Sjaman.com – Forumarkiv

Litt hverdagssjamanisme på en onsdagsmorgen:

I går kveld gjorde jeg noen åttetallsbevegelser (noen myke navnløse øvelser jeg har lært av Ailo) i ca en halvtime. Deretter trakk ut på trammen for å tekke inn litt frisk regnvåt luft. Jeg satte meg og tente pipa med mapachutobakk, blåste tung røyk over knokler og chacraer, og dro noen fulle magedrag. Tobakken virker umiddelbart, først blir jeg litt kvalm, det prikker litt i kroppen (jeg røyker normalt ikke), men så åpner det hele opp. Jeg legger pipa fra meg og opplever det hele. Sanseinntrykkene kommer nærmere, utilslørt og direkte. En underlig kombinasjon av stillhet, tomhet og heftig sansning. Dryppen fra regnet går dypt inn i meg. Nåletrærne ter seg vakkrere enn jeg kan huske de, som jeg ikke riktig har sett de før. Jeg tar til å joike, lavt, monotont, repetitivt. Så lar jeg stillheten fylle meg igjen. I kontrast til joiken blir stillheten magisk. Jeg leker litt med dette, går fra joik til stillhet, fra stillhet til joik. Og jeg fortrylles av kontrastene. Missforstå meg ikke! Det er ikke noe oversanselig og spektakulært i denne erfaringen. Det er meditasjon. Det er å gå fra den yttre verdens tusen ting ned til et lite punkt. Til et punkt hvor det store og enkle blir synlig.

Gormii

ai like..ailo

Mixing mellom jungeltobakk,dans,lek og joiking eller chanting/sang - det må jo bare være spesielle kraftfulle greier  Plantelærerene er helt klart døråpnere for ekstase,healing og kraft i oss alle som med jungeltobakken Mapacho eller jungelte som Ayahuasca o.l.  Og kombinere det med dans,lek og joiking/chanting/sang - da føler en helt sikkert ganske hel som menneske. Helt klart!

Er det nødvendig å mixe plantelærere med andre former for healing,kraft og ekstasemetoder? Nei, det er det ikke. Men det er jo valgfritt å bruke de metoder og verktøy man vil - så lenge man har positive intensjoner og at en spiller på lag med uselviske kjærlighetens vei så er jo det det viktigste og ikke hvilke metoder og verktøy man bruker. 

Jeg kjenner meg igjen i det Gormij sier - jungeltobakk er en spesiell plante som healer og renser - og åpner opp - og det er en totalt annerledes røyk enn de vi får kjøpt i dagligvarebutikker osv. Og jeg har heller aldri hatt behov for vanlig røyk. Eneste former for røyk som jeg ønsker å bruke i min spirituelle vei er Mapacho. Og gjerne også fredspipetobakk 

Og dette med svimmelhet er jo tegn på endring av bevisstheten. Endrede bevissthetstilstander er jo vanlig og naturlig innenfor sjamanismen på forskjellige måter. Ikke noe farlig i det. Med unntaket for egoet vårt!

Ut av min tekst kan man kanskje tolke at mapachutobakk er en magisk vei inn i meditasjonen. Det er ikke dette jeg ønsker å formidle. Mapachutobakken har imidlertid en evnen til å åpne litt opp, eller om du vil; bringe deg litt bort fra ditt eget tankespinn om settingen ellers er på plass. De samme erfaringene kan gjøres gjennom vanlige meditasjonsøvelser; fokus på pusten etc.

Gormii

Noen som er skeptiske til plantelærere som metoder og verktøy vil jo tolke som om du mener at en MÅ ta jungeltobakk,jungelte o.l. kombinert med andre metoder for det du sier. Men poenget er som du sier at det er et naturlig og undervurdert(ikke minst) metode og verktøy innenfor sjamanismen. Og at en kan gjøre det samme med andre metoder og verktøy. Men å respektere at andre bruker plantelærere i sin åndelige vei er det mange som har problemer med å gjøre her i Norge f.eks. Det har jeg merket - men det er jo flere og flere som erfarer plantelærere inkl Mapacho blant annet og har fått et annet syn på det som verktøy. Og det er fint etter min mening. Det vil bli mer anerkjent også her i Norge. Men det vil ta sin tid.

Ah  S K E P S I S !
Jeg kjenner på denne kraften. Det er noe lunt og trygt med den. Jeg kjenner meg umiddelbart i felleskapet. Jeg er skeptisk. Jeg nikker megetsigende til mine meningsfeller. Han er på ville veier. Følgelig må han korrigeres. Ingen grunn til å være vennligsinnet her. Ondet må tas med roten. Resolutt og kraftfullt. Skepsis krever handling. En handling som sier STOP!

