Sjaman.com – Forumarkiv

Når var første gangen dere så kraftdyra deres?
Hvordan kom dere i kontakt?
Hvor mange har dere hatt opp gjennom, å har nå i dag?

Jeg har ikke vært så heldig å møte mitt kraftdyr ennå. De gangene jeg har prøvd, har det dukket opp andre skapninger.Har vært spennende nok det, men de opplevelsene/visjonene jeg da har hatt, har vært ganske så heftige. Dette skjer selv om jeg bevisst går inn for å finne kraftdyret. Det kan dukke opp dyr i alle varianter, men ingen av dem viser seg å være mitt kraftdyr. Så, plutselig, kommer det andre skapninger til og de får jeg kontakt med.
Skjønner ikke hva som skjer. Merkelig!
Men jeg gir ikke opp. Det er en stund siden jeg var inne og søkte. Karnsje på tide å prøve på ny. Det er nok der ute et sted, kraftdyret mitt. Kanhende står det på sidelinja og følger med, mener at jeg klarer meg bra uten at det trenger å blande seg inn...

Traff mine kraftdyr under en trommereise for noen år siden og de kommer stdig tilbake.Mine kraft dyr er Bjørn,Ulv,Ørn od Gaupe

Jeg traff noen av kraftdyrene mine for første gang i "våken"/bevisst tilstand.
Jeg var på skitur, og som den fjellgeit jeg er bestemte jeg meg for å bestige en av toppene over dalen (Fredens dal) der jeg gikk. Jeg tok skiene på nakken og begynte å klatre opp, da jeg ikke hadde tålmodighet til å gå rundt til mer farbar vei. Jeg kan være litt av en spøkefugl, og jeg var gått i forveien - min farmor skulle komme etter (he,he).
Et stykke opp i fjellskråningen måtte jeg klatre litt oppover noen fjellhyller. Vindretningen må ha vært til min fordel, for da jeg stakk hodet opp over kanten på fjellhyllen så jeg en tiur midt i øynene. Den stod under en furu og fikk nok en litt av en støkk da jeg plutselig kikket inn i matfatet dens, så den flakset forfjamset opp gjennom furugreinene og fløy avgårde.
Jeg klatret videre, det var om å gjøre å komme til toppen før min farmor nådde dalen. Da jeg kom opp i flatere terreng så jeg en mengde dyrespor som alle gikk mot en liten, men ganske tett skog av furutrær. Sporene var etter hjort og rev og de gikk som solstråler til og fra dette skogholtet. Det var nok her hjorten bodde, tenkte jeg. På denne toppen er det skjelden eller aldri folk, i hvertfall ikke siden krigens dager eller siden bøndene sist var på sauesanking her på 60 - 70-tallet. Under 2. verdenskrig var denne plassen besatt av tyskerne, og de bygde en hel landsby av bunkerser som nå for det meste er grodd igjen av lyng og trær. Derfor kaller min farmor i dag dalen nedenfor for "Fredens dal". Javel, den øverste bunkersen her har en enorm utsikt utover Langenuen , skipsleden inn til Bergen og Austevoll. Jeg gikk frem gjennom furuskauen og stod på den ytterste muren på denne bunkersen. Jeg stod og lyttet - til stillheten, for det var omtrent ikke et vindpust. Da hørte jeg skiene til min farmor som kom nede i dalen - tsj,tsj. Etter en stund ropte jeg - ho, ho - og hun svarte tilbake. Noen ganger huiet vi slik, så ble det stille. Da lyden av skiene hennes forsvandt etter en  stund, huiet jeg igjen. Da - hoppet - en kronhjort frem. Det var som om jeg hadde stått på ryggen dens, den må ha stått heeelt stille inntil muren - og jeg hadde bare sett på utsikten. Den fikk vel nok av all huiingen til slutt.
Jeg husker enda, som om det var i dag, lyden som ikke var lyd, (for hjorten var spenstig, grasiøs og stor, men lett, der den hoppet flere meter i ettt hopp). Det må ha vært mitt eget hjerte jeg hørte som dunk i skogen. Så ble alt stille igjen.
Denne opplevelsen fra "virkeligheten" har vært veiledende for meg i livet. Det var noe disse dyrene ville fortelle meg - både tiuren, revesporene og kronhjorten - og furuskogen. Mange av mine tromme reiser begynner i området her, men det kan være helt andre kraftdyr som dukker opp på veien.
God reise til alle andre 

Mitt hovedkraftdyr, eller som jeg heller vil si , min beste venn  , kom av seg selv.
Den første kontakten med dette dyret, kom for 18 år siden. Da forstod jeg ikke hvorfor et slikt dyr dukket opp, på en måte virket den veldig truende på meg den gangen.  Etter mange år hørte jeg om kraftdyr, og da godtok jeg denne kontakten og vi ble venner.
For ett år siden kom et annet kraftdyr til.
Nå under sommerferien da jeg var på ferie, så jeg gråspurven. Den fulgte meg gjennom hele ferien, og den har dukket opp her hvor jeg bor. Det er så sjelden jeg ser gråspurven, så jeg er veldig glad for å se den nå. De flyr og kvitrer rundt meg , så det er en fryd. Nå lurer jeg på om dette kan være et nytt kraftdyr. Jeg har hittil ikke sett dette for mitt indre, gråspurven.

Før jeg hadde trommereiser, møtte jeg ørna under en aktiv, dynamisk meditasjon. Den kom stupende rett ned mot hodet mitt - det var litt skremmende med det samme..
Den aller sterkeste seansen jeg har hatt, var i en gruppe under en øvelse med enorm, suggererende musikk.
Der kom ørna til meg igjen, og det hele utviklet seg til et indre rituale, hvor jeg ble ett med ørna. Kroppen ble gradvis fjærkledd - det hele var svært sterkt, men desverre husker jeg ikke detaljene nå 12 år etter.
Her var pusteteknikk og musikk virkemidlene inn i et annet univers. Det ble som en rus - heftig opplevelse!  wub:

Siden har ørna fulgt meg trofast på trommereisene.

Under en trommereise,kom ørna og tok meg med på en reise i mitt indre,det var noe av det kraftigste jeg har vært med på.

Takk for svar dere.......spennende å høre om 

Jeg har også en bestevenn, som Føniks kaller det. Han er så trygg og god, denne løven min. Han bare dukket opp for mitt indre, å har vært med meg på veien. I det siste har han bare vært der i bakgrunnen, mens andre dyr har dukket opp. I det siste har jeg sett mye til ulven, og ørnen.

Dyrene er der for å vise deg vei.

Hei, jeg møtte mitt kraftdyr under en trommereise (med Ailo Gaup). Etter en interessant reise, ble dyret mer og mer tydelig. Det fulgte meg som en trygghet på resten av reisen.

følg veien