Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har lyst å fortelle en historie om vesentlige erfaringer i mitt liv. Det er fordi jeg står ved en korsvei, eller snarere en port, og det er naturlig å se seg tilbake for å samle trådene, før jeg går videre.
Det er litt fint å se livet sitt i et mytologisk perspektiv, det blir en historie som skaper sammenheng og mening.

På min første trommereise (for 11 år siden) ble jeg velsignet med å møte hvalen (spermasetthval).Den reiste med meg på ryggen rundt de hjemlige trakter, og fortalte meg at jeg har alt jeg trenger her hjemme. Absolutt alt. Så tok vi en reise til livets tre... det var langt dit, svært langt. Da vi fant det, var det sykt og svært gammelt. Ingen blader, ingen frukter. Den løftet meg opptil krona på sin brede nese, og jeg fant en svart klump, og med maurenes hjelp fikk jeg fjernet alt som spredte seg nedover i stammen.
Jeg er idag svært takknemlig for at jeg fikk helbredet treet..

Når jeg ser tilbake får jeg tanker om at det var starten på en tiårig reise.
Hvalen handler bl.a om å finne gammel kunnskap som ligger lagret i vår DNA, finne lyden/frekvensen som frigjør denne kunnskapen. Finne sin lyd, sin stemme. Dyrene har sin egen lyd, sitt kall, mens vi mennesker må hver i sær finne vår egen.
Tromma og trommereisene åpnet en ny verden for meg. Blodets puls, kunnskapen der inne. Etterhvert trommet jeg selv, og enda senere begynte jeg å gi lyd til med stemmen. Det var som å komme hjem.

I hjertet fødtes en lydløs sang:

Whale's song is calling on me
from beneath.
Need to find my own voice
my own song,
calling, vibrating
in my blood, my heart

Drumming

I need to die the shamans death.

Jeg fant min stemme, jeg utviklet den og fant også en sang i den, min sjels sang.  Det er kanskje den beste erfaringen jeg har hatt. Men det varte ikke. Og jeg trodde ikke jeg skulle våge å utsette meg for den "sjamanistiske død", transformasjonen og gjenfødselen som jeg lengtet etter.

Men det spørs om jeg ikke har fått ønsket oppfyllt likevel. I det ordinære livet.
Disse ti årene må kunne sies å ha vært de mest intense og begivenhetsrike i mitt liv totalt sett. De har vært mettet med åndelig søking, opplevelsesreiser og traumatiske forhold. Grensesprengende alt sammen. Innimellom har jeg ligget nede for telling som en utbrukt klut.

De første fem av disse ti årene var ganske slitsomme, med avslutninger og nye begynnelser nesten årlig. Før jeg tok i bruk stemmen. Så fulgte ei ganske fin og spennende tid, men jeg kom til en korsvei, og valgte en ny vei.
I mellomtiden ble stemmen liggende ganske brakk. Jeg reiste hjemmefra for en tid, for å utdanne meg på nytt.
Denne siste avslutningen ble nesten min bane. Alt dette har jeg gitt meg selv, det var mine egne indre demoner, og jeg håper endelig jeg har lært leksa. Kanskje er jeg verdig en  gjenfødsel som gir livet retning, der kunnskapen jeg har ervervet disse årene kan komme til nytte. Og jeg er hjemme igjen, hvor jeg har alt jeg trenger...
En sirkel er sluttet, og en ny er ved å begynne.

Det ser igrunnen ganske spennende ut.

Spennende lesning... om livets reise.
Vekker nyskjerrigheten til vite mer om hva som ligger "bak"... hvem du er...

Klem Sjelevenn

Sirkelen er sluttet sier du. Kanskje det er slik at det ikke begynner en ny, men at du nå er kommet frem og har blitt "hel"?
Uansett, lykke til videre.

Fra mett hjerte kjennes tromme ressonans, æ innspireres og skriv.... (skjønnhetens sirkel - legges ut på E-tråen)

Takk søs 

Jeg har også møtt en hval en gang på en reise! Den puster i luft, men lever i vann - flere elementer. Og så er det dette med lydhealing, da. Det høres utrolig spennende ut.

En sterk historie. Takk for at du deler

Jeg ble fengslet av historien din,og den nydelige sangen, takk Sister Drum. 
Lykke til videre på din vei, og ja det kan være spennende når en sirkel er sluttet og en ny begynner 
Som vi sier her nord "vi står han av".

ÅH, takk for den fine responsen alle dere!

Det var ganske skummelt å legge ut denne teksten, å utlevere seg såpass.
Rene terapien er det. Jeg skriver for å helbrede meg selv, og livet står frem i et annet lys.
Så Wolf, jeg er nok ikke hel, men heles.

Cenobit, diktet ditt er helt fantastisk - har kopiert det til skrivebordet. 

Takk for at du deler, Sister Drum

Sterk og inspirerende lesning dette.
Jeg føler, som cenobit, at sangen din skaper en ressonans også i mitt hjerte....

Takk

Takk Sister Drum  :wub:  Jeg fikk helt frysninger. Intressant, for jeg har følt noe spesielt med hvaler i det siste, og har vært veldig opptatt av det du skriver om dem. Det som ikke tar livet av en gjør en sterkere 
Har vært igjennom noen dårlige perioder, og det er veldig intressant nå når jeg vet hvilke kunnskaper og visdom jeg fikk fra det, og begynner å se hva jeg kan bidra med til andre 

Takk selv, Katharsis og Kristin. Det varmer mer enn dere aner.

En annen ting med hvalen er at den kan leve på store dyp og i mørke - det er jo der den er mest og finner sin næring
Og det med å være en dyp person, og tåle mørke, det er jo absolutt også en av dine egenskaper som hvalmenneske.
Det blir kanskje noe med egodød også?

Stridshjelp

Du setter så nydelig ord på det, gir en ny dimensjon til forståelsen. Takk skal du ha.

Hvalmenneske, intressant. Kanskje jeg har vært, som Jonas, i hvalfiskens buk ei stund?

her var mye medisin! 

for noen mystiske skapninger de er, som svømmer i dypet 

"Stridshjelp":

En annen ting med hvalen er at den kan leve på store dyp og i mørke - det er jo der den er mest og finner sin næring
Og det med å være en dyp person, og tåle mørke, det er jo absolutt også en av dine egenskaper som hvalmenneske.
Det blir kanskje noe med egodød også?

Stridshjelp

Heisann! Takk Stridshjelp. Det har jeg også tenkt mye på i det siste    Jeg har blant annet tenkt på at i mørket har man mulighet til å utvikle tillit. I kaoset, eller der man ikke ser, kan man lære mye.

Takk for åpenheten din - jeg er også nysgjerrig på om jeg en gang får vite mer om historien din.
Det var for elleve år siden at jeg opplevde min første, spontane, reise. Da møtte jeg også en hval. Den svevde fra verdensrommet ned til den blågrønne planeten våres.

Hei Masha! jeg ville ha svart deg her, men det har blitt glemt. Setter pris på din interesse.
Jeg ser at jeg bare har begynt på en historie, men hva som eventuelt måtte komme senere, må stå helt åpent.
Artig at vi begge møtte hvalen på vår første reise. 

Hoss meg er det delfinen,jeg møter.

Jeg har reist med delfinen i en guidet meditasjon engang. Det var en flott opplevelse.

Det har jeg også Perle, reist med delfiner i guidet reise. Den første reisen jeg turte å fullføre.....
Det var sååå vakkert, der nede i det mørke vannet, stille, hvor delfinene svømte rundt meg