Sjaman.com – Forumarkiv

Hei
Jeg lurer litt på en sak. Når jeg lukker øynene, så åpner det seg en hel verden. Tidligere har det stort sett vært veldig diffust, og jeg har mang en gang lurt på om det kunne være min livlige fantasi. Jeg har dratt på reiser,men har aldri følt at jeg var helt til stede i de reisene. Nå trenger jeg ikke å meditere, nå kommer det bare alle disse bildene, og de er like klar som dagen. Men hvorfor varer det bare så kort tid, de blir borte på et øyeblikk.like fort som de kom inn.
Jeg hadde nylig en opplevelse, da jeg for mitt indre så et lilla, mulig blått(husker ikke helt) fjell langt borte i horisonten. Jeg fløy bort til det fjellet, men jeg stoppet ikke der. Jeg fløy bakom fjellet, og bak der så jeg en mann som stod nede på bakken og så opp på meg. Denne mannen, (en indianer)  ventet på meg, det virket sånn ihvertfall. Han stod fremfor et bål. Indianeren hadde ferskenfargede klær, bakken var ferskenfarget, alt var ferskenfarget. Like brått som han dukket opp, like brått forsvant han.
jeg har også sett en ulv stå og kike opp på meg på det samme viset, men ulven forsvinner også like brått. Så hva gjør jeg feil? siden det blir borte for meg. Ulven har kommet til meg før, og jeg tror nok det kan være et av min kraftdyr, men jeg har aldri sett ulven så klart som jeg gjorde da.

Jeg kjenner meg godt igjen. Av og til er det veldig vanskelig, og i andre perioder har jeg bare reist uten og bedt om det, og jeg tror det ligger noe der. De gangene jeg har fått lengre reiser, har jeg enten spilt en CD for aller første gang, eller bare ligget der og ikke fått sove. De jeg får mest ut av, kommer alltid når jeg ikke ber om det.
Jeg ble veldig inspirert av å lese boken til Ailo, Sjamansonen. Han skriver om at det er lett å bli for opptatt av bildene/det man ser, og glemmer å lytte, eller bare være til stede. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg leste det.
Så hvis du leser dette Ailo: Tusen takk! Boken din hjalp meg på veien, og var en god inspirasjon for meg. Jeg kastet meg over den, og greide ikke å legge den fra meg. Si til om jeg gir en feilaktig gjengivelse.

Kanskje kjenner du deg igjen, Fønix, kanskje ikke.  For min egen del, handler det også en del om å føle, fordi det er der styrken min ligger. Og det å ligge å være og forsøke å legge merke til hva som er der, isteden for å "søke etter" noe, om det sier deg noe. For jeg tror det var slik bildene ble borte for meg. Det med Cdene jeg nevnte; første gangen jeg spiller en Cd, lytter jeg oppmerksomt. Så ble jeg så ivrig av alt jeg så, at jeg glemte å lytte de andre gangene.

Takk for svar. Skal tenke godt over dette. Jeg har reist og opplevd en masse,men kan til tider bli litt utålmodig eller være totalt uforberedt. Typisk meg å si "ka skjer", kem e du?, ka e poenget med dette da? osv. i går prøvde jeg å ikke være så utålmodig,  jeg bare fløt av sted og tok imot de inntrykk som kom. I går så jeg en mannsarm som holdt i et gammelt papir (pergament), og det var sånn nydelig skrift på det pergamentet. Dessverre forstod jeg ikke hva som stod der, det var på et annet språk.
Kanskje jeg på neste reise får en tolk som kan oversette for meg

Hoho!    Selv har jeg opplevd å bli snakket til på fransk. Kanskje det finnes noen avdøde språkprofessorer som kan hjelpe?    Bra at du holder holder på. Lykke til videre!

Hi hi kanskje det

Dette har jeg også problemer med.

Tror kanskje at man fort blir opphengt i det å kunne se klare bilder. Etter min første reise, som bare kom sånn plutselig, så jeg klare bilder i kun korte lysglimt. Dette gjorde at jeg ble så opptatt av å få frem klarere bilder neste gang, men endte opp med å svirre rundt uten mål og mening, i tunnelen. Jeg tror jeg fokuserte for mye på dette med å se klart.

Så gikk det en tid, hvor jeg ikke klarte noe som helst, grunnet andre ting. Men i går.....opplevde jeg et par fine opplevelser, jeg vil dele med dere senere.

Når jeg så leste dette innlegget, slo det ned i meg.....MÅ vi kunne se klare bilder for å forstå?....For å ta i mot budskapet?...Tror ikke det jeg, for i går....Klarte jeg for første gang igjen, å la være å fokusere på å se klart. Jeg klarte å la være å fokusere på noe som helst.
Det som skjedde da, var følelsen. Følelsen og ord som dukket opp, som beskrev det jeg så, selv om det var veldig diffust. Jeg visste da, at det var det jeg skulle holde fast ved, følelsen av tingenes og opplevelsenes nærvær.

Klare bilder kommer kanskje når vi er klare for å ta i mot. Kanskje dette med følelser, er en vei i læringsprossessen, lære først å føle, kjenne på det, før vi får se ting klart. Ser vi klare bilder med en gang, mister vi kanskje følelsen, som er viktig....Meningen med det vi ser, fordi vi blir så opptatt av detaljene, å ikke helheten? Ikke vet jeg, men denne forklaringen som datt ned i meg nå, kjenns riktig ut, for meg vertfall

Meget bra det du har skrevet.......
Noe til ettertanke når det gjelder syn, og  reiser, opplevelser er jo det at det er individuelt, hver og en ser det en ser, så lenge en tar i mot, ser og tolker symboler osv, på sin egen måte så er den det rette for deg, ingen regler her. Og når det gjelder tidsbegrepet man har når man har syn, reiser osv, er jo også noe å tolke..... det kan være at du ikke er moden, og at det du søkte svar på ble gitt i den " korte " tiden som du snakker om.... Og vi mennesker er jo skapt slik at vi vil ha mer.....mer. Men hva med å ta din egen tid til hjelp.....kan være en stress faktor som kommer å "ødelegger " for deg, fra utsiden for å si det slik...Men det med musikk, at du har ladet energien med bevegelser kan være til hjelp, dans deg varm først i ca 40 minutter så ta fatt på reisen i lag med trommen din..får da er energiene åpne og du er mer mottakelig.....
Lykke til med fremtidige reiser.....

Klem fra nutta