Sjaman.com – Forumarkiv

Det er noe jeg gleder meg til å erfare etterhvert.Men trenger å gå igjennom diverse prosesser for å gjøre det.

Det jeg lurer på om det er noen som vil fortelle om deres erfaringer med ego-døden.

Ailo Gaup om Egodøden i boka Sjamansonen:

"Alt i min første trommereise gikk jeg gjennom en lemlesting av kroppen og fornuften, og fòr inn i egodøden, uten at jeg forsto det den gangen. Etter hvert har jeg forstått at egoet er det som står i veien. Det har kilt seg inn mellom hverdagssinnet og visdommen. Hverdagssinnet er de kunnskapene og sansningene vi trenger for å overleve. Egoet er både motstanden og veien videre,problemet og løsningen. Veien til visdommen går igjennom ekstasen.

Ved at saivotilstanden(I den samiske sjamankunsten er saivo navnet på det speilbildet man hadde av det høyeste. Der det ordinære,jordiske livet kunne by på strev og knapphet, hadde saivo overflod på alt det man trengte. I motsetning til det kristne paradiset kunne saivo nås i dette livet, gjennom direkte erfaring. Det var vanlig å bruke huler, kilder eller spesielle tjern som åpning. Saivo kunne også hvile i hellige fjell. I saivo var hele tilværelsen opphøyd og perfekt, i motsetning til savnene,kulden,slitet og alle farene som livet på fjellet kunne by på.) vokser frem innenfra avsluttes den livshistorien som bygger på kaos, savn og forvirring. Ens egen lidelseshistorie avsluttes altså. Da inntrer egodøden. Saivo skaper frihet gjennom helhet for helheten mangler ikke noe. Den som ikke mangler noe, er uavhengig av alle terapeutene, profetene, sannsigerne og avsporerne som finnes.

Men som kjent er alt som sies om saivo galt, for språket avgrenser og saivo er grenseløst.
Iforhold til saivo, er tilstanden som hersker i den ordinære tilværelsen som en treg trance. Den internaliserte automatikken og dagliglivets travelhet opprettholder hverdagssinnet og smerten ved vårt ego.Egoet simulerer saivo med stor energi og grundighet. Det forsvarer seg mot invasjon av ånd og utraderer så godt det kan alle minner om ekstasen og den opprinnelige,naturnære spiritualiteten.

Egoet ser farer over alt, og med god grunn, for hver natt mister egoet grepet og hver drøm er en invasjon. Om man erfarer saivobevisstheten på en trommesirkel, eller et weekendkurs, kan man regne med at egoet raskt setter igang felttog for å gjenvinne gammel balanse og å ta tilbake sitt territorium.
Nå har jeg ledet noen hundre trommesirkler og weekendkurs og vet at dagene før kurset også er ganske turbulente for de som skal delta. Så godt som hver gang er det noen som trekker seg i siste liten, og det med de underligste begrunnelser,for egoet tar i bruk alle sine forsvarsverker for å gi personen kalde føtter.
I en liten bygd nordpå opplevde jeg en gang at alle de 15 påmeldte deltagerne trakk seg samme morgen som kurset skulle begynne. Så mye akutt sykdom og så mange kranglete biler har det ikke vært i den bygden på en lørdags formiddag, verken før eller siden.

Selv om egoet kan opptre selvsikkert utad, er det hele tiden på vakt, som en ensom soldat alene i fiendeland. Egoet frykter all smerte, og mest at det skal dø, og kjemper mot døden med alle midler. Om man begynner å observere seg selv, kan man oppdage hvordan man igjen og igjen og nærmest automatisk kjører opp et forsvar for de inadekvate føleslesmønstrene man har, alt i alt en hel oppdiktet personlighet. Egoet føler seg konstant truet av de manglene det forsvarer.
Denne frykten og sorgen kan resultere i endeløse krangler og fiendskap, kamp om hvem som har rett, eller hvem som har makten og særlig da makten over andre. Alle har vært involvert i slike situasjoner og har kjent raseriet eller angsten som oppstår når man er i fare for å tape diskusjonen, eller å bli dukket i en eller annen sosial sammenheng. Det er i slike situasjoner man kan bruke alt man har av argumenter og temperament for å forsvare egne feil. Tungen er sjelden så kvass som når man vet man har urett.

Egoet ligner et barn på julekvelden. Det gleder seg over gaven i øyeblikket. Men når nyhetens interesse er over, eller seierens sødme svekkes, da dukker de indre savnene og manglene opp igjen. Da setter egoet igjen igang med sin kaving, sin tåkelegging og alle avsporingene på veien mot saivo.

Man kan teste sin egoidentifisering gjennom å kjenne etter hvor viktig det er å ha den bilen, den mobiltelefonen, de merkeklærne og den siste Pcen eller de riktige opplevelsene, som ferieturer, reikikurs, spesielle åndelige opplevelser, eller for oss asfaltsamer, den riktige reindriftstilhørigheten. Om man opplever saivo, faller alt dette unna også behovet for å oppleve eller kunne fortelle om de spesielle åndelige opplevelsene, så egentlig er alt dette bare som falske edelsteiner å regne.

