Dette som kommer her er noe jeg har holdt til mitt hjerte og valgt å ikke dele før nå...
Følte en stund at dette ble litt vel personlig og at siden det var en lekse og en todelt sådan ville ikke interessen være til stede, men på oppfordring velger jeg likevel å legge den ut her
Velkommen til en titt på min utviklings vei...
Egentlig må jeg være sprø…
Jeg har lest om at folk gjør dette men at jeg en dag skulle finne meg selv i omfavnelsen med ei bjørk, ja se det var en retning jeg ikke trodde var mulig…
(ikke søren om jeg forteller dette til noen)
....Når jeg da i tilegg hører dette store treet snakke, ja da er det nok på tide å få meg innlagt en eller annen plass.
Ikke søren om jeg vet hvorfor jeg skriver dette ned heller, men det var nå det treet sa…
Så langt har det altså gått, jeg hører på trærne og gjør som jeg får beskjed om, la da dette bli spikeren i kista for meg.
Likevel, en eller annen gang finner jeg nok svaret på dette, svaret på hvorfor skogen lokker meg til seg med sine svake toner av gamle minner…
Hvorfor min innsikt blir større av å være der ute i naturen.
Uansett, det er oktober nå, jeg er i Misvær og første frostnatta har passert…
Jeg våkna av måkeskrik og tenkte at ja, i dag skal jeg ta meg en tur opp bak sommerfjøsene bare for å kjenne på det å være en del av noen større…
Da jeg kom dit, litt opp i skråninga og bygda ble mindre, da kjente jeg at jeg var hjemme på et vis, jeg var der jeg skulle være på rett sted til rett tid.
Trærne har begynt å miste en god del av bladene nå, det er rått på bakken og luften er klar og ren…
Jeg setter meg ned på ”appelsinsteinen” og tar en pust i bakken, det er hard marsj for ei utrent byjente dette, men sjelen min trenger disse avbrekkene.
Mens jeg sitter der og tar meg en røyk føler jeg et nærvær, nå vet jeg intuitivt at dette er en naturånd og jeg fokuserer på denne, jeg blir vist et tre, en bjørk og får beskjed om å gå til den.
Av et langt livs erfaring vet jeg at det bare er å gjøre som jeg får beskjed om ellers så blir det masing hele turen min og det gidder jeg ikke, så jeg stumper røyken og går frem til treet.
Jeg tenker et kort sekund på om jeg skal meditere eller gå i transe for jeg vet at jeg må få kontakt med treet på et vis og mens jeg står i treet sin aura og tenker dette blir jeg trekt helt inntil treet og før jeg vet ordet av det står jeg og gir treet en klem, en stor omfavnelse som om det var en gammel venn… kanskje var det nettopp det, det var.
Det som var litt merkelig eller kanskje det ikke er det, men det jeg merket meg var i alle fall at min aura og treets aura blandet seg og ble en aura, mine chakra linket opp mot treets og jeg følte meg som jeg faktisk var treet.
Da var det jeg hørte ordene komme, di ordene som gjorde at jeg skriver ned dette og samme ordene som gjør at jeg nok er på kanten av hva som er normalt…
Bjørka sa: endelig møtes vi igjen, nå skal vi møtes oftere… du skal igjen bli en del av naturens elementære ånder, din gamle visdom kommer med stor fart fra en ukjent vinkel og du vil se at næringen du trenger er i deg selv, klar til å hentes.
Det er mulig noen av disse ordene ble skrevet i feil rekkefølge, men budskapet var klart
Jeg kom meg ned tilbake til huset, skrev dette ned og venter i spenning på at ting skal falle på plass i mitt noe rotete puslespill.
Tina 2005
--------------------------------------------------------Så andre del av leksa
Kritthvit snø, dyp blå himmel og vindstille
En utmerket dag for en tur ut i naturen…
Jeg har en plan med denne turen, jeg vil finne et tre og bli ett med det, lære av og med det og føle energiene fra det…
Godt innpakket i klær legger jeg ut på tur med kakao i sekken og åpent sinn.
