Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Da er turen kommet til sør ;-)

Med undring ser jeg frem til nok en reise, denne gangen til Sør…
Jeg sitter i min egen hule, her hjemme med dempet lys og holder i min tromme…
Jeg føler en puls fra trommen… jeg slår lett og faller inn i trommens puls, trommen og jeg blir en helhet som arbeider i lag mot et nytt mål, målet er sør…

Jeg rir på vindens rygg mot sør, jeg passere tidssoner og lagvis med energier til jeg plutselig er i en annen verden.

Med undring ser jeg meg rundt, her er vakkert, rent og luften har et slags gyllent lys over seg… samtidig ser jeg min verden, den verden jeg lever i til daglig, det er et energilag som skiller disse to verdener, et synlig vibrerende energilag.
Her i sør er det som om tiden står stille som om begynnelse og slutt er omfattet av en helhet, en hellig helhet… et være for alt levende, en plass hvor alt er i ballanse, det er virkelig og uvirkelig på en og samme tid.

Jeg trekker pusten, fyller lungene med dette gylne lyset og føler at jeg blir renset, fullstendig renset, jeg ser tilfeldigvis nedover meg selv og ser at huden min skinner i dette samme lyset, undrende ser jeg meg rundt her i denne verden, som er parallelt med vår, bare på et mye høyere energinivå enn vår verden…
Sør er undring, fornyelse, ærbødighet, forståelse, kunnskap og kjærlighet og hjemme, her får sjelen ro…
Dette må være det nærmeste paradis jeg har vært noen gang, samtidig føler jeg ydmykhet for at jeg fikk komme hit, jeg er redd for at jeg ikke skal være dette verdig…

Sør er fortryllende vakker, her er planter og trær jeg aldri har sett før, vinden er som kjærtegn over huden, solen er mer rød enn gul, den minner meg om midnattssolen i Nord Norge…
Dyrene, jeg ser dem og forstår dem når di snakker med hverandre…
Da ser jeg tigeren, en hvit stor tiger komme mot meg og min første tanke er at den er virkelig stor, større enn noe annet kattedyr jeg har sett, den beveger seg med en konges grasiøse holdning, den er blendene og sterk.

”Jeg er din siste kraft, nå er du fullstendig”,
egentlig skulle jeg nå ikke la meg forundre over at jeg snakker med et dyr, men denne følelsen av undring og respekt henger fast som klister til meg.
”Du skal være forsiktig, din kraft og styrke og din visdom kan bli ditt nederlag om du ikke har rett fokus”
”Du skal være som du til nå har vært, åndenes bindeledd til menneskene, og du skal gi av din kunnskap, men være forsiktig med hvem du velger å gi den til, velg dine etterkommere med klokskap barn…”
”Du skal slutte med å skjule deg, du skal stå åpent frem med hvem du er og hva du er, din selvpålagte rolle som uklok er lite kledelig og vi liker det ikke”

Kjære verden, her møter jeg meg selv i døra, og det verste er at det er sant som det blir sagtL

”Du har gått en lang vei får å komme dit du er i dag, du har ofret mye på kunnskapens alter, nå er tiden inne til å høste, det har du ærlig fortjent”

Mens disse ord former seg i mitt indre vet jeg at det er rett, jeg skal ikke skjule meg, jeg vet hva jeg er og jeg vet hva min kunnskap består i, jeg er trygg med meg selv i meg selv.
Den hvite tigeren ser på meg med klokskap, en klokskap hinsides tid og sted, en klokskap fra jordens opprinnelse…

Her i sør er det ordene som er viktig for meg, jeg skal lære å høre etter og tro på meg selv… men på et dypere plan en jeg har gjort til nå…

”Din reise er ikke over etter denne, du skal i tilegg reise ned til jordens indre kjerne, til opprinnelsen da dagen ble født, og du skal reise opp til mestrene over lyset, ikke for å hente kraft men for å hente forståelse for hvorfor ting er som di er, først da vil din reise være ferdig, men du skal la det gå en tid fordi du skal integrere dine reiser til di fire verdenshjørner først.”

Jeg tenker at det kan stemme, jeg var klar over at fire ikke var nok,
Mens tankene integreres blir dag skiftet ut med natt her i denne parallelle verden i sør, min venn tigeren er nå selvlysende hvit i stjernenatten, han er dominerende og alt annet en han blir borte som om kun han og jeg eksisterer her og nå…
Jeg kjenner tigeren i min egen tetthet, jeg føler at han blir ett med meg og nå kan jeg ikke se han mer…

Jeg føler jeg er ferdig her i sør, og begynner å forberede meg på å dra tilbake, da med ett hører jeg, som om noen hvisker i natten…
”Du er utvalgt, gå med styrke og klokskap og din vei blir en opplyst sti for dem som kommer etter deg”

Jeg tar ordene til meg, og trygg på at jeg en dag forstår dem til fulle, reiser jeg med tigeren i mitt indre tilbake til min hverdag…

Tigeren skal være på høyre side av mitt mandala.

Tanker Etterpå:
Denne turen var en av dem det hendte minst på, samtidig var det den som til nå har gitt meg mest innsikt i meg selv.

----------------------------------------------------------------------- Det var sør, to igjen ---------------

Lys & Kjærlighet
Tina
Anonymous
Takk for at du deler :wub:
Francis [Bot]
Er så flott å lese om reisene dine! Takk for at du deler det med oss!  :icon_biggrin:
GjenopprettetMedlem
Kjære Tina :biggrin:

Da jeg ga deg "lekser" hadde jeg ikke sett for meg at det skulle komme så vakre bilder :w00t: Og det står respekt av at du er; ærlig, åpen og deg selv!!!! Det kreves mot til det.

Gå i trygghet, lys og kjærlighet
Hilsen Inger Lise ;D
Anonymous
Man kan se vinden bevæge den hvide tigers pels imens den står helt i ro.
GjenopprettetMedlem
Heisan ;-)

Til dere alle : Tusen takk for deres ord, for at dere tar dere tid til å oppleve/kommentere disse reisene mine, alle ord tar jeg med meg videre på min vei...

Inger lise, jeg har jo verdens beste læremester dahh, du fikk meg opp av min egen fastrgrodde tilværelse ;-)

Lys & Kjærlighet
Tina
GjenopprettetMedlem
Alle reisene dine er vakre å lese om. Glad for at du vil dele med oss.