Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Det er lenge siden jeg har vært her inne å skrevet, men i den senere tid har jeg hatt noen gode og flotte opplevelser som jeg vil dele med dere.



I forrige uke var det en som tok kontakt med meg via et annet forum. Dette var en som jeg gikk på ungdomsskolen sammen med. Vi hang sammen med hverandre gjennom hele ungdomsskolen og en tid etter det også. Sist gang jeg så han var da jeg var 18 år (og det er jo et par år siden....). Vi møttes i forrige uke på en kaffeprat som varte veldig lenge. Når vi skiltes var det som om det kun var 14 dager siden sist vi hadde truffet hverandre og ikke 26 år siden.



I dag var han her på besøk hos meg og han hadde med seg en gave. Det var en åndedolk fra Tibet. Jeg manglet en åndedolk og har lenge lett etter en. Dolken er utrolig vakker og kraftig. Det jeg nå måtte gjøre var å ta en trommereise for å møte Dolkens ånd og takke for at den kom til meg.



Reisen starter med at min farmor møter meg som vanlig og følger meg til grotten. Hun må forlate meg når vi møter grottens vokter. Jeg må fortsette reisen alene. Når jeg kommer ut på den andre siden av grotten er det et fantastisk landskap som åpenbarer seg for meg. Jeg er i en skogteig og det er en bekk som renner forbi. Et ekorn tjatter i toppen av et tre og jeg undrer meg om det er kraftdyret som skal følge meg, men ekornet forsvinner i det den hvite falken lander i treet. Den hvite falken er mitt kraftdyr i nord.



Jeg fortsetter sammen med falken, den viser meg vei inn i skogen og inn i tåken. Plutselig så er jeg i ingensmannsland, alt er grått rundt meg og jeg får beskjed av falken at jeg skal sette meg og vente.

Falken forsvinner og jeg blir alene. Jeg kjenner at noe er i ferd med å skje og kjenner energiene vibrere rundt meg. Plutselig eksplodere det gråe i vanvittige farver – jeg kjenner at jeg blir både svimmel og kvalm. Ut av farvene kommer en liten mann, jeg har møtt han flere ganger før. Første gang jeg møtte han var på en påskeskitur der han kom ut av skogen og la sola i hånden min.

Igjen snakker han uten at munnen hans beveger seg – det er en telepatisk samtale. Du har motatt en dolk i dag, sier han til meg. Jeg bekrefter dette ved å nikke. Denne dolken har ventet på å komme tilbake til deg – den har vært i ditt eie før, men så ble dere borte for hverandre – nå er dere sammen igjen. Lytt til dolken når den prater til deg, den har noe å fortelle.



Mannen nikker og forsvinner inn i farvene og det gråe blir tett som bomull igjen. Jeg hører et varselskrik og det er falken som kommer for å hente meg tilbake. Jeg følger etter falken og takker og tar farvel.



Når jeg er tilbake hos meg selv så kjenner jeg meg både svimmel, kvalm og overveldet. Jeg tviholder på Dolken, den har jeg nemlig holdt i min høyre hånd på reisen. Den har funnet tilbake til meg – jeg er overveldet.



Takk min venn for at du brakte den tilbake i mitt liv og takk for at du kom tilbake inn i mitt liv.



Takk, takk, takk



RITA i kjærlighet</t>

Hei Rita og takk for interessant lesestund.



Er åndedolk det samme som en phurba?



I såfall er det et redskap jeg også synes er veldig interessant. - For lenge siden skrev jeg også litt om phurba, eller dolken, her inne på forumet. Jeg husker også at det var forholdsvis lite skriftlig informasjon om dolken, men i magasinet Sacred Hoop nr. 41 fra 2003, finner man den fine artikkelen "Phurba the weapon of the Shaman".

Magasinet kan lastes ned gratis herfra:

http://www.sacredhoop.org/Issues-pdf/



Her er et utdrag av det mest relevante jeg skrev om phurba deg gang:



"

...jeg fant ut at jeg hadde kjøpt en phurba, og fikk vite litt om dens bruk:



Phurbaen er tydeligvis et kjært barn og har mange navn bl.a. torden-negl, demon-dolk og magisk kniv. I følge Peggy Malnati er phurbaen en av de eldste medisinske redskapene brukt av sjamaner fra Himalaya-området. Bruken er utbredt blant sjamaner i Nepal, men brukes også av tantrikere, mystikere og tibetanske munker i hele Himalaya-regionen.



