Jeg ber min indianske hjelper om å ta meg dit visdom og renselse for meg og min elskede finnes. Jeg ber om forståelse og evnen til å gjøre de rette tingene. Jeg ber om kraft og styrke fra mitt indre til å forbli i lyset. Jeg ber om forandring. Jeg ber om en vei som er annerledes fra mine veier av personlig helvete, og alle demoner som jeg ikke klarer å sende bort. Jeg ber om svar.
Jeg kommer til teltet med ildstedet og rådet som alltid tar vel imot meg sittende rundt det. Jeg stiller meg i de gøldende stenene, og blir renset.
Veien går ned gjennom bålet. Det blir mørkt og stille. Der møter jeg min hvite følgesvenn, ulven som tar meg med på sin rygg. Den tar meg med til min elskede, og en gammel kvinne. Kvinnen sier ingenting. Vi tar hverandres hender. Den hvite ulven som også har fått store vinger av fjær tar oss begge med, til devaenes verden. Her går vi forsatt hånd i hand. Setter oss ned hos en gammel gammel visdom. Vi sitter i stillhet. Så får vi en hvit "sten", vi forstår ikke helt hva det er, men deler den og legger den inn i hvert vårt hjerte. Den begynner å skinne sterkt, i alle regnbuens farver.
Videre går vi hånd i hånd til neste, denne har maskulin energi. Jeg får en hvit blomst, som skal legges i magen. Min følgesvenn får lys i sitt tredje øye. Vi får beskjed om å se! Se! naturen. Jeg får se et ett fjell hvor jeg har opplevd mye vondt, og får beskjed om at på en spesifikk plass her skal jeg høste visdom og trygghet. Det vil gi meg alt jeg trenger.
Her skilles vi. Han flyr på en ørn, jeg på min hvite ulv.
Fjellet åpner seg, jeg forsvinner inn, fullstendig omgitt av dets masse. Det kjennes trygt. Her får jeg ett hull i hodet og masse sort gørr blir sugd ut, og så blir det omgjort til ren energi og sendt ned i jordens indre.
Jeg blir så sendt ned, ned, ned.
Jeg kommer til moder jords bolig. Her har jeg vært før. Hun inviterer meg inn og takker for mitt bidrag. Hun sier at all energi kan renses og brukes til noe godt. Jeg er forundret. Hvordan kan mitt personlige helvete være noe hun blir takknemelig for å få?
Her starter så en massiv renselse. Jeg reiser til meg selv som barn. Det er en redd liten pike som er fanget. Hun er livredd. Jeg sier at vi må finne friheten, og gjøre den til vår. Hun er redd og sier at ingen er frie. Hun er fanget med et fengsel som ligger som ett tykt skall rundt hele henne. Jeg tar henne inntil meg, stryker og trøster. Vi drar tilbake til moder jord. Renselsen forsetter med sin intense opplevelse.
Hele min kropp blir omgjort til celler. Hver eneste celle blir gjennomlyst og renset. Jeg blir til ren energi.Den lille piken får fly, hun hviner av fryd. Det er en fantastisk følelse! Vi ligger helt oppi universet, alt blir omgjort til lys. Det mest strålende lys, med alle regnbuens farver. Fred. Her vil jeg bli. Jeg vil ikke tilbake.
Jeg spør min elskede om tillatelse til å sende lys, klarhet og visdom. Han tar i mot.
Tiden er inne for å forsette på veien.
Vi drar tilbake til moder jord, deler av vår fantiske nyervervede energi. Vi er alle glade. Den lille piken er forundret. Hun har funnet en ny følelse, den er så fin, den er vakker, men hun kjenner den ikke. Moder jord ler og sier det er friheten vi alle er ment til å skulle ha! Vi ler og er lykkelige. Var det så lett?
Jeg drar så til ofringsplassen. Et kjempestort bål brenner. Mine indianske venner danser omkring det. Jeg ber om tillatelse til å ofre, og begynner. Dansen er heftig, og jeg drar ut alt jeg ikke lenger trenger og vil ha. Det blir fyrverkeri av all dritten!!! Det er helt fantasisk! Jeg stiller meg inni det, alt brenner opp, og jeg får besjed om å dø. Alt blir kaldt.En grå ulv spiser av meg. Det Etterfølges av en intens prikking energi som fyller meg fra bånn til topp. Merkelig..det kjennes ut som jeg lever...det er veldig godt.
Jeg er ferdig. Jeg kommer opp gjennom bålet hvor mine forfedre? sitter tålmodig og smiler. Som om de aldri skulle ha gjort noe annet:) De spør om jeg har fått det jeg trenger. Jeg sier ja, tror det, men lurer på mange ting. De smiler. Så kommer den grå ulven og slikker meg i nakken.. Jeg gir alle jeg har møtt på reisen gaver, og takker ydmykt.
Når jeg våkner er alt lyst..
Denne reisen tok jeg etter at mannen jeg elsker sa at han ikke lenger har verken tro, eller håp på at vi kan finne ut av det sammen. Nå ser det ut som om vi går hver vår vei. Det er ikke hva jeg ønsker, og derfor bad jeg om hjelp til å finne styrke, visdom, renselse og svar.
Har dere noen tolkninger/synspunkt på reisen ville jeg bli veldig glad for tilbake melding!! Alt tas imot med takk!!
Lys til dere alle!
Takk for at du deler.
Det første som faller meg inn er at du må være fri selv for å tørre å slippe andre fri...
Det vi får er ikke alltid det vi ønsker oss. Og ofte er det sånn at det vi frykter blir vi styrt mot.
Når vi kan gi slipp på vår frykt og tørre å være oss selv, vil vi kunne stå trygt i oss selv. Det å kunne gi slipp på det vi ønsker oss gjør at det vi får blir gitt oss i kjærlighet og ikke i frykt.
Å gi slipp åpner opp for at nye ting kan komme inn. Død og gjenfødsel.