Jada, vi har mye av dette. Det er en del av vår kultur, vår oppdragelse, og etterhvert oss selv. Jeg er SKEPTISK. Ergo: jeg er på den rette vei. Hvor lett er det ikke å så tvil og utrygghet. Et litt skrått blikk, litt knirkende røst: "jeg er skeptisk".

Sjamanisme? Hva er det bra for? Jeg er skeptisk.


Gormii

Ja, det er sunt å være skeptisk - men det er mye usunn skepsis også og det er det en erfarer endel av i dette samfunnet etter min mening. Men om en er en sta jævel og vet hvilken vei en skal følge i livet sitt så klarer de ikke å vippe den jævelen av pinnen!

Stahet lønner seg i kampen mot usunn skepsis. Å bruke stahet til noe positivt er noe jeg er veldig bevisst på. Fint å være ydmyk og ha en sunn form for skepsis, men å luke bort mye av den usunne skepsisen. Den overdrevne skepsisen - der kommer min stahet inne i bildet. Og den er det ingen som kan vinne over. 

Stahet lønner seg når en jobber med seg selv og ikke minst vet hvilken vei man skal følge så skal man følge den veien. Ikke noe mer snakk om det - stahet lønner seg!!!

Hvordan går det med Herr Stahet,Gormij? Gir du han næring?

"David":

Hvordan går det med Herr Stahet,Gormij? Gir du han næring?

Ikke fa'n! Her gis det ikke næring. Ikke en milliliter. Den djevelen skal i næres, ikke på harde kavringen.

Spøk til side: Jeg tror min vei er annerledes. Jeg tusler i veg, litt på måffå. Oups! En hindring. Hm, der er det kanskje en åpning, jeg fortsetter dit. Noen roper "STOP - jeg er skeptisk". Jeg kjenner litt på det, og rusler videre. Oi, der ser jeg noe interessant, jeg går dit. Plystre, Trallala. Sannelig, jeg setter meg på denne stubben her og joiker litt. Ved en tilfeldighet blir jeg var armbåndsuret. Pokker, klokka er 9:15, jeg skulle vært på jobb for en time siden. Helvete!

Gormii

Ja, det er mange hindringer i form av oppmerksomhetstyver:Jeg har ei i min familie i dag som preker om frelsen til Jesus og at jeg må gå ut av sjamanismen(hun har lest noen erfaringer jeg har hatt nå nylig) pga den styres bare av onde ånder og sånt... Ikke det at jeg ler av henne men jeg ler av disse oppmerksomhetstyvene - de har ikke en sjanse mot Mr Stahet Når en vet ens vei til det fulle sånn grunnleggende - for min del - sjamanismen - så vil jo alle former for oppmerksomhetstyver o.l. ikke ha nubbe sjanse. De er dømt i fortapelse..hele gjengen...hehehe.neida...men å tulle litt med deres utsagn og det er bare sunt. Men tror ikke at de liker det så godt akkurat. 

Jaja...en må være crazy på en positiv måte for å parere slike agenter i oppmerksomhetstyveririkets navn. Gjerne leke,tulle og tøyse litt.  Men det er viktig å respektere at de følger deres livsvei på sin måte - og tilgi dem for at de leker roller som Dommeren,som er et vanlig fenomen her i Vesten.

Siden vi har mistet tråden for lenge siden David. Spoler litt tilbake til skepsis.

Du hevder at sunn skepsis er bra. Ditt familiemedlem er skeptisk til din praksis. Kanskje hun ber for at du skal bli løst fra satans grep? Hun argumenterer for hva du burde gjøre; leve et liv i Jesus Kristus. Hun vet best hvilke erfaringer andre burde koste på seg. Kanskje hun til og med har sluttet med å leve sitt eget liv, og nå lever i en tilværelse av skepsis over andres syndefulle veivalg. Er det dette som er sunn skepsis?

Hun kunne velge å be for at det går deg godt, og at du finner en vei som er god for deg med dine evner og forutsetninger. Hun kunne velge å formidle det positive i sin lære og sine erfaringer. Hun kunne stole på din evne til å manøvrere i ditt liv. Men; hun velger å være skeptisk til det du holder på med. Hun maler store bilder av frykt slik at du skal slippe å gjøre det arbeidet selv. Nestekjærlighet heter det.

Selvsagt kjenner vi alle slik skepsis iblandt. Og noen ganger er det vanskelig å holde tett; et godt råd glipper ut gjennom leppene. Jeg kunne sikkert tenke meg å gi ditt familiemedlem noen gode råd.