Selv om egoet hele tiden prøver å lure bitene i det gamle puslespillet tilbake på plass, så er det heldigvis også slik at hver trommereise, hver ekstase er med på å omskape individet. Forandringen kommer innenfra, som om nye hjerneforbindelser åpnes og aktiviserer ny hukommelse, nytt genmateriale og høyere bevissthet. Ydmykhet har ordet mykhet i seg. Så trommereisene tar oss inn i nye og bedre måter å fungere på.

Den man kan bli bakom egodøden er annerledes enn det menneske som er formet av et mekanisk verdensbilde, materielle aspirasjoner og sykdomsfokusert medisin og psykologi.

Det er mektige krefter i oss selv som er i sving ja i seg selv. Forbanna ego...  

for å kunne opplyse verden om sjamanismen, må vi nok ha litt av egoet med oss. Tenk så kjedlig det ville blitt på sjamanskolen visst alle var i saivotilstanden... ingen hadde noe å si... eller vi hadde nok ikke vært der engang..... nei, litt av egoet må nok være med oss. synes nesten det høres ut som om man e i et totalt vakum. nesten mere ego det. Ikke bry seg om å formidle og lære.  eller går æ helt feil nu?

Ikke vær redd for egodøden! Egoet kommer tilbake så snart som mulig, grinende og gråtende og ber deg om å bli akseptert igjen.

Ja, Gååja, du har rett. Redselen for å miste egoet er stor, det er egoforsvarets våpen. Og Ædni, er du sikker på at man forblir taus og kjedelig uten et ego? Kanskje begynner Det Store Eventyret gjennom å forsake egoet, uten at jeg helt vet hvordan det skal foregå. Det vil jeg gjerne lære mer om. For egoet er vel meg? Slik tenker jeg hvertfall, selv om jeg har vært med på holotropisk pusting og naturmeditasjoner. Like fullt har jeg et ego. Det organiserer min verdensoppfatning. Ailøo Gaup skriver om jeget at det organiserer inntrykkene. Jeg har prøvd trommereiser, men egoet eller jeget kommer like fullt tilbake og jeg er så lei av de gamle tankene og tenkemåtene.

Å bli fri fra dem er nok en større oppgave enn jeg trodde det skulle være.

Reven himself

"reven":


Å bli fri fra dem er nok en større oppgave enn jeg trodde det skulle være.

Akkurat! Men en oppgave "jeg" gleder meg over.

"Jeg". Godt.

Reven himself

ifølge ailo blir behovet for å oppleve og fortelle om åndelige opplevelser helt borte....
æ kan ikke ta ut sitat (skjønner ikke kossen æ gjr det) men det står nederst på den siden david  hadde skrevet ut.

Ja, upplevelserna är totalt värdelösa att fortelle andra - det är väl erfarenheterna vi lärt genom dem som räknas, hur vi LEVER som vi LÄRT?

Jeg syns ego är ok - lägger kanske en annan betydelse i det än på norsk, det är inte så negativt syns eg - bara man lär sig MINIMERA egot när man jobbar med andra f eks.

Mvh,
Thomas

"ædni":

ifølge ailo blir behovet for å oppleve og fortelle om åndelige opplevelser helt borte....
æ kan ikke ta ut sitat (skjønner ikke kossen æ gjr det) men det står nederst på den siden david  hadde skrevet ut.

Ja, det er riktig at han har sagt det når en har erfart "Saivo-tilstand". Hva skal en kalle det for med et annet ord? Det har med en ganske høy bevissthetstilstand. Men skal vi også kalle det for "Alt som er" eller "essensen" i alt - naturen,mennesker og dyr? Hva vil dere kalle for Saivo med et annet ord?

"trumman":

Ja, upplevelserna är totalt värdelösa att fortelle andra - det är väl erfarenheterna vi lärt genom dem som räknas, hur vi LEVER som vi LÄRT?

Jeg syns ego är ok - lägger kanske en annan betydelse i det än på norsk, det är inte så negativt syns eg - bara man lär sig MINIMERA egot när man jobbar med andra f eks.

Mvh,
Thomas

Det du sier tilslutt er fint å ha i bakhode. Minimere egoet når man jobber med andre - når man hjelper andre.
Ja, egentlig var denne tråden meningsløst... Egoet mitt som ville vite..

Når egoet er borte(død), hva blir det da??Vi har jo et ego som taler, hvem taler da når egoet ikke finns mer?Hmm,, tenker så det knaker,,,

Mitt ego lever i beste velgående :-)
Tror nok også at ego'et må vi ha med oss her i verden, det er en del av pakken med å leve på jorda som menneske.
Jeg tror at ved å oppleve "egodøden" vil vi likevel forstå at vi egentlig ikke er vårt ego, og at det vil endre vårt syn på verden, selv om vi fortsetter å leve med vårt ego.
Dessuten er det selvfølgelig grenser for hvor ego man skal være ;-)

V i er alle sperret inne i eksistensen, som Jakobsen skriver et sted, men vi er levende der også i cellen. Egoet er cellen, forstår jeg og tenk å få leve i frihet.

