Jeg kom i tanker om noe i dag. En venn av meg fortalte en gang hun hadde vært på ett kurs eller en trommesirkel med Ailo. Da hadde hun truffet på en ål, og hun hadde selvfølgelig spørsmål angående denne ålen som hun da stilte Ailo.. Svaret hun fikk var: ”Spør ålen.”
Dette har etter hvert blitt ett stående uttrykk. Hver gang det er noen som lurer på noe, sier vi ”spør ålen”, underforstått, still spørsmålet innover, ikke utover.
Jeg satt i grunnen og tenkte på dette utrykket, da en annen tanke slo meg.. Her inne på debattsidene har det hendt at jeg har kommet over ord og utrykk jeg aldri har hørt før og har da selvfølgelig spurt hva de betyr. Høh.. og da har svaret vært…”spør Gooooogle”!
Altså: spør utover.. ikke innover?
Det er noe med dette som får meg til å føle en merkelig sammenheng. Dette med retninger er en snål greie synes jeg. For ofte får jeg følelsen av at de egentlig ikke finnes.. At utover og innover er samme ting, oppover og nedover også. Det er bare det at vi ser fra forskjellige synsvinkler.
Og det er jo lett å forholde seg til så lenge det bare foregår oppe i hodet. Noe helt annet blir det når du begynner å få den følelsen i kroppen også… Som når jeg sitter i en stol, sånn som nå, og så er jeg plutselig ikke sikker på om hodet vender oppover eller nedover. Er det jeg som holder på å bli gal??
Her forleden stod jeg på gulvet inne på kontoret, det kom musikk fra pc-en og plutselig kom en sang som tok meg av sted. Jeg stod på gulvet og følte at jeg var en ørn høyt oppe i en fjellside. Jeg satt på ett klippefremspring og bruste med fjærene. Strakte på de store vingene. Hvis jeg ville kunne jeg bare kaste meg fram fra klippen, slå med vingene og fly av sted.
Det var så virkelig. Det som var inni var også på utsiden. For meg i hvert fall.
Av og til får jeg også noen sinnssyke kroppsopplevelser når jeg har lagt meg. Kroppen er både tung og lett på en gang. Så stiger den opp i lufta, eller det kjennes sånn. Jeg roterer rundt min egen lengdeakse. Så roterer jeg rundt så bena kommer ned og hodet opp. Og så tilbake igjen.
Det varierer litt hvor lenge det varer. En gang føltes det som om det varte en evighet, og det skjedde masse. En hjelper dukket opp blant annet. Og to slanger som snodde seg oppover i kroppen. De snodde seg motsatt vei av retningen som min kropp spant, og det ble dannet en slags energi i den motstanden som oppsto. Den energien spredte seg utover i hele kroppen. Det kjentes nesten ut som om jeg var rusa, men samtidig ikke helt samme følelsen.
Hva det betyr, aner jeg ikke egentlig, så jeg får gå og ”spørre ålen”