Gormii

Gormij:

Du hevder at sunn skepsis er bra. Ditt familiemedlem er skeptisk til din praksis. Kanskje hun ber for at du skal bli løst fra satans grep? Hun argumenterer for hva du burde gjøre; leve et liv i Jesus Kristus. Hun vet best hvilke erfaringer andre burde koste på seg. Kanskje hun til og med har sluttet med å leve sitt eget liv, og nå lever i en tilværelse av skepsis over andres syndefulle veivalg. Er det dette som er sunn skepsis?

Det er garantert ikke sunn skepsis. En form for skepsis som går over i en dommer-rolle hvor hun/han mener at folk bør følge deres vei - hvis ikke så går de inn i fortapelsens rike - helvete. Det er noe som heter at en blir ens verste kritiker. Og her foregår det enorm speiling i nettopp dette: "Det jeg står for - må andre også følge - hvis ikke så dømmer Gud(han/hun gjemmer seg under pseudonymet Gud og leker rollen som en Gud som dømmer)." Det er en rolle som er vanlig i alle samfunnslag. Aviser har sine kritikere/dommere ang alt og alle. En kan se det også på diverse nettforum - også innenfor det alternative - mange der ute som liker å leke rollen som dommer og de vet best hva andre bør følge. Slik er samfunnet bygget opp - at vi skal følge andre sin vei og ikke sin egen vei. Se opp til autoriteter og se opp til andre.

Mange er fanget i samfunnets hypnose om at det beste er å følge andres vei i livet og innenfor visse rammer i samfunnet ellers blir man utstøtt og ikke velkommen. Og mange er redd for nettopp det - å føle seg så ensom i sin vei at de ikke klarer å gå på den. Og faller inn i samfunnets hypnose-verden og bevissthet. Det er liksom trygt å være der. Men om man skal virkelig vokse og utvikle seg så må man ikke la andre bestemme sin vei og ikke stoppe det en føler er riktig. Joda, det kan være en ensom vei til tider, men en vet jo at en aldri er alene. Likesinnede finnes det jo uendelig mange av uansett her i vår verden og i åndeverdenen. Det er viktig å stole på seg selv og gjøre noe med ens drømmer. Å stole på intuisjon og det en erfarer er jo viktig det. Og prosesser tar som sagt tid. Og skeptikeren sniker seg inn i perioder og utfordrer på sin måte.

Selvsagt kjenner vi alle slik skepsis iblandt. Og noen ganger er det vanskelig å holde tett; et godt råd glipper ut gjennom leppene. Jeg kunne sikkert tenke meg å gi ditt familiemedlem noen gode råd.

Det kunne jeg også, men jeg har egentlig ikke behov for det - men om noen prøver å utfordre hva jeg står for og om de er familiemedlem eller arbeidskollegaer så prøver jeg å utfordre dem tilbake med det jeg står for i en konstruktiv debatt- og samtaleånd.  Men slike debatter kan ofte føre til kranglinger og "hvem-som-har-rett"-vei som er lite konstruktivt. Så da blir en lett uvenner eller ønske om å skifte emne er stort. Men nå snakker jeg om slike ting utenfor debattsonen veldig sjelden til kollegaer og venner. Det må være likesinnede eller noen som jeg vet har en viss forståelse og kjennskap til lignende ting som jeg snakker med om sjamanisme. Og da må en føle seg frem helt klart. Kjenne etter hvem som en kan snakke åpent om slike ting. Da handler det også om å treffe likesinnede og sånt mer jevnlig og det er en fin måte å holde vedlike det en står for. Men det blir jo individuelt også da.

Utifra mine egne erfaringer så er det lurt å gi næring til det man liker å drive på med og bli inspirert videre på sin vei. Det har vært noen dvaleperioder i livet mitt som jeg ikke har likt, men kanskje det var nødvendig i de periodene. Men dette med å få inspirasjon til å gi mer næring til sjamanismen er noe jeg er opptatt av og prøve å jobbe med diverse metoder og verktøy kontinuerlig utifra den veien jeg er i nå. Men man kan jo ikke kontrollere det heller - det skjer uventede ting ofte og det kan hende at man må ta to skritt tilbake og så et skritt frem. En vet aldri for sikkert.

Jeg leker litt med dette, går fra joik til stillhet, fra stillhet til joik.

Lek
Lek
Lek
Lek mer
Lek med fler
Lek med fler og fler
Lek med fler og fler og fler

Gøy og se at du leker  Lekens ånd og bevissthet er en av flere viktige elementer i ens åndelige utvikling og prosesser at det er integrert på en måte for at ekstase,healing og kraft lettere kan komme inn i ens liv. Og at en kan lære noe nytt,som egentlig er gjenoppdaget kunnskap i sin sjels baggasje fra tidligere liv. 

