Reise 4
Omtrent rett etter første trommeslag viser det seg et stort hjerte foran meg, og ut av det kommer ulven og henter meg. Jeg setter meg på ryggen dens så bærer det av sted. Ei bie kommer flyvende og slår følgemed oss. Den flyr ved siden av hodet mitt på høyre side. Underveis forvandles bia til en ørn. Vi stopper i en stor lauskog med en foss. Der møter vi den Hvite Dama i ett sterkt hvitt lys. Hun ser på meg og sier;
”bli fri, bli fri!
Hun svinner hen og det henger en lysende ring igjen. Jeg dras hastig gjennom ringen og videre gjennom en tunnel av lys. På andre siden kommer jeg ut i en skog igjen. Foran meg står ett kjempestort lauvtre og jeg begynner å klatre oppover i det. Greinene er glatte og sleipe og taket glipper stadig, men jeg kommer meg opp til toppen. Den er avkutta og der sitter ørna og venter. Den tar tak i meg og flyr meg oppover, oppover mot en intens kilde av lys. Ettersom vi nærmer oss veller en følelse av godhet over meg. En ny lysning og en ny tunnel kommer. Brått blir det skarpe lyset borte og jeg befinner meg sittende med beina i kors og se på en blåsvart himmel gjennom et hull i toppen av en tipi/lavvoo(?) Det sitter masse kråker rundt åpningen og titter ned på meg. Jeg ser ut av tipi/lavvooen, og mot den blåsvarte himmelen ser jeg konturene av en mengde tipierog ei ugle kommer flygende fra høyre mot venstre. Jeg følger etter ugla og møter ei ung indianerjente. Hun vinker på meg og jeg følger henne inn i ett spirallys. Vi dras hurtig gjennom vekselsvis lys og mørke. Det virker ikke som om det skal stanse, så jeg forsøker å ta tak i spiralen og rive den opp, men den er seig. Indianerjenta gir meg da en kniv og jeg får skjært oss ut av spiralen. Vi kommer til ett flott varmt landskap. I et stort tre lenger framme sitter en stor fugl på ei grein. Vi går bort til den og den har en gave til meg i form av et flott teppe(se bilde under) Jeg tar ydmykt imot teppet og vandrer videre. Da møter vi indianergutten med den røde og hvite stripa. Han sitter ved ett bål med ryggen vendt mot oss. Han løfter høyre hånd og vinker meg bort. Han snur seg mot meg når jeg kommer, men det er ikke det kjente ansiktet jeg ser. I stedet er det et ”alien”lignende vennlig ansikt. Han smiler til meg og sier han kommer fra en annen ”dimensjon” og vil oss vel. Han sier at vi ennå ikke er helt klare for det men vi er på god veg. Da kommer ulven og henter meg og fører meg tilbake. Under armen har jeg teppet og føler en vidunderlig ro og tilfredshet samtidig som jeg hele veien tilbake ser det store hjertet foran meg