Reise 10
Glir sakte ut av denne verden og befinner meg foran et bratt og steinete fjell, og det er veldig tåke. Jeg klatrer oppover og når jeg når toppen blir jeg sittende sliten på kne foran en liten dam. Dr ser jeg på speilbildet i vannet og får se et ørneansikt. Jeg flyr, jeg flyr oppover mot en tjukk skybanke, i det fjerne ser jeg et hull og styrer ditover. Flyr gjennom hullet og kommer ut i et flommende sterkt lys. På veg gjennom lyset møter jeg mange kjente. Det sterke lyset går over til en varm lillafarge. Ut av dette kommer Bestefar, og vi får tatt en etterlengtet avskjed. Det gjør utrolig godt og det varmer meg i hjertet når jeg ser hvor bra han har det.
Jeg skal enda høyere, og klatrer opp i et tre som står på en høyde. Hopper ut fra toppen og flyr videre oppover. Kommer til ett platå hvor det er to store dører. Åpner dem og går inn. Et intenst blå/sølvfarget lys fyller en enorm hall. Midt i hallen står et steinbord med noe som ligner et skjold liggende oppå. Motivet på skjoldet kan minne om en frøkapsel. Grønn rundt ytterkanten med to røde ovaler inni. Ovalene er fylt med sølvfargede små prikker. Jeg legger meg oppå skjoldet. Dette åpner seg og jeg faller ut i noe som virker uten tid og rom. