Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Riktig nok skjer det i drømme...eller egentlig ikke fordi jeg er veldig klar over at det skjer.



Å bli angrept...har jeg skrevet om før her inne. Men da har det skjedd hjemme hos meg selv. Denne gangen skjedde det på toget. Jeg sovnet...ser plutselig to menn som er av åndeverden...gjenferd eller hva nå de er. De ønsker å skade meg. De er sinte på meg. Ei dame i drømmen advarer meg mot dem.



Men jeg blåser det bort, for jeg er ikke lengre redd for disse angrepene, jeg blir bare sint. I denne bevisste drømmen kommer de bort til meg, helt opp i ansiktet mitt og smiler ikke direkte pent. Den ene tar kveletak på meg mens den andre holder meg over armene så jeg blir låst fast. Mens dette skjer...å jeg kjenner dette helt fysisk, er jeg klar over at jeg sitter på toget, å ønsker ikke å lage noen rare lyder eller rabalder, fordi jeg er veldig bevisst på de som sitter rundt meg. Men jeg tror det ble noen rykkninger i foten fordi jeg prøvde å sparke dem bort, hehe. Å når jeg får kjempet meg ut av grepet dems...må jeg virkelig ta meg i akt for å ikke gjøre noe vesen.



Jeg føler at dette er reele angrep. Å det er ganske ubehagelig, fordi jeg ikke forstår hvorfor! Noen som vet noe om dette?



Klems...å long time no see...kommer plutselig en gang i blandt, hehe!</t>

<t>Uuuuh! Draumar på tog.....

Eg har skrive om det før her inne, men eg oppfatter det som at tog og fartøy i bevegelse er utmerka

medium for å møte ulike åndevesen.

Det er ei twilightsone de luxe, og aldri har eg vel sove så underleg som på tog eller ombord på ein liten båt som ein tidligare kjæreste hadde.....

Men fordi ein er på rask, fysisk reise, er det også lett å få med ukjende "haikarar", slik eg oppfatter dei.</t>

Da jeg var ung, ble angrepet av ånder i mange år. Overfallene skjedde når som helst, uten forvarsel, både om natten og dagen. Jeg fikk aldri noe klart bilde av angriperen, men kjente det fysisk veldig sterkt på kroppen. Også lukten av vold og angst. Jeg måtte være årvåken hele tiden, for å prøve å beskytte meg. Det ble lite søvn på meg disse årene, men jeg ble veldig sensitiv



Overfallene var borte i mange år, så lenge at jeg trodde det var noe jeg var ferdig med. Men de siste månedene har jeg fått anledning til å møte dette igjen. Nøyaktig likt, men forhåpenligvis er jeg klar for å takle det på en annen måte nå.. tiden får vise..



Jeg har ivertfall et par teorier på hva dette kan være. Og det trenger heller ikke være enten eller, men også både og.



Det kan være en typisk jordisk variant, der jeg bearbeider et reelt overgrep som sinnet har fortrengt. Ingelise Lund skriver om dette i boken Mit univers - og dit. Et barn som har blitt utsatt for en så sjokkartet opplevelse at en ikke klarer å ta det inn, vil noen ganger «oversette» opplevelsen til åndeverden.



En mer åndelig variant er at dette er kontakt fra Underverden. Det kan være desperate sjeler som søker hjelp, og for oss som tar dem inn, kan det oppleves som angrep.



Ellers har jeg også merket meg at dette er er mer aktivt når en reiser som du skriver Final Tribe.. kanskje er det fordi at en lettere går inn i en annen bevissthet da? hmm..

<t>Jeg tenker med meg selv,at om du sovner på en buss eller et tog

så kan du lett komme inn i andre personers åndelige sfærer.

I det offentlige rom har en ofte en påvakt holdning,som beskytter deg,men i det øyeblikket

en lar bevisstheten vandre mellom verdnene,så kan en støte på ånder som også er påvakt

og som lett føler seg truet av å bli skuet,eller sett,og angriper for å forsvare seg.



Etter en lang dag med reising i det offentlige rom,blir jeg full av folk,men

de reiser hjem av seg selv,etter en tid,og først da blir jeg meg selv igjen.

At det er noe klebrig ved oss mennesker,er helt sikkert.</t>

<t>Jeg lurer på - haddde det vært noe å beskytte deg?



Lage ett skjold rundt deg?



