<t>Jeg er for praktisk bruk av "evner", dvs at man itegrerer det i hverdagen.
Det kan føre så mye positivt med seg, livet blir magisk...
Dette er et eksempel noen uker tilbake i tid.
Tirsdags kveld:
En kompis ringer, han forteller at "noen" har kjørt på bilen og stukket av...
I det samme finstilles hjernen min på "søk" -og jeg får se.
I brøkdelen av et sekund får jeg det flash jeg trenger,
det er en mørkeblå bil som ligner en nyere utgave av Mazda 626,
det er mørkt og dens bremselys skinner sterkt.
Aner at bilen har fått sleng og at bilen var ute av kontroll.
Jeg forteller dette til min venn.
Litt senere prates vi igjen på tlf og han bekrefter at bilen var blå,
dette gikk fram av fargen på deler han da hadde plukket og av den nye blå stripen på den røde bilen hans.
Onsdag:
Jeg husker en drøm jeg hadde noen dager tidligere og aner en sammenheng.
I drømmesynet er jeg ca 40-50 cm fra bakkenivå og en meget bekymret neger kommer gående mot meg,
han krysser en gate jeg "føler" er lik den gaten som påkjørselen skjedde i.
Han er ca 18 år og i tankene er han (bl.a.) meget bekymret for hva moren vil si..
Jeg bare vet at han bor i nærheten.
Torsdag:
Jeg kjører til min kompis for å se på skaden.
Mens jeg står der kommer en neger gående,
han kommer ut fra en sidegate rett bortenfor og når han kommer nærmere ser jeg i øynene hans at dette korte
møtet med han skal fortelle noe, det er nærmest som han kjenner hele episoden.
Men denne karen er ca 40år..
Torsdags kveld:
Jeg er på besøk hos min kompis, det er hyggelig og han lager kveldsmat til sin gravide samboer og meg
-men påkjørselen legger en naturlig demper på stemningen.
Jeg ville så gjerne gjøre noe for å hjelpe, oppklare!
Jeg får se bildelene han har samlet og jeg ber om å få en av dem.
Idet jeg skal gå blir jeg urolig, får meg ikke til å gå ut av stuen, intuisjonen styrer meg motsatt vei.
Føler meg ikke så veldig smart der jeg surrer rundt uten helt å forstå.
Men jeg gir intuisjonen tillit og nærmest observerer meg selv rive en liten bit av et personlig papir
som tilhører min venn. Dette legger jeg sammen med bildelen og bretter en kvittering, som er min, rundt.
Dette forstår jeg i ettertid er å manifistere et møte mellom partene inn i en fysisk verden
-og jeg holder dem sammen.
Underveis forteller jeg alt jeg vet, tror og gjetter til min venn.
Fredag:
En gledesstrålende kompis ringer og forteller at han har funnet "gjerningsbilen",
en blå ford mondeo,
den sto i gaten som negeren kom gående ut fra og gutten, dvs sjåføren, var hvit og 18-19år.
Suksess, suksess!
I ettertid forstår jeg at drømmesynet av negeren på ca 18år var en sammensatt veiledning,
dvs at det var pakket to viktige informasjoner inn i samme syn.
Livet er magisk!!!:)</t>