...Vil gjerne vite litt mer om trommereiser... Hva skjedde første gangen du opplevde den.
Hadde selv en vidundelig opplevelse... Vil vente litt med å dele den.... er for ferskt ennå...
Det skriver sjelevann under emet Sjamanisme
Det er spennende for meg "som veteren" å lese et innlegg fra en fersk.
Kunsten for en veteran er å forbli fersk, fersk som en furutopp om våren, med de delikate nye nålene, skuddene og konglefrøene, samtidig som jeg er en veteranfuru. Det er lett å tro at man som veteran er et stort tre. Lett å stivne, tørke ut i egne forestillinger og å avskjære seg fra kildene.
I have been there. I have done that. What is next?
Det er altså noen utfordringer både ved å være fersk og å være veteran.
Noen reiser deler man, men andre beholder man som sin skatt i det indre. Man kan pusse på dem, meditere over dem og komme tilbake til dem og finne nye skatter, det man ikke så ved første øyekast. Det man ikke kjente da man var på besøk første gang. Det man ikke hørte fordi man hadde for mye jordiske lyder foran ørene.
Det er også lett å tro at en trommereise er ferdig når man har omtalt den, fanget den i ord og fått det ned på papiret. Men ikke alltid så.
Trommereiser er den uendelige reisen innover, reisen hjem, vi forflytter oss mot et indre land. Når er vi fremme? Når vi står i sirkelens sentrum? Når vi har nådd Harmonien og Forståelsen. Når stillheten er vår Føglesvenn?
Blant annet det. Sikkert også mer.
I noen øyeblikk faller alt på plass. Tanken på mening og mer borte. Falle lett og ubesværet som et løv i luften, lande på elven og bli tatt av strømmen, i den elven som har sitt leie gjennom hjertet og universet.
Det er alltid nyeindre "øyer" å utforskje, i blant tror jeg det finnes hele "kontinenter" der inne å utforske, i en tilstand mellom fersk og veteran.
Ailo

