Reise 8
Befinner meg foran den gamle rogna på Torpet, der står jeg og betrakter en fandenivoldsk utgave av meg selv. Sammen graver vi ei djup grav, og den ser nærmest bunnløs ut og samtidig skummel. Jeg legger meg nedi, mens den fandenivoldske utgaven av meg fyller over meg med jord. Føler ubehag og frykt idet jorda dekker ansiktet mitt, får ikke puste. Det blir mørkt, veldig mørkt. Etter ei stund i mørke kommer en ørn og henter meg. Den flyr hurtig sidelengs og vi lander på noe som ser ut som et steinlagt platå, hvor jeg ser utover en ruin/steinby. Alt foregår i fargetonene blå, grønn og grått. Til venstre er det ei steintrapp som fører ned mot byen. Jeg går ned og kommer til ei steinlagt gate/veg som går over til å bli ei bru. Møter først ei kjær avdød venninne og vi hilser hjertelig på hverandre, like bak henne kommer en avdød kamerat som tok sitt eget liv, det var godt å se at han hadde det bra nå. Midt på brua får jeg se Bestefar og Mormor som kommer gående arm i arm. De smiler og Bestefar sier; ”Bygg videre” hvorpå de forsvinner og pappa kommer fram.
Han er rolig og har det godt nå, ingen smerter eller vonde drømmer, han gir meg en ytterligere forsterkning av roen. Når jeg kommer på andre siden av brua, er jeg tilbake ved rogna.