Sjamaner bruker phurbaen i helbredelsesseremonier, for å foreta reiser og for å bekjempe ytre trusler som for eksempel naturkatastrofer som pest og tørke og indre trusler. I noen helbredelsesseremonier rører sjamanen de ulike delene på kroppen på syke mennesker med tuppen av dolken. Phurbaen brukes også for å fordrive onde ånder. Eller for å nøytralisere, absorbere og transformere negativ energi gjennom å nagle det fast eller fange det.

I forbindelse med reiser tar sjamanen på seg phurba-formen for å reise inn i andre verdener.

I tibetanske buddhistiske klostre brukes den mest i meditasjonsøyemed for å overvinne begjær, grådighet og misunnelse.

Alt dette og my mer står pent skrevet i artikkelen ”Himalayan Thunder Nails” av Peggy Malnati (Sacred Hoop, Issue 41, 2003: 12-15). Artikkelen finnes her: http://www.sacredhoop.org/E-Articles.html#[/q[/quote]uote]

<t>Hei NNy

Ja, den åndedolken jeg skriver om er det samme som en phurba. Det er veldig spesielt. Det som er mest spesielt er at dolken "snakker" til meg og som mannen sa jeg må lytte til den.



Takk for linken - skal lese mer om dolken - det er veldig interessant



RITA</t>

<t>Nydelig lesning Rita -

Takk for at du deler!



:respect:



Hexedoktor'n</t>

"RITA":
Hei NNy

Ja, den åndedolken jeg skriver om er det samme som en phurba. Det er veldig spesielt. Det som er mest spesielt er at dolken "snakker" til meg og som mannen sa jeg må lytte til den.

Ja, dette er spennende. Har du mer informasjon? Er det en gammel phurba? Og i såfall, vet du om den har vært brukt tidligere? Er den stor? Av tre eller metall? Bilder? :eusa_pray:

Den er av metall og ca 20 cm lang.

Jeg har ikke noe bilde av den, men skal få tatt det og lagt det inn



RITA

Hugsar Sandelwood la inn stoff om "Skuggen av Dalai Lama" ein gong i si tid.

Altså ei mykje lite likt bok.

Der står dette klippet om phurbaen;

"The earth demoness is nailed down with phurbas. These are ritual daggers with a three-sided blade and a vajra handle. We know these already from the Kalachakra ritual, where they are likewise employed to fixate the earth spirits and the earth mother. The authors who have examined the symbolic significance of the magic weapon are unanimous in their assessment of the aggressive phallic symbolism of the phurba.







Eg veit ikkje eg,fiksere Moder Jord og jordåndene,går det an då?

:icon_confused:

"Kva vil ho fram til no",tenker sikkert du...

Det eg prøver å seie, er at ut frå denne opplysning villle eg likt å vite om det er ein buddhistisk eller sjamanistisk phurba eg.Eg meiner då energiane i den...



I mellomtida legg eg ved eit lass phurbaer :biggrin: :

http://images.google.no/images?hl=nn&q=phurba&um=1&ie=UTF-8&ei=6zD4SeanNJa1-QaXqMHHDw&sa=X&oi=image_result_group&resnum=1&ct=title

Hei Final

Det er en sjamanistisk phurba :biggrin:



Takk for linken



RITA

Dette var spennende å lese.

Godt å se deg her inne igjen, Rita

"Final Tribe":
Hugsar Sandelwood la inn stoff om "Skuggen av Dalai Lama" ein gong i si tid.

Altså ei mykje lite likt bok.

Der står dette klippet om phurbaen;

"

The earth demoness is nailed down with phurbas. These are ritual daggers with a three-sided blade and a vajra handle. We know these already from the Kalachakra ritual, where they are likewise employed to fixate the earth spirits and the earth mother. The authors who have examined the symbolic significance of the magic weapon are unanimous in their assessment of the aggressive phallic symbolism of the phurba.



Eg veit ikkje eg,fiksere Moder Jord og jordåndene,går det an då?

:icon_confused:

"Kva vil ho fram til no",tenker sikkert du...

Det eg prøver å seie, er at ut frå denne opplysning villle eg likt å vite om det er ein buddhistisk eller sjamanistisk phurba eg.Eg meiner då energiane i den...

