Jeg har hatt problemer med å høre hva som har blitt sagt i sjamanistiske reiser. En venninde av meg lovet å hjelpe, hun gjorde en behandling, og sier "nå, kan du høre".
Spent satte jeg meg ned i sengen min neste kveld, med stille-sjaman-teknikk, begynte jeg min reise. Jeg reiste oppover til den øvre verden for å treffe en av mine lærere. Jeg kom til en tipi og døren stod oppe så jeg gikk inn. Inne sitter min lærer å røyker på en lang kritt-pipe. Jeg sier gledesstrålende "nå kan jeg høre deg". Jeg venter spent på å få høre noe. Min lærer smiler og vinker meg nærmere seg sev med en finger, jeg bøyer meg frem, og med ett klyper han tak i kinnene mine og tvinger munnen min opp og blåser inn røyk så det fyller munnen og lungene mine.
Plutselig er det som om jeg sitter i enden av en strikk som er festet i ryggen og blir bare "nappet" bakover /nedover i full fart. Det stopper opp.... jeg er i ett tomrom.... det er ingenting her...bare mørke og kulde.... jeg er alene..... jeg føler meg kald og liten og panikken og angsten tar bolig i min kropp..... jeg dirrer og skjelver og begynner å hyl-grine av panikk... både i den fysiske verden og i reisen sitter jeg å rister og griner og har null kontroll..
Med ett kjenner jeg to skarpe klør som griper fatt i min høyre skulder og noe hvisker i mitt øre " du er jo aldri alene" ekornet mitt sitter på skulderen.... det hjelper litt, men jeg er så inni i frykten at jeg fortsetter å riste... så hører jeg i øret mitt " Hvem er lyset i ditt liv?" . Jeg skvetter til.... og skjønner at jeg hører min lærer for første gang.... jeg bare forsetter å hyle.... jeg skjønner ikke hva dette spørsmålet har med saken å gjøre.....
Jeg prøver å roe meg ned og tenker på hva skal jeg finne på for å få inn litt lys her så jeg kan se.....også får jeg det for meg at jeg skal beordre mine celler å lyse, slik at jeg kan bli selvlysende....jeg konsentrere meg....ingen respons.....jeg rister igjen og har panikk og griner og hyler.... uuuuuuuuullllll........
Da kommer det en Tordenrøst i mitt øre som staver for meg " HVEM ER LYSET I DITT LIV?" Da begynner jeg plutselig å skrike ut, "Det er meg....det er meg som er lyset i mitt liv...... Da skjønner jeg plutselig noe...."Å, ja, det var det han mente"
Jeg ser på meg selv, jeg begynner faktisk å gløde...det kommer et dust lyskjær rundt meg, og så kommer det en enorm healing energi som legger seg rundt hele kroppen min som små virvler som lignet på små CD plater rundt hele kroppen. Det var så fysisk virkelig følelse at jeg tenkte "wow, om jeg lukker opp mine fysiske øyne så må jeg kunne se dette" og jeg lukket opp øynene mine - der jeg satt i sengen - og hadde jeg ikke sittet fra før så hadde jeg falt - for visst jeg kunne se det....
Virkningen satt i en time eller så og etter det var jeg så "rusa" av opplevelsen at jeg bare sov ett par timer før jeg gikk på jobb dagen etter....
Klem fra Elin
Vakkert
Klem
Inger Lise
