).

Når noen spør så pleier jeg å finne en tid som passer meg.

Jeg tror det er viktig, selv om det ikke er min energi som brukes når jeg formiddler så er det min tid.

Hvis jeg var deg så skulle jeg slutte å formiddle healing på kvelden og se hvad som skjer.

Hvis det føles viktig, hvis noen er veldig dårlig, så pleier jeg å tenke styrke og kjærlighet til personen og be for den. Og deretter finne en tid som passer meg.



Lykke til.

Jek tenker styrke og kjærlighet til deg.

gunilla

Takk kjære Gunilla

Jeg tror du er inne på noe her



RITA :wub:

<t>Som dere er inne på så er det viktig å bryte forbindelsen med klienten etter healingen, og få avsluttet arbeidet. Så, om natten driver sjamaner med energiarbeid på astralplanet, det kan være seg i fortiden, nåtiden, eller framtiden. Etter som tiden går lærer en seg å ta kontrollen i drømmene og være mer aktiv i drømmen. Som regel er drømmene en fortsettelse på det en har satt i gang på dagtid.



Så kan det også være hjelpere som kommer til for å ordne opp i det som er satt i gang. Noen ganger er det slitsomt. Sånn er det med alt arbeid, at en må bruke all den kraften en har og vel så det. Det kan være mange tunge energier i omgivelsene en omgir seg med natterstid, som trenger transformasjon. Om en tar med seg klientarbeidet i tillegg, så blir det ekstra arbeid.



Jo jeg kan si jeg har hatt det sånn jeg også, men jeg synes det var godt å ha litt å gjøre på natta, akkurat som det er godt å få brukt kroppen på dagtid.</t>