Og ikkje veit eg... hvem forfatterne - som nevnes i sitatet ditt og som skal ha undersøkt den symbolske betydningen av phurbas - er. Er det ekteparet Victor & Victoria Trimondi - eller Mr. og Mrs Röttgen som de også heter - som skal være ekspertisen på phurbas?

Og kvifor bruker du Trimondis Shadow of the Dalai Lama som kilde for å få info. om phurba? Hva er det du finner i den nevnte boken som du mener gjør den relevant som kilde for phurbas? Ikke i min mest forrykte fantasi klarer jeg å forestille meg hvorfor.



Og mener du alvor - eller misforstår jeg deg - når du spør om opprinnelsen til Ritas phurba fordi dette ekteparet hevder at "buddhistiske phurbas" er et "aggresivt fallos symbol"? (Hvis det nå var dette ekteparet da og ikke et helt annet forfatterpar) Stoler du mye på denne kilden? I såfall håper jeg det er aggresivt av meg å ville vite hvorfor, hvorfor og atter hvorfor?



Er The Shadow of the Dalai Lama lest? Av deg? Og i såfall gjorde det vondt? Eller synes du det er en seriøs bok? Personlig har jeg ikke tenkt å lese den boka du kanskje synes kan brukes som oppslagsverk.

Fordi: jeg anser konspirasjonsteorier som bortkastet tidtrøyte, særlig når forfatterne åpenbart må være fullstendig paranoide. Hva jeg baserer mitt syn på? Jeg har bl.a. lest intervjuer med ekteparet. Her er et som ligger på ekteparets egne websider: http://www.iivs.de/~iivs01311/EN/interv03.html ^-^ :icon_redface: og enda en: :icon_redface:



Det som kommer ut av ekteparets munn her burde da være nok til å skremme enhvert aggresiv fallos ut på flatmark og rett inn i favnen på den godeste moder jord for å trygle oss alle om å fiksere øynene på noe helt annet enn dette ekteparets skriverier.



Eg veit ikkje eg... mest av alt lurer jeg på om det er 1. april et sted. Og så lurer jeg på hvorfor skråskriftknappen ikke fungerer!!

<t>Hva i himmelens navn er farlig med en tibetansk, buddhistisk

phurba, annet enn at den er et kraftfullt ritualinstrument?

Og hva med tibetansk buddhisme?

Det er jo bare et "sekkebegrep" som rommer

mange ulike retninger/"skoler".



Så vidt jeg vet, er det en av de store religionene

som har hatt stort rom og tolleranse for mystikere/siddhaer/khandromaer,

at de kunne gå sin egen åndelige vei, og blitt høyt respektert

for dette, både blant flere (kloster)lamaer og lekfolk. Noen befant

seg innenfor klostervesenet, andre var mer eller mindre

løselig tilknyttet klostervesenet og noen kanskje helt utenfor

klostersamfunnet. De ble ansett for å ha stor "kraft",

og for at de bl.a. var store healere.



Hvilke kår de har under kinesisk styre i dag, vet jeg ikke.

Og hva som er tilfelle blant eksiltibetanere, vet jeg heller ikke.



En bok har ramlet ut av bokhyllen, som jeg er i ferd med å

lese meg gjennom på nytt;

CIVILIZED SHAMANS

Buddhism in Tibetan Societies

Geoffrey Samuel

1993



En del religionshistorikere har vært kritisk til hvordan

han definerer sjamanisme, men...



Så det ville kanskje være på sin plass å definere nærmere hva en

mener med tibetansk buddhisme. Og så har vi jo bön-religionen da,

også det er vel mange ulike ting.



Og det går vel an å lese en tekst som "In the shadow of Dalai Lama"

med "sjamanistiske briller" også? Og ikke gå i den paranoide fella,

men trekke ut de opplysninger som kanskje beskriver noe interessant.

Om "faktaopplysningene" er etterrettelige er en annen sak.

Hva vet jeg.</t>

Mange gode svar her, særleg det med skremde fallosar på flatmark lol:Nny)

Nei, eg hugsar som sagt den linken om dette ekteparet som vart lagt inn, og dette har volda meg mykje forvirring og tvil,derfor tok eg det framatt.

Og det var ikkje eg som la det inn den gong, faktisk så svarde eg dengong på det, etter kva eg tykte og tenkte den gong.

Men så har det lege der og ulma, som ein liten byll,under huda mi.

Tvilen.....

