Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Jeg ligger i det store seremoni rommet som er laget av tre og palmeblader. Det er moerkt ute. Lydene av tusener av insekter og fugler lager en slags symfoni. Rundt meg ligger andre medmennesker som soeker sine egne svar og mere helbred.



Intensjonen min denne kvelden er aa faa se paa frykten min, kjenne den i kroppen og la den passere. Denne frykten som har vaert ett fundament i min vaeren. Den har ligget der og gjort seg usynlig, men samtidig veldig tilstede. Den har vaert en saa stor del av meg at jeg ikke har registrert den. Jeg har visst at den har vaert der helt rasjonelt, men den konkrete foelelse har jeg ikke klart aa gripe tak i. Naa hadde jeg kommet i kontakt med den og jeg oesnket aa stirre den i hvitoeyet.



Sjamanen begynner aa synge sine kraftsanger. Ut av munnen hans kommer det ord og melodier som er fremmede for meg, men allikevel veldig kjent. Jeg synger med. Etter dette blir jeg liggende og fokusere paa kroppen min i stillhet; noekkelen min for aa aapne doerene til de andre verdnene. Jeg kjenner at energiene jobber rundt i kroppen. Jeg sentrerer de rundt navelen og holder meg balansert paa denne maaten. Sinnet mitt kommer stadig innom med sine bekymringer og forventninger. Jeg snakker med sinnet mitt. Beroliger det. Sier at det ikke kommer til aa bli utslettet, bare at det vil faa hevet sin frekvens og foele seg bedre. Jeg ser en tommel opp i mitt indre og kjenner at vi jobber paa lag.



Mens jeg ligger der paa gulvet erfarer jeg min egen kropp som et lite univers i seg selv. Jeg ser alle delene av meg selv og jeg ser samspillet. Jeg kjenner meg sterk, rolig og balansert. Kraften flyter gjennom meg og jeg kjenner at jeg klarer aa beholde roen og energiene kontrollert. Jeg ligger i denne tilstanden en stund og bare kjenner. Plutselig kjenner jeg et behov etter aa blaase tobakks roeyk over kroppen for aa hoeyne tilstanden. Jeg griper etter tobakken som skal ligge ved siden av meg. Jeg finner den ikke. Av en eller annen grunn blir jeg grepet av et lite oeyeblikks panikk. Jeg dyttet det bort og jobbet med aa finne fokuset igjen. Jeg skjoente fort at; hei, der var frykten. Jeg gikk tilbake til oeyeblikket og gikk inn i foelelsen. Jeg kjente at det gikk ilinger og kriblinger gjennom kroppen. Jeg fikk noen smaa spasmer og jeg tillot meg aa kjenne paa frykten. Interessant, tenkte jeg for meg selv.



En liten stund gikk. Jeg hadde oppmerksomheten paa kroppen. Plutselig begynte hjertet mitt aa banke. Jeg fikk behov for aa legge begge hendene mine paa det og berolige det. Men det hadde motsatt effekt. Hjertet begynte aa hamre fortere og fortere.Sinnet begynte aa jobbe noe voldsomt. Naa kommer den, tenkte jeg. Jeg gjorde det jeg kunne for aa beholde fokuset og lot frykten skylle over meg. Jeg skalv og hadde klump i halsen. Plutselig var den borte.



Jeg befant meg da i ett rom. Det var en doedsens alvorlig stemning der. Ikke rom for spoek og moro. Jeg saa meg selv ligge paa ett bord av metall. Jeg saa at jeg var i en lik kjeller. Kroppen min var livloes. Uten bevissthet. Kald. Jeg betraktet meg selv, men av en merkelig grunn beholdt jeg roen og fatningen. Jeg kjente at det var en annen bevissthet til stede som guidet meg gjennom det hele. Jeg gikk inn i den livloese kroppen. Plutselig saa jeg instrumenter dukke opp paa forksjellige steder paa kroppen min. Det foerste jeg la merke til var en sag paa over panna mi. Den begynte aa sage gjennom huden og hodeskallen min. Jeg kjente hvordan det kalde instrumentet prellet av huden min og fortsatte paa kraniet. I neste oyeblikk blir brystkassen min revet opp. Jeg ser at ett av organene mine blir tatt ut. Det siste som skjer er at jeg ser en svevende sylinder med ett lys som kommer ut paa undersiden av det gli over kroppen min. Dette tar meg ut av opplevelsen.



I dagene etter denne opplevelsen er jeg fyllt av kraft. Jeg ser at doedsprosessen er igang. Jeg har fatt mitt foerste glimt av doeden og jeg klarte og seire over frykten denne gangen. Jeg er ikke lenger saa redd som jeg var. Jeg ser klart aa tydelig at det ikke er noe aa frykte, foruten frykten. Jeg foeler meg beaeret over aa ha faatt l;ov aa vaere ett vitne over det som skjedde. Jeg oensker doeden faktisk velkommen.</t>

<t>:wub: :wub: :wub: :wub:





Takk Sangens Mann



I bunnen av den tomme grav,

har jeg sett,

i månelyset,

finnes bare kjærlighet.</t>

<t>Takk skal du ha for at du leste du store Crazy Woman :biggrin:

Tenkt mye på deg i denne prosessen her. Du står for meg som stor inspirasjon i dette arbeidet. Takk :respect:</t>

<t>Flott opplevelse å ta med seg videre i livet. Fortellingen om kong Gilgamesj innledes med en beskrivelse av den utrolig vakre byen Uruk, hvor det eneste problemet er Gilgamesj som tar seg til rette som om alt var hans personlige eiendom. Innbyggerne ber til gudene om hjelp og blir bønnhørt. Gilgamesj får seg en venn som er som en bror og de bestemmer seg for å bekjempe ondskap. Det går som det må og vennen dør. Gilgamesj sørger som han aldri har sørget før og drar til dødsriket i jakten på evig liv og får faktisk noe som hjelper og legger ut på hjemveien sammen med ferjemannen til dødsriket.



Men rett før de kommer frem til Uruk, bestemmer han seg for å ta seg et bad og en slange stikker av med det som skulle gjøre ham udødelig. Nå er alt tapt; ondskapen finnes fremdeles, vennen er død og han vil selv død.



Han fortsetter hjemover sammen med ferjemannen til de ser byen. Da følger den samme beskrivelsen av den fantastiske byen, menneskesamfunnet, som innledet fortellingen, men fortellingen er slutt fordi nå ser Gilgamesj hvor vakker den er når han beskriver den for ferjemannen, og vi forstår at han vil opptre på en annen måte med den visdom som følger av å være et vanlig dødelig menneske.





Som Gilgamesj i den eldste nedskreven fortellingen vi kjenner til, trenger vi den visdom som følger av erkjennelsen av vår egen dødelighet.</t>

<t>Takk for at du deler av din innlevelse :wub:</t>

<t>Sangens mann synger alltid fra hjertet</t>