For å fortsette videre på trådens spor så husker jeg fortsatt godt Ayahuasca-seremoni nr 2 i Peru,Amazonas - i Don Pedros Camp. Hvor Inger Lise var en av seremonilederene og trommet i perioder. Kombinasjon tromming og Ayahuasca er noe jeg ønsker å erfare igjen - det fikk meg til å fornemme samiske sjamaner i rommet og en voldsom trang til å chante på Nord-Amerikansk indianervis og joike på samisk vis. Så det var en spesiell blanding mellom Sør-Amerikansk sjamanisme og samisk sjamanisme som ble smeltet der i den seremonien.

Og at jungeltobakk og joik fungerer sammen er det ingen tvil om. 
Ja, takk til mer plantemedisinseremonier med tromming,chanting,dansing og joiking!!!

Men jeg danser,chanter,trommer og joiker gjerne uten plantemedisiner også. Men denne sammensmeltingen av Sør-Amerikansk sjamanisme og Samisk Sjamanisme eller Nord-Amerikansk sjamanisme er noe spesielt å erfare. Og bygge broer mellom Sør-Amerikansk sjamanisme og Samisk eller Nord-Amerikansk sjamanisme er noe jeg ønsker å bygge videre på. Og ikke minst erfare denne sammensmeltingen som er så spesielt at det er vanskelig å beskrive med ord egentlig. Det ligger også noe i dette med at en har levd tidligere liv i Nord-Amerika og Sør-Amerika som gjør at det å smelte sammen med det en lærte av tidligere liv der sånn og her og nå i dette livet - så er det noe veldig spesielt. En føler seg så mer hel på en måte. At mange brikker faller på plass i sitt eget puslespill i livet.

En form for sjelehenting - hente tilbake glemte og tapte sjelebiter  i diverse kontinenter og steder i den fysiske verdenen og i åndeverdenen - det er noe spesielt å erfare. Så jeg vil gjerne smelte mer!Mer og mer!Mer!!! Men så var det dette med å jobbe med å integrere og fordøye slike erfaringer. Det tar også sin tid. 

Å smake på sjamanismens verdensarv er helt klart noe en vil erfare mer av og jobbe med å integrere i ens liv. Selv om det også kan være veldig bitter smak så smaker erfaringene godt iallefall!

I går kveld gjorde jeg noen åttetallsbevegelser (noen myke navnløse øvelser jeg har lært av Ailo) i ca en halvtime

Jeg har også blitt hekta på disse åttetallsbevegelsene. Er ikke disse øvelsene vanlig i Sufisme og i andre områder?

Sufi? Er ikke det disse som roterer rundt og rundt i det uendelige? Uansett, jeg oppfatter at det har noe med kundalini å gjøre. Slangen som lurer nederst i ryggen/bekkenet.

Gormii

Ja, det har noe med slangens bevegelser å gjøre iallefall...DNA spiraler beveger seg som 8 tall. Livets spiraler.

Hva er det for slags åttetallsbevegelser dere snakker om, nå ble jeg svært nyssjerrig.

Jasså, vi tirret din nysgjerrighet. 

Vi sitter på hemligheten, og ikke du.

Dette er selvsagt noe esoterisk for innvidde. 

Voldsomme krefter. Noe man ikke leker med. 

Uansett, til saken. Som du sikkert begriper; det er ikke lett å beskrieve bevegelser som, nær sagt, innebefatter alt som finnes av muskler og ledd i kroppen. Jeg drister meg likevel til å prøve å beskrive noen av prinsippene, slik jeg har oppfattet de:

Bevegelsene begynner i hendene. Hendene føres i store åttetallssirkler med skjæringspunkt (eller senter) langs midten av kroppen. Kroppen følger etter og således utfører kroppen en buktende slangebevegelse. Øvelsene er delt opp i seksjoner med skjæringspunkt forran ulike shacra samt mellom bena. Øvelsene utføres mykt og sakte. Kanskje dette kan vekke til liv en liten slange nederst i din ryggrad? Kanskje de myke buktende bevegelsene sakte vasker bort spenninger og blokkeringer i kroppen, som dønningene sakte og tålmodig sliper steinene runde. Å forsøke å forklare dette mer i detalj er fånyttes. Jeg vil tro at det finnes en mengde ulike øvelser fra en mengde ulike tradisjoner der ute i verden. Kundalini joga, Qui Gong etc.

Gormii

He he  Jepp, dere tirret min nysgjerrighet.
Du har beskrevet de bevegelsene ganske godt, takk for det.