Difor var det godt å få lufta tvilen sin litt.

Men vis ein bruker symbolsk/religiøse dingsedangsar, så er eg obs på at ein bør vite kva dei står for og kva/kven dei er brukte av og for.

Eg er litt var på aggressiv fallossymbolisme for tida. Tykkjer det er mykje av det både i politikk og kvardag.

:exclaim:

Kommentaren om den paranoide fella er også god.Meget god.

Takk for svar!



Ein åndedolk som snakkar til ein, må vere ei fantastisk gåve!

Den paranoide fella går jeg i rett som det er Final,

på min egen indre reise.



I en drøm, for et par netter siden, møtte jeg en sjaman.

Han kom inn i sirkelen, lett på tå. Kledd i en midjekort

revejakke, uten ermer. Og en trang, sort bukse og dansesko,

blankpusset må vite. Og øynene var fasinerende, de glitret

av morskap og kanskje forførelse. Jeg ble så glad for at jeg

gjennomskuet ham med det samme, trodde jeg. Jeg skjønte

hvem han speilet i min fortid, og at det også var en flik av

meg selv.



Men da jeg kom inn i naborommet, satt han der, i en helt annen

skikkelse. Mørk og med mørke øyne. Han var i slangeham.

Lurt igjen! Jeg tror jeg lå å svevde i luften foran ham, iallefall

hadde jumperen glidd opp, og magen min var blottlagt. Du

får pokker ta ikke kile meg på magen, tenkte jeg, for der sitter

skammen min. Men det gjorde han, naturligvis. Og så begynte han

å mumle uforståelige ting mot mitt kinn (ikke øret!). Men midt

inni alle de uforståelig ordene, sa han; du er god. Ja, ja, jeg er

iallefall god til å herpe tråder her jeg befinner meg midt i

egokjøret. Men triksteren jeg møter, i ulike skikkelser, gjør meg

lett paranoid. Jeg finner for pokker ikke ut av det. Får vel mot

nok til å møte disse skyggesidene en gang?



Hvor ble det av det du skrev om gud i steinen Final Tribe?

Gudebildet som er bak alle de gullbelagte statuer i tibetanske

klostre. Ja, det fikk hjernevinningene mine til å gå i spinn.

Eller var det bare en hildring i vannspeilet?

Bak alle religioner, sjamanismen.

Og så har vi den folkelige åndelighet da.

Sjamanismen forsvant vel aldri fra Tibet. Som Geofferey Samuel prøver

å gjøre rede for, løper den som en rød tråd, gjennom hele Tibets historie.

Men makt korrumperer lett det åndelige, eller...



TIL LYKKE MED DIN PHURBA RITA!

<t>Ja, det er plagsomt med desse tricksterane.

Masete er dei.

Eg har eit par på loftet, ein bak badespegelen og ein som romsterer der sola ikkje skin.

Nokre gonger morer dei meg, andre gonger er eg direkte beskjemd.



Det er forrresten storarta at din kiler deg der skamma di sit.

Betre det enn å dra magen inn som eit hardt panser, eller synleggjere den med eit slikt

Rocky Balboa-belte som skin i fleisen og fortel at her, her er mitt mentale solar plexus.

Eg trur me lyt leve med dei.</t>

"lilleshri":

Og det går vel an å lese en tekst som "In the shadow of Dalai Lama"

med "sjamanistiske briller" også? Og ikke gå i den paranoide fella,

men trekke ut de opplysninger som kanskje beskriver noe interessant.

Om "faktaopplysningene" er etterrettelige er en annen sak.

Hva vet jeg.

Jeg går ut i fra at det siktes til mitt innlegg her, men jeg skriver da ikke at det IKKE går an å lese paranoide tekster. Ei heller ikke at man ikke kan lese noe av dette ekteparet. Tvert imot så har jeg tatt meg bryderiet med nettopp å lese noe av dette forfatterparet før jeg konkluderte med at å lese hele BOKA: The shadow of Dalai Lama ikke er noe jeg personlig vil bruke tid på. I tillegg legger jeg ut en link med Trimondi/Röttgens egne ord slik at interesserte på Forumet selv kan vurdere innholdet i boka før de ev. kjøper den. Og om ikke dette var anstrengelser nok spør jeg Final Tribe hvorfor hun nevner denne boka i denne sammenheng – i en tråd som opprinnelig handlet om phurbas. Har hun lest den? Er den relevant? og i så fall hvorfor? hvorfor & hvorfor? Og jeg spør fordi jeg gjerne vil vite hvorfor. Er det noe jeg har gått glipp av?