Desto lengre jeg kommer inn i skogen desto mer kjenner jeg den pulserende energien fra den, trærne snakker til sjelen på et åndelig plan, her trenges ikke ord eller bilder, her er vissheten den eneste form for kontakt…
Jeg gir slipp på tanker, logikk og mål, jeg bare er, er en del av alt som er her ute… i ballanse og fullstendig harmoni.
Jeg trekkes mot et bestemt mål og villig lar jeg meg lede frem til et bjørketre, dette treet har vært mitt mål på denne turen, det er en visshet jeg har
Ettersom jeg nærmer meg treet kjenner jeg at mine chakra åpner seg og min aura utvider seg, hva var det for et chakra jeg skulle åpne tenker jeg et lite sekund, men jeg kjenner at alle chakraene er åpne og pulserende så jeg bryr meg ikke, jeg kjenner at bjørka og jeg knytter energimessige bånd fra rot til krone og oppover, samtidig kjennes det ut som om beina mine trekkes ned mot treets røtter der nede i den iskalde telebelagte jorden, det er en merkelig men samtidig god følelse.
Det er snakk om å gi og ta her, jeg gir av hele meg dypt og uhindret til treet, til jorden som treet er vokst opp fra og til himmelen og kosmos som treet strekker seg mot…
Jeg gir på karmisk plan jeg gir fra min opprinnelse og frem til dette sekund, jeg gir til jeg er fullstendig tom, til tankene ikke klarer å fokusere, til synet blir uklart og til hørselen blir overdøvet av stillheten, en stillhet som stenger alt ute…
Da merker jeg pulseringene som kommer i bølger innover meg fra treet, fra jorden og fra kosmos, en ren, sterk og klar visshet som overskygger alt annet…
Og da kommer ordene
Alt som har med Moder Jord å gjøre er bundet sammen i samme nett, og du vil legge merke til mye mer av denne samme type tilknytning fremover.
Vær også oppmerksom på at solar plexus spiller en viktig rolle som formidler av følelsesmessig og intellektuell mental visdom og kjærlighet.
Solar plexus skaper en bro fra hara til hjerte og forener dermed den praktiske kunnskapen med den klareste visdom.
Mørke vil bli til lys og uvitenhet til kunnskap.
Med styrke bestemthet og trøst skal du hjelpe til å rense menneskenes chakra som en del av din evne til å heale.
Din oppgave er viktig og din erfaring som du har tilegnet deg gjennom mange liv har gitt deg det som trengs slik at du kan være med å forandre smerte til visdom og kjærlighet.
Så er det over, stillheten er igjen overdøvende og jeg kjenner at jeg samler mine energier og takker for det jeg fikk vite i dag…
Takker bjørketreet som var formidler for disse ordene og takker universet for at jeg får være en del av alt samtidig som jeg er bare meg…
Og takk til h*h som fant opp notatbøker ;-)
Sånn at jeg fikk dette nedskrevet før hodet kobla inn.
Med undring og ydmykhet
Tina 2006
---------------------------------
Dette var en runde på nesten ett år som satte et punktum for noe som var og fikk meg stabla på beina og dytta ut i åpenheten med hvem jeg er og hvorfor
Takk for at dere delte denne stunden med meg
Har jeg lært noe av dette, ja stol på¨meg det har jeg...
Har jeg aldri lyttet før dette, joda men mer inntuitivt, at trær "brøler" var nytt for selv meg...
Men var dette nytt for meg, noop... bare måten å reflektere over det på,
Konklusjon, se det som ikke alltid sees med en gang...
Lytt til de stille ordene... de forteller ofte mer enn andre ord
Det er en grunn til at vi har to ører og en munn, vi bør lytte mer enn vi prater....
(jada jada... her lærer jeg stadig... fortsatt renner ordene som bekker ut av mitt indre, parallellt med at hodet fylles av nye ord og tanker...
)Lys & Kjærlighet
Tina