Jeg har ikke se erfaringene, men tenker på beskyttelse når jeg leser hva du opplever.</t>

Takker for mange fine svar!



Kan være noe i det at det er lettere å komme i kontakt når man er ute og reiser. Dette er iallefall min første gang av opplevelsen å bli *angrepet* offentlig. Elller ute blandt andre. Å jeg reiser med tog nesten hver dag og sover mye, hehe.



Kan også være som Liljee sier...traumatiske opplevelser man har fortrengt. Det får man vel ikke noe svar på.



Men som sagt, både på toget og her hjemme...så er det som jeg føler de er ute etter meg på et eller annet vis. Å jeg er overhode ikke paranoid. Det er bare en sterk følelse. Det slår meg hver gang at slike angrep kommer spesiellt etter ritualer jeg har når jeg i perioder sender mye lys og kjærlighet til de som måtte trenge det.



Men jeg er iallefall ikke redd dem eller disse angrepene lengre. De er selvsagt veldig ubehaglige, å jeg forstår dem ikke. Kanskje noen søker hjelp som Liljee sier, men det er jaggu ikke en pen måte å be om hjelp på syns jeg, hehe.



Jeg vet ikke om jeg trenger eller skal ha beskyttelse mot dette. Kanskje det er noe jeg må igjennom?



Jeg vet faktisk ikke.... :icon_neutral:



Men det er iallefall godt å se/vite at andre også opplever dette så man ikke tror man er gal, hehe!!



Savnet dere masse....godt å snakke med dere igjen!! :biggrin:

<t>Kanskje er det noe du må igjenom?

Det hørtes velig rett ut...



Kanskje du også skal stole på din egen åndelige styrke?</t>

En annen mulighet kan være at de virker voldsomme for å få din oppmerksomhet. Jeg har opplevd nærmest å bli ristet av ånder for at jeg skal høre etter.....som i VÅKN OPP OG HØR! Et par ganger har jeg på en måte blitt drept også ....for så å stå som naken og ny og mottagende etterpå. De ting som har kommet til meg da har vært fine ting.



Og har du forsøkt å be krafdyr om hjelp, vise vei, eller å snakke skikkelig med de slemmingene/"slemmingene"? Jeg er så "naiv" at jeg ikke tror vondt om noen, som et utgangspunkt og et punkt å hele tiden søke mot. Jeg tror at kjærlighet og forståelse løser alt.



De tre siste netter når jeg har lagt meg så har jeg opplevd noe som jeg aldri før har kjent. Først trodde jeg at jeg kjente et slags jordskjelv og lurte på om det var innenifra eller utenifra. Det kjentes som at noe som var utenfor meg beveget meg.....muligens alla et lite jordskjelv, kroppen ble beveget på. Så i går kveld så jeg for meg at det var en person som ville inn. Og den ville inn et annet steds hen enn jeg var enig i. Så kommuniserte jeg med den og fortalte om hvor min grense gikk og at jeg gjerne møtte personen i hjertet eller på et mer sjelsnivå, for slik ville jeg ha det! Da kjente jeg en fin ting og det ble helt stille og en god respekt oss i mellom oppstod.

Intresangt tema

du fikk sagt mye med få ord coco Tara

slik jeg ser det blir vi testet, på samme måte som livet er lærdom

det å bli angrepet er ikke så veldig greit

vi har vår frie vilje sies det, men jeg har erfart at vi skal være oss bevist hva vi ønsker

jeg er litt uten for temaet nå, men jeg har opplevd i plenium at andromeda galaksen

kom igjenom og sa nå har dere ønsket det så lenge så nå går vi inn, å vi går igjennom

hjertet, dette var en god energi, men det var flere som fikk problemer forde de ikke forventet

at de kunne gå forbi vår vilje, jeg tenkte takk å pris noe jeg slipper å streve etter, det var så godt

å bare ta imot i glede jeg hadde lyst til å danse på bordet, flere delte gleden, men di som hadde

motstand hadde det ikke så godt, den som kanaliserte energien bled overasket selv,

forde om hun hadde kanalisert energien i mange år, et meget kjendt medium fra tv i flere år

dette skjedde i 2004 hun hadde ikke regnet med at de gikk inn på den måten,

å tok styringen, derfor slik jeg ser det, være seg bevist hva man ønsker og ikke ønsker

er det det som er å stå i sin egen kraft ?

klem bast