Alt dette tyder vel ikke på at jeg mener at det ikke går an å lese, eller lytte til meninger som avviker fra ens egne? Og dersom jeg mener at boka er bortkastet tid og penger er det da greit at jeg sier ifra, eller setter man på dette viset på seg "usjamanistiske briller" ?



Og for all del: for meg kan selvsagt boka leses av alle dem som ønsker, med eller uten briller. Har man tid og penger....så er den også er helt sikkert underholdende hvis man synes bokstavtolkning av religiøse tekster, konspirasjonsteorier eller krimbøker ala Da Vinci-koden er groovy saker.



Selv vil jeg nok heller anbefale Prisoners of Shangri-La dersom man hungrer etter å lese en bok med et kritisk blikk på tibetansk kultur, styresett og religion samt gode beskrivelser av vestens romantisering av Tibet, Dalai Lama m.m. June Campell’s personlige historie synes jeg også er interessant selv om hennes bok ikke er blant mine favoritter.



Og til slutt tilbake til Phurbas;

Men vis ein bruker symbolsk/religiøse dingsedangsar, så er eg obs på at ein bør vite kva dei står for og kva/kven dei er brukte av og for.

Helt enig Final T. Selv har jeg to phurbas som trolig har vært i bruk - en i tre som kanskje er fra Nepal og en i metall som kanskje er fra Tibet. Nå har jeg aldri brukt dem og føler heller ikke noe behov for det ennå, men jeg fikk en sterk fornemmelse av at jeg skulle rense dem med salvie når de kom inn i huset.

8) 8) 8)

Jeg har et par rosa briller også Nny :biggrin:



Jeg tør nesten ikke tenke på hva slags litteratur

som var min intro til tibetansk buddhisme.

En hvis rørlegger (eller hva han nå var) sin

kanaliserte tekst, jeg husker ikke engang hva boken

heter. Og det verste av alt, var at jeg tok hans ord

for god fisk

Etterpå bar det løs med Alexandra David-Neel.

For et eventyr, du kan si jeg ble hooked. Skammen

kom først da jeg begynte på religionshistorie

og forsto at sånt ler man av :'(





Og Rita, så fint å se deg her inne igjen :wub:

Så spennende å lese om din reise og ditt forhold

til din sjamanistiske phurba.

<t>Ja vel. Så er noen er altetende mht. litteratur, og stolt av det. Godt. Jeg følger en annen diett, og spytter skamløst ut igjen det jeg mener ikke er egnet som føde. Men. Dette hevder jeg: Jeg smaker altså først, og gomler til og med grådig i meg eventuelle godbiter jeg måtte finne. Det er mulig at dette er upassende atferd for noen eller mangel på riktig ”sjamanistiske brillebruk”. Godt. Det får slik være, for jeg blir likefullt mett.



Her er noe mer sant: selv om jeg har spyttet ut ekteparet med den forvirrende navnbruken er jeg altså genuint interessert i phurba-er. Og jeg har lyst til å anbefale THE PHURBA AND A HYPOTHESIS ON ITS ORIGIN som jeg fant på nettet i dag (Linken ble for lang til å legge ut). Mye snask her for en på min type diett. Slafs, slafs og slafs. :biggrin:</t>

Hei igjen alle sammen

Ja, det var jo flott at min reise inspirerte til diskusjon. Det synes jeg er supert og det var fin lesing. Jeg er glad at det fortsatt er meningsutveklsinger her på Sonen.



Ja Final, det var en fantastisk gave å få. Det som også varmer i forhold til dette er at min venn også kom tilbake inn i mitt liv. Jeg hadde altså ikke sett han eller hørt noe fra han (han hadde heller ikke det fra meg) på 26 år -det gjorde gaven enda mer fantastisk. Det andre var at jeg har lett så lenge etter en åndedolk også kommer den vandrende i form av en slik fantastisk gave.



