Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Hei !

omsider tar jeg mot til meg å skriver .
Har hat noen merkelige opplevelser etter at jeg fikk interesse for
sjamanisme for noen år siden.Har noen ganger lurt på om det er
inbildning,men får heller ikke det til å stemme.Jeg har også en bror som
interisserte seg for dette og det var vell han som fikk meg
interisert i dette . Han ble syk og temmelig utenfor etter en stund av
flere årsaker.
Han ble innlagt på sykehus.Hadde hørt om sjelehenting,men pågrunn av
skepsis ,det faktum at jeg ikke kan dette, respekt for dette,pluss syntes
det hørtes skummelt ut så var det ikke noe jeg hadde tenkt å begi meg
utpå.
Men jeg fikk etter en stund en veldig levende drømm.
En stor mann kledd i en merkelig drakt og med et ansikt så stygt at jeg
ikke skulle få se det dukket opp fremfor meg.
Etter min brors tidligere fortellinger så tror jeg at det var hans
beskytter.Fikk en sjelebit som skulle være min brors med den beskjed at
den skulle jeg levere han .
Samtidig kunne han formidle at min bror manglet to biter til men de måtte
han hente selv.Det hadde ikke jeg tilgang eller fullmakt til.Forstod det
også slik at de måtte han selv hente for å bli frisk.Jeg dro avgårde i
drømmen til min bror og leverte biten.Han lå og sov,men biten kom  på
plass.
Etter en eller to dager kom min bror på besøk til meg og sa han følte seg
friskere.Det glapp ut av meg noe slikt som  ja fikk du det du skulle ha
og svaret var    ja .
På den tiden hadde jeg og min bror god kontakt ,men allikevell.Hadde også
hørt at dette skulle være farlig og skummelt,men følte ikke at det var
farlig.følte vell heller at det var min brors beskytter som hadde gjordt
den vanskeligste jobben og bare leverte biten over til meg.
Resultatet er at jeg har holdt meg unna dette en stund,men interessen er
der.
Var stygt redd for at nu hadde jeg blitt litt sprø og ville ikke bli værre
enn dette.
Min bror hadde interesse for den samiske sjamanismen ,mens jeg har
interesse for den indianske sjamanismen.
Drømmen var så sterk at det føltes som jeg var der.
Har ikke noen samisk eller indiansk bakgrunn og trodde vel at jeg måtte ha
mye av den bakgrunnen i blodårene for å gjøre noe slikt.Har også hat flere
opplevelser\ drømmer men vet ikke hva jeg skal tro.(de reisene\drømmene er
enda mere inviklet)
Min mann hjelper meg med å lage en tromme nå .Mye på gøy og for å se om
vi klarer å lage en selv.
Har ei rangle som jeg kjøpte på ei messe i vinter.Den hørte jeg  tidlig i
morges nede i gangen ikke så langt unna barnas soverom.(de sov)
Innbildning ?
Dette er ikke noe som jeg kan prate med hvem som helst om.Setter nå min
lit til dere.Tror dere jeg bør glemme hele greia,at det kan være skikkelig
innbildning pågrunn av at jeg har vært litt nysgjerrig på dette emnet?
  Hvorfor skal isåfall jeg klare å gjøre noe slikt,når jeg egentlig ikke
kan dette?
  Fortalte dette til ei dame (som skulle ha litt peiling)på alternativmessa
i Trondheim i fjor og hun utbrøt at da er du jo sjaman,men så enkelt
føler jeg at det ikke kan være.Husker at jeg bare ropte Neiiiii den
gangen.
Joda mannen min holder på med skinnet til tromma nu og det lukter i hele huset.
Men tromme skal det bli.



Håper at noen leser dette og vil gi noen råd.


                    :)Bea :)
GjenopprettetMedlem
Hei, Bea!

Syns du skal lytte til intuisjonen din.
Du vet selv best hva du har opplevd..........
og da kan du vel utelukke "skikkelig innbildning"........

Det å gå sjamanveien er en livslang læreprosess,
og visdommen bærer du i ditt indre.

Ofte vet man bare at ting er riktig, selv om man ikke har lært det noen steder.
Det man ikke kan, kan også læres, bare man stiller seg åpen for det.

Følg hjertets stemme i din søken.
Lykke til!

Idnar
Anonymous
Takk for at du delte denne historien. Den var kjempefin å lese.
Jeg synes det høres ut som om du har evner.
Kanskje det kan være noe du har med deg fra tidligere også,
som din sjel vet, og som du er i ferd med å åpne deg opp for.
Lykke til!
GjenopprettetMedlem
Takker for dine kloke ord.

Følger jeg min intuisjon her så føler jeg at jeg er på vei mot noe stort.
Faktisk så enormt at jeg er redd for å miste kontrollen.Det skal også fordøyes underveis.Vill ikke ta helt av.
Det er også en av grunnene til at jeg har tatt en pause fra dette en stund,men det virker som det tvinger seg fram selv før eller siden.
Jo jeg skjønner vel egentlig at jeg kan utelukke skikkelig inbildning,men det er jo så utrolig. langt fra noe man kan sitte i solen og diskutere med naboen.
Men jeg har altid hat andre opplevelser enn andre som barn og voksen når det gjelder såkalt``unaturlige`` ting       Så og hørte
Det ble bare aldri pratet om.  

Skal følge mitt hjertets stemme så godt jeg bare kan.

En tanke slo ned i meg, er det de andres eller min egen frykt jeg er redd for ?
eller kanskje det er naboenes reaksjon også når de hører trommelyd fra mitt hjemm og de lurer på hva i alledager driver hu på med nu.     (Når tromma er ferdig Ja) :)
Cd nu.



   Takk Bea :)
GjenopprettetMedlem
Takk du også Kristin

  Har vel altid følt at jeg har hat noen evner som andre rundt meg ikke har.
Da jeg var mindre ble det meste begrunnet med livlig fantasi.
Nå bruker jeg min intuisjon når det gjelder barna.Er barna i fare så kjenner jeg det og har klart å berge de unna ulykker og diverse flere ganger.
Tror alle mødre og deres barn har en forbindelse seg imellom fra naturens side.
For nettopp å beskytte dem. 

Da jeg selv var barn brukte jeg blandt annet å sitte å se på min egen aura ,men jeg viste da ikke annet enn at det var noen veldig fine farver. trodde at alle så farvene vi hadde.Navnet aura hørte jeg ikke om før jeg kanskje var 20 år.Men da så jeg ikke de fine farvene lengre heller. Ja....ja  skuffa  jaaaa   
fordi jeg er veldig gla i farver og føler de gir meg næring.



        Takk

            Bea :)
Anonymous
"bea":

Da jeg selv var barn brukte jeg blandt annet å sitte å se på min egen aura ,men jeg viste da ikke annet enn at det var noen veldig fine farver. trodde at alle så farvene vi hadde.Navnet aura hørte jeg ikke om før jeg kanskje var 20 år.Men da så jeg ikke de fine farvene lengre heller. Ja....ja   skuffa   jaaaa   
fordi jeg er veldig gla i farver og føler de gir meg næring.



     



Hei :)
Dette kan du jo øve deg opp igjen på, det ligger der under overflaten, evnen til å se auraen.
Og før du vet ordet av det ser du farger igjen :icon_biggrin:
GjenopprettetMedlem
Hei Fønix


  Ja jeg skal faktisk prøve om jeg kan klare og se farvene igjen.



                  Takk
           
                            Bea :)
GjenopprettetMedlem
spennende utvikling igang
        Gleder meg.