<t>Min sorg var bunnløs, trodde jeg
bunnfryst og lagt lokk på, var det den var
Nå har jeg en grav å gå til
den tomme graven
mysteriet
som jeg skuet og ville gripe fatt i
jeg ville gripe fatt i det ufattelige
hvert grep jeg tok, fikk det til å forandre form
foran mine øyne oppløste det seg og ble til nye bestanddeler
som når du prøver å fange kvikksølvkuler og de løser seg opp
i stadig nye kuler, for til slutt å gå opp i damp
Men jeg fikk en følelse, av å se det store mysteriet utfolde seg
jeg så den tomme graven
og inn i uendeligheten
helt tomt, samtidig som det rommet så ufattelig mye mer
skjult for hverdagssinnet
og skulle forbli det
for å bevare kraften, i det ufattelige
Mysteriet
Jeg danset for meg selv, påskeaften
en dans i ensomhet
med den store ørnefjæren, bergkrystallen
hagalrunen og sølvkrystallen i hendene
bjørnekloa fant jeg ikke, selv om jeg lette og lette
flaggspetten trommet nede i lia; trrrrrrrrom, brrrrrrrrrr
nå har jeg bjørnekloa i hjertet mitt, tenkte jeg
først lenge etterpå dukket den opp, jeg husker ikke hvor jeg fant den
den bare lå der
Da tok jeg bjørnekloa og rispet meg opp i brystet
jeg stakk hull på hjertet, til det åpnet seg
i dag kom sorgen, jeg mister alt igjen
panta rei, panta rei
elven renner, alltid, forbi, forbi
Påskemorgen slukker sorgen, trodde jeg
da jeg så den tomme graven
det som skjedde var, at min egen fastfrosne sorg
den gamle, åpnet seg
jeg vil ikke trøstes, jeg vil ikke
jeg vet hva som skjer, jeg vil
salte tårer renser
gir sorgen i skyggelandet form
en tom grav
gammel smerte
åpen, tom
panta rei, panta rei
elven renner stille forbi
alltid
smerte forløses
i Sølvelven, i Blyelven, i Kvikksølvelven
under månens skinn
Øverst i elven lå det en gang, runde, små brød
de minte meg om nattverdsbrød
jeg fløy på mine vinger høyt der oppe
etter som fløy nærmere forandret de form
og ble til sølvmynter, gamle mynter
med hull i midten
panta rei, panta rei
elven renner, forbi, alltid
I enden av elven, fant jeg
den tomme grav
påskemorgen klokken 4
skjelettet hadde smuldret opp
blitt brent til aske
graven var tom
Et fantastisk barn
ga meg en gave i går;
et gullhjerte, med et åpent hjerte i midten, og med gul sløyfe på.
Takk, kjære du,
at du finnes på denne jord,
6 år og en ufattelig stor healer :wub: :wub: :wub:</t>