Sjaman.com – Forumarkiv

I går så jeg på Americas Funnies videos. De hadde satt sammen en serie med filmklipp av gamle damer som ramler. Det burde jo egentlig ikke være noe morsomt, men jeg syns det var urkomisk og begynte plutselig å le høyt. Det var nesten som flere faser: Overraskende hikstelatter, høye hylelattertoner fra magen, hylende latter med trillende tårer.

Plutselig lo jeg så jeg ble sliten i magen og ovveraskende mye tårer trilla ned over kinnene. Plutselig oppdaga jeg at jeg ikke lo lengre, men gråt høyt!



:icon_biggrin: :icon_lol: :icon_cry: :icon_cry:



I dag har det vært etpar ganger jeg har hatt lyst til å le, men jeg merker at det er mer igjen der inne.

Jeg skjønner ikke hva som er årsaken til dette, kanskje det er bare rensing?



Jeg kommer også i tanker på å lese litt om latteryoga, om noe slikt som dette forekommer.



Mvh Stridshjelp

<t>Hei du gode hjelper i enhver strid.

Når en åpner for emosjoner,så vil det ukjente følge med.

Det er som pandoras boks,en skal bare ta en liten kikk oppi

men så klarer en ikke få på lokket igjen,og alleslags ånder kommer ut for å lufte seg.



Så latteryoga er et kledelig begrep på din erfaring.

Yoga gjør mer en å myke opp kroppen

for når kroppen har det bra,kan den jobbe videre med innestengt materiale. (ukjent materiale)



Stå på med hus-rensingen.

.Å.</t>

Takk, Tele, ja det var som Pandoras boks, for jeg visste ikke hva som var inni. Jeg har nå tromma litt og sunget, joika og laga lyder, så det gjorde godt, man får liksom ut noe. Jeg fikk også opp et bilde, et englesymbol.



Her er en link fra nettsida til ei jeg kjenner, og hun holder på med bl a latteryoga : http://www.renateevensen.no/documents/fakta_latter.html

Her står det om "ricters skala for latter", og den var ganske fin, men jeg må jo ha bikka over en grense til som ikke er med her, siden det gikk over til gråt.



Mvh Stridshjelp

Hei igjen du



Leste om Renates ricter skala.

Intressant.

Hun nevner ekstasen,og den er ikke bare fryd å gammen nei

den kan like gjerne svinge over i strie tårer

men like fullt en ekstase.

Det er ingen emosjonell balanse under et ekstatisk anfall

Og det er vel hva ekstasen lærer oss,at verdnene er åpne når det skjer

og da kan alt skje.



(hehehe,snufs)



Fant en sang som jeg synes har god emosjonell balanse:

http://www.youtube.com/watch?v=pGfD2j9M1dA&NR=1







Go tromme helg til deg