Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Jeg åpnet meg for de alternative da jeg møtte veggen for en del år siden. Nå som tiden har gått merker jeg at de va kanskje ikke de beste jeg gjorde, ettersom jeg ikke hadde to føtter å stå på som var stabile da jeg beveget meg inn i dette.

Jeg har blitt puttet steiner på, fått healing, og blitt fortalt hva jeg føler, hva slags usynelige dolker jeg har på kroppen, hva slags negative energier jeg har rundt meg. Men også masse positivitet selfølgelig.

veien har blitt en utrolig lærerik og man har oppnådd mye kunnskap.

Men de er dette..med "energier" jeg har blitt så redd for..å være alene i huset sitt..etter utrolig mye læring om de å høre etter, se energier og lære å ta inn både de og det andre.

Jeg greier ikke å slappe av lengre når det gjelder sånt. Det er grunnen til at jeg ønsker at jeg ikke gikk inn i dette alternative opplegget for å bli kvitt stress og mas i hverdagen.



Det har skjedd mye bra, men det er liksom dette frykten for det ukjente og alternative som henger i meg...



brrr..jeg er veldig ung. og har mye å lære. De med sjamanisme er også veldig integrert i min familie. En arv kan man si..så man har på en måte hatt dette opp gjennom barneårene..og forståelsen for alt de jeg hadde opplevd av mystiske hendelser som barn, økte min forståelse over hva dette kunne være også. En antagelivs klarsynthet og overfølsom for enkelte ting. Men dette er slitsomt. Også har jeg også hørt at vis man benekter dette, kommer det å bli verre...



jeg har mest lyst bare å grave alt dette med engler og demoner ned i jorda. Og bare være helt vanlig jente.. Dette begynner å ta på..ettersom min familie er alternativ også..orker jeg nesten ikke å være der. .



Noen som forstår meg?</t>

<t>Hei Biret

velkommen i klubben.

Du forteller at du har åpnet deg for det alternative

dører har blitt åpnet i deg og det som kommer inn først er frykten.

Frykt er en reaksjon fra egoet som føler seg truet i nærværet av den åndelige verden

Egoet kan være smålig av seg,og utstyrt med tunnell syn.

Ditt ønske om å få være en helt vanlig jente går i oppfyllelse om du kan spise frykten til middag.

Dvs,at du bruker den energien i frykten til noe som er konstruktivt å kreativt,som å skrive og finne ord

på det som plager deg.

Kan du nevne frykten med sine mange navn,så har du den til middag.

Kan du stå i frykten når den banker på,og se hva den er laget av,så mister den lett

sitt grep om deg,og du blir den som griper.

Lykke til.</t>

kan du forklare hva egentlig "ego" er.



Ego. Vil du forklare for meg? Det har enda ikke gått inn hva det er..

Er de jordiske, materielle gods man har i livet som blir drivkraften vis man er i ego?



Etter å ha jobbet med sine frykter og gamle vaner..sitter jeg i dag med et tomt hode og hjerte...

jeg føler meg til tider likegyldig, hard og kaldt..Akkurat som et steinansikt..der man nesten ikke kan lese utrykk på meg..Man har glemt de meste av fortiden, gjort opp , forstått og tilgitt..for så å gå videre i livet..

Etter alt de indre arbeidet er de rett og slett blitt stille...



Jeg vet at alt kommer til meg i livet, jo sterkere jeg lar de skje og legger hardt arbeid i ting.



men..den tomheten..etter å ha tatt mange trommereiser, healingopplevelser hos andre og meg selv...

Man blir så oppmerksom på alt i livet:) ..



Men jeg har det jo utrolig godt da..etter alt..men de er bare tankene..sånn rundt alt arbeidet man har gjort med seg selv...

<t>Hei Igjen Biret

Egoet mitt vil gjerne forklare litt om hvordan det beskytter meg fra tomheten og stillheten.

Konstant indre dialog og en generell følelse av uro,er teknikker det bruker

for å holde meg på tåhev.

Hvorfor?

Jo det er den delen av meg som helst ville hatt allt under kontroll,og at ingenting endret seg.

Det er den menneskelige delen av meg som gjerne ville levd i en 100 prosent menneskelig å oversiktelig og forutsigbar verden fra mandag til søndag.

Hvorfor da?

