Reise 9
Tromma slår i ett med pulsen og en bjørn kommer meg i møte. Vi går sammen inn i en tett og frodig skog. Bjørnen blir borte og jeg jobber fælt for å finne fram. Jeg havner ute i et vann, og det er masse frådende vannmasser som drar meg av gårde. Det ender i en rolig krystallblå sjø. Frodige bergsider rager rundt med store brede fossefall som rolig renner i sjøen. Føres ut av sjøen gjennom ei elv. Vannet er helt utrolig nydelig i fargen(blå/lilla) og det føles som om det er fylt med energi. Jeg renses og renses mens jeg flyter bortover. Går i land ved en bredd og innover en frodig grønn skog og ser en landsby nærme seg.
Mellom noen hus der får jeg se bjørnen igjen. Den snur seg og kommer mot meg og ønsker meg velkommen. Bjørnen har Bestefars ansikt og det gir meg en deilig trygg følelse å stå der sammen med ham. Fra venstre kommer ulven, reiser seg på to bein og ansiktet dens er en blanding av ulv og min beste venn, og den smiler. Like bak kommer gaupa som også har et kjent ansikt. De tar meg med et stykke gjennom skogen og vi går opp på en ås. Fra toppen der ser vi utover en herjet og ødelagt skog. De ser på meg og sier; ”Du veit hva du har å gjøre”.
Der og da var jeg veldig klar og forstod hva min oppgave gikk ut på,
og ønsket bare at reisen skulle være over, slik at jeg kunne ta fatt i den.
Men jeg måtte samme veg tilbake og trist over det vi hadde sett gikk jeg i stillhet og tenkte, først og fremst på alt jeg sjøl har gjort gjennom livet som kan relateres til ødeleggelser på Moder Jord. Det er i det små vi begynne.