Reven

Hej alle 

Vi skal alle igennem den "lille død" egodøden, - for at kunne rejse os som FUGL PHOENIX...

Hilsen Shamanen 

Jeg var en engel, men døde så jeg ble en rev. Jeg er en ganske skabbete rev. Jeg dør i skogen når jeg legger meg med buken mot jorden og sover. Jeg dør litt nå jeg blunker. Jeg tasler rundt i skogen uten noe virkelig å ta meg til. Derfor vil jeg dø til en virkelig liv. Tenk en gang å få være den jeg virkelig er. Jeg vil våkne fra min instinker og bli et menneske, som deg.

Revn

"reven":

Jeg var en engel, men døde så jeg ble en rev. Jeg er en ganske skabbete rev. Jeg dør i skogen når jeg legger meg med buken mot jorden og sover. Jeg dør litt nå jeg blunker. Jeg tasler rundt i skogen uten noe virkelig å ta meg til. Derfor vil jeg dø til en virkelig liv. Tenk en gang å få være den jeg virkelig er. Jeg vil våkne fra min instinker og bli et menneske, som deg.

Revn

Hej reven 

Lad et menneske åbne dit hjerte, og du vil føle dig som menneske igen. Så lad mig puste kærligheden ind i dit hjerte, mærke den styrke du vil få...sammen med roen og harmonien, som følger med.

Knus Shamanen 

Jeg  kjenner meg veldig igjen i Ailo sin beskrivelse av  egodøden 
Det han prøver og fortelle er.. La alle de ytrepåvirkniger som vi har fått  gjennom år  dø ut..
Rens de utav kroppen og  finn  ditt innerste ego.. det er ekte  det er solid ..det kan du stole på og det gir deg trygghet...og helhet
Min egodød har vært en prosess med  trommeriser.. mange timer  alene vandring i skog og mark,,
hvor jeg opplever naturen..men store flott trær ..fuglesang.. klokkende bekker som er som et lite orkester etterhvert som man beveger seg  langs den..Fuglene har sin lek og sitt spill og de synger vakre strofer..
Pluss all den  gode energien som disse  flotte trærne  gir meg når jeg  holder  rundt de,,,
En tur i et stort kjøpesenter  blekner  mot en vakker  tur i skogen...For hva gir noen stressende  timer  meg på et  kjøpesenter  kontra en  tur på  tre  timer i skog og mark..
Det som lever rundt meg i  naturen gir meg ro  i sjela... Det en shopping tur på et stort kjøpesenter  gir  meg er  stress.. og en tomhet...
Kan man begynne og oppleve ting anderledes ..endrer man sitt tanke og handlingsmønster...
Kroppen og sjea  blir hva du "mater" den med...
For meg  har  egidøden vært og  bevistgjlre hva  min indre  styrke kraft er  og la  sinnet  få oppleve noe positivt... Mer dramatisk er ikke det..

En tur i et stort kjøpesenter  blekner  mot en vakker  tur i skogen...For hva gir noen stressende  timer  meg på et  kjøpesenter  kontra en  tur på  tre  timer i skog og mark..
Det som lever rundt meg i  naturen gir meg ro  i sjela... Det en shopping tur på et stort kjøpesenter  gir  meg er  stress.. og en tomhet...
Kan man begynne og oppleve ting anderledes ..endrer man sitt tanke og handlingsmønster...
Kroppen og sjea  blir hva du "mater" den med...

Jeg må si meg så enig i det du sier her. Ingenting kan erstatte den roen man får i seg ute i naturen. En tur på shoppingsenter går ikke an å sammenligne... Etter en time må jeg bare bort fra all stress og mas som surrer rundt en i et kjøpesenter. Føler jeg mister meg selv oppi alt kaoset...
Kan aldri se for meg et liv i en by uten at jeg mister kontakten med mitt indre/meg selv.

Hej Ulva 

Du skriver: "Kan aldri se for meg et liv i en by uten at jeg mister kontakten med mitt indre/meg selv."

Det er jo det der sker hver dag for masser af mennesker, at de mister kontakten med dem selv, og hvor kan man se det på dem  :whatthef:

Hilsen Shamanen 

Kansje handler det om å slippe kontrollen....egoet har behov for å kontollere alt. Å gi slipp på kontrollen er som å slippe taket,..det er skummelt, men det gir åpning for "en annen" energi, en indre energi som er mer ubegrenset og tillater "alt".....

:confused: 

"Tander":

Kansje handler det om å slippe kontrollen....egoet har behov for å kontollere alt. Å gi slipp på kontrollen er som å slippe taket,..det er skummelt, men det gir åpning for "en annen" energi, en indre energi som er mer ubegrenset og tillater "alt".....

Jepp, det ligger noe i dette ang "ego-døden". Og det er godt å slippe kontrollen og ny energi kan få tilgang.  Men slike prosesser kan ta sin tid...

først var jeg ingenting
så ble jeg alt