Når dolken kom inn i huset og før jeg la den ned på mitt rom sammen med rasla og tromma, så renset jeg den med salvie,sendte lys til den og sang den ren. Jeg tok så reisen som jeg skrev om her og nå ligger den fredfullt sammen med tromme og rasle. :biggrin:



Takk lilleshri og tullsjura for at dere ønsket meg velkommen tilbake - det var godt å komme inn hit igjen :biggrin:



Stor klem fra RITA

"NNy

[i:
Jeg går ut i fra at det siktes til mitt innlegg her, men jeg skriver da ikke at det IKKE går an å lese paranoide tekster. Ei heller ikke at man ikke kan lese noe av dette ekteparet. Tvert imot så har jeg tatt meg bryderiet med nettopp å lese noe av dette forfatterparet før jeg konkluderte med at å lese hele BOKA: The shadow of Dalai Lama ikke er noe jeg personlig vil bruke tid på. I tillegg legger jeg ut en link med Trimondi/Röttgens egne ord slik at interesserte på Forumet selv kan vurdere innholdet i boka før de ev. kjøper den. Og om ikke dette var anstrengelser nok spør jeg Final Tribe hvorfor hun nevner denne boka i denne sammenheng – i en tråd som opprinnelig handlet om phurbas. Har hun lest den? Er den relevant? og i så fall hvorfor? hvorfor & hvorfor? Og jeg spør fordi jeg gjerne vil vite hvorfor. Er det noe jeg har gått glipp av?



Alt dette tyder vel ikke på at jeg mener at det ikke går an å lese, eller lytte til meninger som avviker fra ens egne? Og dersom jeg mener at boka er bortkastet tid og penger er det da greit at jeg sier ifra, eller setter man på dette viset på seg "usjamanistiske briller" ?



Og for all del: for meg kan selvsagt boka leses av alle dem som ønsker, med eller uten briller. Har man tid og penger....så er den også er helt sikkert underholdende hvis man synes bokstavtolkning av religiøse tekster, konspirasjonsteorier eller krimbøker ala Da Vinci-koden er groovy saker.



Selv vil jeg nok heller anbefale Prisoners of Shangri-La dersom man hungrer etter å lese en bok med et kritisk blikk på tibetansk kultur, styresett og religion samt gode beskrivelser av vestens romantisering av Tibet, Dalai Lama m.m. June Campell’s personlige historie synes jeg også er interessant selv om hennes bok ikke er blant mine favoritter. [/i]

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''



???

Har ikkje lese Da Vinci-koden,eg.Er den god?



Konspirasjonsteroriar og tilhøyrande paranoia i New Age -miljøet i Norge har eg undra meg over lenge.

Jada, eg har skumma gjennom det meste av den omtalte boka,(som eg forøvrig aldri har reklamert for, tross du NNy sine insinuasjonar)

Eg fann linken til boka i ein annan tråd på Sjamansona i si tid,utan at m.a du NNy reagerte særleg på den dengong.Då var vinklinga til den av anna art.

Joda, eg hugsar kva forfattarane meinte om enkelte vedtekne? betydningar om rituelle objekt innen denne religiøse sjangeren.

Akkurat det med aggressiv fallossymbolikk innan mytologi interesserer meg litt,som sagt, difor nemde eg dette her inne som ein irriterande kommentar på et forum der mange kanskje har eit godt auga til feminine gudinneverdiar osv.?

Sett i perspektiv av td. vaner og æser, ying og yang etc etc.

Eg er den type ulv som et det eg finn på vegen.Fordøyer det meste om til kunnskap om den verden eg beveger meg i og overlever i, og navigerer mykje etter eigen nase og nyskjerrighet.

Det er ein tøff verden, men eg er ingen paranoid ulv,eigentleg.

Og eg fordøyer det meste ganske bra. :wub:



NNy:Reagerer du mest på boka ut frå ein etisk/kjenslemessig

ståstad eller?



Når det gjeld boka du heller anbefaler,Prisoners of Shangri La, kjenner eg på meg at den skil seg vesentleg ifrå den andre, forhatte? boka fordi den er skriven av ein fagmann på tibetansk buddhisme som sjølv om han er vestleg sjølv, gjerne vil fortelje den vestlege "lekmann" på tib. buddhisme om korleis vesten har feiloppfatta/manipulert denne buddhismen/kulturen dei er så tildregne av.

Her såleis td. ein artikkel frå ein annan vestleg kjennar av religionen med litt motsvar til Lopez si bok:

http://www.thdl.org/collections/journal/jiats/01/pdfs/dreyfusJIATS_01_2005.pdf

<t>Så spennende Rita!



Fantastisk hvordan ting faller på riktig plass.... :wub:</t>