Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Hei dere der ute :w00t:

Jeg er ny her på sonen, og som jeg har nevnt i et tidligere innlegg har jeg fått en bråoppvåkning i sjamanismens underfunderlige verden ;)
Jeg har vært så heldig å fått min personlige lærer, dere kjenner henne som Inger Lise her inne.

Uansett, vitebegjærlig og full av pågangsmot begir jeg meg ut i dette med føttende planta på jorda samtidig som hodet er litt i skyene :lol:

Jeg fikk en oppgave av min lærer, hun ba meg reise en tur til hver himmelretning og finne mitt kraftdyr, jeg fikk beskjed om at jeg kunne få ord, symboler og andre ting samtidig som jeg var på reise her i disse grenselandene... og til slutt skulle jeg prøve å tegne ned hovedesensen i reisene...
Nå skal det sies i samme farten at jeg er heldig om jeg finner rett vei på blyanten, så dette tegneprosjektet blir en innteresang opplevelse :lol:

Jeg har reist på tre turer, til nå og føler merkelig nok at jeg har mer enn en igjen... :confused:
Etter samtaler med Inger Lise fant jeg ut at jeg vil dele noen av disse reisene med dere, og jeg blir veldig glad for kommentarer, av alle slag...
Sender dere derimot bud på menn i hvite frakker, gi meg da et hint slik at jeg kan stikke av  :lol:  :razz:  :lol:

Vel nok om det, her er min første reise

--------------------------

Min reise til Øst

Med fokus på Øst og med fokus på å ta det som kommer, uansett hva det måtte bli…

Etter en følelse av å ha flydd gjennom tidssoner og gjennomlevd sorg, hat, kjærlighet ja det meste blir jeg møtt av en eldre mann…
Det er tidlig morgen her i dette vakre landskapet, han holder hånden med håndflaten opp og viser meg en soloppgang vakrere enn jeg noen sinne har sett…
”Du har vært ventet en stund nå sier han, det tok sin tid før du kom”
Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare så jeg sier ikke noe…
”Din styrke og din svakhet er solen” sier han
Tårene renner nedover mine kinn nå, jeg vet ikke hvorfor…
”Denne gangen har du ballanse i din kjærlighet og ditt hat, det er bra, det hadde du ikke sist du var her, derfor vil du ikke trenge tigeren mer og du skal nå ta i mot ørnen, og ildfuglen som er solens eget sendebud” sier mannen
”Jeg vil være med deg videre inntil du kommer hjem for godt datter, du har solen i din sjel”
Jeg kjenner jeg er sliten og setter meg ned i et duggvått gress, fukten og kulden trekker igjennom mine klær, jeg fryser…
Da jeg igjen ser opp sier mannen ”hvorfor lar du ikke solen varme deg, du skal lære å ta i mot, du skal lære at det ikke er et nederlag, men en styrke”
”Du har hele livet gitt av deg selv og arbeidet med dine gaver, men du krever ingenting tilbake, det å kreve er ikke negativt, det er viktig for at du skal kunne gi enda mer”

Tiden har en annen måte å fungere på her virker det som, for nå er det ettermiddag men vi er stadig på samme sted mannen og jeg, han sier at det gamle er tatt ut, renset og returnert, og at jeg skal få møte en annen når solen har gått ned.
I mellomtiden sier han at min gave til å fritt reise i tid og rom, fortid, nåtid og fremtid er nå fult utviklet og at den svarte katten er mitt reisefølge.

Neste gang jeg ser opp er mannen borte og erstattet med en annen som er litt yngre men likevel ikke ung,
Han smiler til meg og sier ”kjenner du meg ikke igjen?”
Og nei jeg gjør ikke det, eller gjør jeg… Noe er kjent med han men jeg klarer ikke å få tak i det.
”Jeg er her for å fortelle deg om at i ditt soltegn er jeg natten med stjerner”
”Det skjulte er ikke alltid skjult, men må sees fra en annen vinkel for å bli sett, du ser ikke stjernene om dagen for da er lyset dominerende, stjernene ser du som en kontrast mot nattehimmelen i mørket, men mørket og lyset utgjør en helhet”
”Denne vissheten skal du ta med deg og hjemme i ditt hjerte som en gave fra meg”

Nå er det nesten morgengry igjen, og plutselig er di der, begge mennene…
Begge legger di sine hender på mine skuldre og mens natten gir slipp for dagen hører jeg vinden hviske ”du er utvalgt”

I mitt indre ser jeg et bilde av en stor sol, midt i solen er det en stor måne og midt i månen er dette sorte kattedyret, og jeg ser min hvite ugle over solen, på hver side av den er det en fugl, en ørn og en ildfugl.

------------------------------------------------------------------------- Det var øst-------------------------
Anonymous
"Tina":



”Det skjulte er ikke alltid skjult, men må sees fra en annen vinkel for å bli sett, du ser ikke stjernene om dagen for da er lyset dominerende, stjernene ser du som en kontrast mot nattehimmelen i mørket, men mørket og lyset utgjør en helhet”
------------------------------------------------------------------------- Det var øst-------------------------



Jeg likte utrolig godt disse ordene :wub:
Francis [Bot]
Flott å lese! Takk for at du deler dette med oss  :icon_biggrin:
GjenopprettetMedlem
Utrolig fint! :eusa_pray:
Fint at du deler dette med oss andre her i sjamansonen. :biggrin: