Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Jeg kryper i jorden. Neglene gule og store. Fingrene lange og knoklete. Jeg skal opp. Opp her fra mulden, for å få kjøtt på knokene og unghud på kjøttet. Vokse baklengs inn i livet mitt og bli yngre for hver dag som går. Fjernere for hver dag, fra min egen død. Nærmere livet og vannet som jeg svømmer i. Fukte mine knoker for et liv det er, på denne muldete, forbrente planeten! Kjemper jeg meg oppover gjennom lagene. Til jeg står på bakken med mine gamle, nakne tær. Mon om det er mulig etsted å ta seg en dusj, eller få en matbit? Luften river meg i neseborene. Jeg kjenner duften av eksos rett her bortefra. Det bruser i trærene. Vinden rusker meg i gulgrått hår Jeg er tilbake på jorden, der jeg slapp. Gravstøttene rundt meg fra tusen andre døde. reiser seg i mørket, over stille kropper. Kun min egen, som fremdeles rører seg. Alene. Halvdød og naken, i en fremmed verden.</t>

<t>Som en vis mann sa; reis deg fra graven, vend deg mot solen og ta i mot dens stråler og smil tilbake, bare smil og si ja.</t>