Turen går til Vest
Vest kaller med musikk, toner som vibrerer fra den lyseste til den mørkeste frekvens
Hvorfor eller hvordan jeg vet at det er vest denne gang er et mysterium,
Men nå tenker jeg ikke over ting på samme måte som før jeg starta med denne reiseruten
Jeg vet hvor jeg skal, jeg blir lokket på og reiser villig av sted.
Jeg legger meg godt til rette, lukker øynene og lar meg lede…
Vest er musikk, jeg roterer som i en spiral av toner opp og ned, hit og dit…
Jeg har fullstendig mistet begrep om hvem eller hva, jeg føler meg som et snøfnugg i en vill storm…
Så stilner alt, tonene blir til et underjordisk eller overjordisk mantra som kaller frem mine aller dypeste følelser, følelser jeg ikke viste jeg hadde, tonene smyger seg om meg som i en forførerisk alvedans, jeg kjenner at kroppen vil bevege seg, jeg vil danse med vest, føle, elske, hate alt i en vill og samtidig forfinet dans.
Det er kaldt her i vest, kulden kryper innover meg og lammer følelsessentrene i kroppen min, jeg kjenner meg frossen inn til margen, kald og alene…
Så hører jeg en stemme langt borte si ”Hva har du lært på di andre to reisene dine?”
Det er så vidt jeg klarer å tenke, kulden trenger seg på, sprenger den tryggheten jeg så sårt trenger, jeg føler meg alene i en verden full av ”intet”
Så husker jeg ildfuglen, solens eget sendebud som jeg møtte i Øst !!!
Jeg ber med alt jeg har… Kjære kjære, ildfugl kom til meg…
Jeg roper på denne vennen min fra dypet av mitt indre
Og da som om alt bare hadde vært en innbilning, jeg blir varm, fylt av solens styrke og tint opp fra innsiden og ut, ”jeg forlater deg nå, min venn… du har bestått testen fra vest” sa han før han fløy av sted og ble ett med solen som skinner på himmelen…
Vest er varm nå, det er is på bakken og rim på trær men jeg er varm og god, og ikke minst, jeg er trygg og elsket, jeg kjenner meg sterk og uovervinnelig igjen.
Nå kan jeg se meg rundt og vest er like vakkert som noe annet, som om kong vinter har lagt sitt teppe av renhet over alt…
Forføreriske toner messer, som det kommer alle steder fra og en hellig følelse av renhet omhyller meg.
Da ser jeg han komme mot meg denne isbjørnen, selve bilde på materialisert renhet…
”Her er renselse og fornyelse, hit skal du komme når du trenger nettopp dette” sier bjørnen
”Jeg er ny for deg, jeg er natur & ånd alt i ett av meg vil du bli fylt opp når du trenger det”
Bjørnen smiler til meg
Jeg tenker at dyrenes smil er en vakker handling, at det er ekte og uten baktanke, det fyller meg med ærbødighet, jeg smiler tilbake og sier ”takk min nye venn”
Min hvite isbjørn går og til slutt er han borte, eller ett med snøen… jeg vet ikke hva og samme kan det være, jeg er glad for den tiden jeg fikk med dette vakere dyret.
Av og til kan et minutt virke som et år, og noen timer av en dag som et helt liv, det som var er forbi, eller er det …
Tankene Kværner som rasende bølger mot forstandens strender, fortid nåtid og fremtid som i en dans uten begynnelse og slutt
En følelse av at ting blir integrert i meg, ting jeg enda ikke kan sette ord på, bare en visshet om at slik er det, og det er greit, jeg trenger ikke forstå alt nå, men vissheten om at alt er integrert i meg gir meg styrke, en styrke sterk nok til å flytte fjell…
”Jeg er vest, stedet hvor ting blir plukket fra hverandre og satt riktig sammen” hører jeg en stemme si…
Jeg snur meg, vil så gjerne se denne vest…
”Jeg er alt og ingenting, jeg er di ytterste grenser og di innerste følelser, jeg er livet og døden og alt før og etter”
Hvor er du spør jeg… hjelp meg og se…
”Jeg er ditt alt, summen av deg… for å se meg må du se deg selv, du er sterk barn, ellers hadde du ikke blitt valgt, du har gjort det du skal og mer til, denne reisen du har lagt ut på vil gi deg den forståelse du trenger og den kunnskap du glemt”
Vær så snill, jeg vil så inderlig se deg du sterke vest, ber jeg med alt jeg har…
Da husker jeg denne drageøglen som jeg traff i Nord, den var min krigsenergi og den skulle følge meg på mine reiser hjelpe meg å nå det skjulte land, jeg kaller på denne drage øglen…
Da skjer det noe, med et materialiserer det seg noe som ligner en ”klump” av mennesker i en masse eller en energi, di er unge og gamle, di kommer fra forskjellige tidsepoker, det er indianere, europeere, egyptere, australske urmennesker, noen ser ut som dem er di kommer fra sydligere strøk, det er kvinner, menn og barn…
Noen har dyredeler som kroppsdeler, andre er rene ”mennesker” mens noen igjen kan se ut som høyerestående spirituelle vesen.
Felles for dem alle er at di møter mitt blikk som en helhet… som meg selv, jeg ser meg selv samtidig i alle disse skapningene på en gang
Jeg stirrer, ute av stand til å si noe, for hva kan ord bidra med i en slik sammen heng…
Så er jeg alene igjen…
”Du har tydeligvis lært noe og den kunnskapen gjorde deg i stand til å se det du så inderlig ønsket å se” sier denne stemmen fra vest
”Før du drar barn, husk gi slipp enda en gang, slik at du kan fylles på nytt, det er min gave til deg”
Med hvalen og magen friskt i minne, slapper jeg noenlunde av og lar meg tømmes fullstendig, det kjennes ut som om alt blod forsvinner fra kroppen min, jeg holder meg opp av ren vilje, usikker men samtidig trygg på hva jeg gjør…
Lett som et snøfnugg, blir jeg revet av sted med vinden…
Jeg er ferdig her i vest, men vest følger meg og fyller meg langs hele veien, til slutt føler jeg meg elektrisk, som om jeg er ladet av lyn og torden…
Jeg vet at reisen er over, men vil ikke åpne øynene enda…
Det er en deilig følelse å føle seg oppladet og pulserende av liv J
Foran meg ser jeg symbolet mitt men nå er det kommet en hvit bjørn på venstre side…
Jeg tenker med meg selv at å tegne dette på et papir vil bli et nitidig arbeid, serlig for en som ikke vet hvilken ende en blyant skal vende, jeg satser på klipp og lim på pc`n.
Hverdagen har igjen fått taket på meg
Kun en reise mer, så vil jeg se hele bildet, jeg gleder meg
------------------------------------------------------------------------ Det var vest -------------------------
Og lengre er jeg ikke kommet til nå, men jeg gleder meg til neste tur
Lys & Kjærlighet
Tina
"ailo":
"Tina":
”Før du drar barn, husk gi slipp enda en gang, slik at du kan fylles på nytt, det er min gave til deg”
Akkurat det er en gave til flere, også meg...
AG
Det er nok en gave til alle levende vesner, fra våre venner på den andre siden...
Vi er tross alt alle sammne levende individer, trampende på den samme jorda...
selv om vi kan gå forskjellige veier, har vi et likt utgangspunt og lik mulighet til samme kunnskap, gaver & muligheter,
men det er nå min teori da, ikke at den trenger å være rett av den grunn
Tina
