Etter å ha sittet og slappet av og prøvd få kontakt med min hjelper, finne ut hva som sitter i skuldra mi, og prøvd å få jorda meg, faller tanken om en reise meg plutselig inn. Kanskje jeg kan få det til nå? Med det samme ser jeg et hull åpne seg i bakken, og jeg bestemmer meg raskt, og hopper rett og slett ned i hullet, med rumpa først! Med det samme kommer jeg på at jeg jeg ikke vil ha Mr.Logikk med meg, så jeg kommanderer han til å bli igjen der oppe. Og jeg føler trykket i skuldra der han pleier sitte, når han hopper av! Jeg ramler og ramler, og tenker at det var en temmelig dum måte å hoppe på. Omsider lander jeg med et gedigent bump på rumpa på en stor slette. Langt i det fjerne kan jeg se en borg av noe slag, ellers er det bare sletteland, temmelig øde og goldt.
Hva nå, tenker jeg. - Søren og, - man skal jo liksom reise med et mål.. Vel, kan vel lage meg et mål da, - jeg ønsker å treffe et kraftdyr som kan hjelpe meg der jeg trenger det mest akkurat nå. Ikke før har jeg tenkt tanken så står en diger ulv foran meg, - den svinser rundt meg og viser seg fram fra alle sider. Jeg spør om den er kraftdyret mitt, men den sier jeg at det er vel heller snakk om den ulven jeg har inni meg. Så utfordrer den meg til slåsskamp! Og brått er jeg en ulv jeg også, og slåss gjør vi! Vi ruller rundt på bakken, river i hverandre så pelsdottene fyker omkring oss. Til slutt har jeg gått av med seieren, men vi blir begge liggende på bakken. Da ser jeg at den andre ulven hadde en unge, og den kommer tuslende fram og snuser på meg og slikker sårene mine. Den andre slåsskjempen forsvinner bare, og jeg blir liggende hardt såret på bakken, og ulvungen legger seg sammen med meg. Det venstre forbenet mitt er revet av ved skulderen, - hvor den blokkeringen jeg tidligere jobbet med sitter. Ut av revna faller en svart liten ulvunge, inntørka og død. Jeg blir temmelig paff over at det var den som lå der og sperra, tenker at det var et merkverdig sted å ha en tvilling. Vi ligger bare der, og jeg tenker at noe må vel skje. Skal ikke noen komme å redde meg? Men nei, ingen kommer, og vi blir bare liggende. Etter hvert begynner kroppene våre å råtne, og langt om lenge er det ikke mer igjen enn noen hårtuster, skjelett og tenner. Da er jeg brått i menneskelig form igjen ved siden av ulvekadaveret, og jeg plukker opp ei tann som jeg legger inn på hjertet mitt. Men der skjer det magiske ting, for så snart tanna kommer inn vokser resten av tennene på, og hodet kommer på plass igjen, og etter hvert hele kroppen. Det er en hel ulv inni hjertet mitt, og den begynner å bite og spise på hjertet. Den river store biter av og rister skikkelig på hodet for å få løs bitene. Den kaster biter rundt overalt, og jeg kjenner de ramler ned rundt i kroppen. All slags skrammel som har samla seg opp i hjertet mitt. Men når de kommer ut i ”fri luft” råtner de hurtig bort og forsvinner. Ulven min setter seg, strekker nakken og uler, som i triumf, og som om den vil markere at her er hans område, som han vil beskytte med all sin kraft framover.
Var verdt å vente på den der tenker jeg
Det var en vakker reise med masse healing.
Takk for at du deler