Fordi da hadde egoet følt at det var kongen,og det er en følelse det nå engang har fått smaken på.

Men hva er denne andre delen av meg som provoserer egoet,og gjør at det må føle seg som en konge?

Det er ånden,eller sjelen,den har en annen historie å fortelle,den maler bilder av frihet i stillheten og tomheten,og der finner den sin kraft.

Har jeg to personligheter altså?

ja du kan si det slik,to personligheter som kjemper om sin eksistens,ofte uten å se helt klart

at den eneste måten å finne gleden i livet,er å jobbe i sammen,og være stolte av den personligheten de er.

Er det en modnings prosess,med andre ord?

Ja,men ikke med andre ord,det ER en modnings prosess.

Egoet er ikke eldre en kroppen,men sjelen er urgammel.

Du kan tenke deg at jobben er skåret ut for oss alle slik.

Det er ingen dans på roser,selv om rosene er der,og danseren likeså.

Danseren må lære seg at rosene også bærer en følelse av stolthet

de er ikke der bare for at danseren skal få utfolde seg.</t>

<t>Jeg vet ikke om det er slik du har det, men slik forstår jeg deg..



Det kan kjennes slitsomt - og ensomt - å gå inn i det alternative. Du ser illusjonene i den "virkeligheten" vi alle klamrer oss til. Maktspillet og alle projeksjonene.. Gjennom å utvide bevisstheten, sprekker illusjonene, og et tomrom kan oppstå. Ensomheten som spinner ut fra at du er avskåret fra det omgivelsene er opptatt av, og det føles som du er den eneste som ser "spillet".. galskapen i å føle seg isolert.



Uten å slippe kjærligheten til, er det lett å miste motet i denne fasen. Jeg prøver å tenke med hjertet.</t>

<t>Heisann,

Jeg ville bare skrive noen ord til deg.

Jeg kjenner meg igjen her.,

Når jeg tenker på frykt, tenker jeg med det samme på hvordan det må ha hvert før i tiden, vi er skapt for å være på vakt, tenk på hvordan folk har flyktet fra frykten i alle år, og mange har stått fjes til fjes med den.Tenker da mer på fysisk kontakt med farlige dyr å mennesker, inntrengere osv.

Vi gjør nok alt for å holde det trygt å godt rundt oss og oppi hodet, men hvis det er grunn til å frykte for noe gjør vi det vi kan for å sikkre oss ro og harmoni. Gjør opp for en krangel, betale alle de regningene, ..mens i andre uland må de gjøre det for et enda større behov, mat,frykten for ikke å få spist må være grusom.

Men for mange i dag tror jeg stress er en utløsende frykt.Frykt for stress, og tiden som flyr, men også mange andre ting......

Jeg er ikke ett a 4 menneske, men jeg er avhengig av beskyttelse i en form av kreativitet, maling tegning,søvn,+++ osv...og jeg som beskyttelse ovenfor ungene.

Det ble muligens litt mye her :icon_razz:</t>

<t>Tenk på alt vi tar inn av informasjon, man skal ikke altid høre å gjøre,for noen er veldig intenst inne i det alternative, og dette bør man muligens tenke litt på underveis. Vi er veldig ulike alle,noen er intenst engasjert med god ro, andre er intenst engasjert men har urolige sinn.Å finne seg selv er godt,gransk deg selv.Det har jeg gjort og det føles godt.Maler episoder jeg har fortrengt som i prosessen er kommet frem.Skrive går også .

Tankene kan svirre og hjernen vekkes opp, i et annet landskap. Frykt.

Å se og føle og på energier tror jeg ingen kan fremskynde, men noen av oss mennesker ligger det i og da kommer det når det når tiden er inne. Hvis du vet du har disse egenskapene å muligens ikke vil så er det jo opp til deg, men for en gave.</t>

hei jeg leste din brev og skulle gjerne skrive noe snille ord til deg.



tro på deg selv du er så fint som du er og finn din egen vei , som er bare din.

å være en menneske er det viktigste og det eneste som finnes for oss det er det vi har valgt for å være.



de meste energier blir laget av vår egen angst eller angst fra andre , det hjelper å sitte stille og bare puste og lytte til din egen hjerte.

tror på din hjertes energi , da finner du alle svar , du er din egen spirit, din egen lærer og din egen guide.

jeg skal tenne et lys for deg i kveld

mange hilsen meggie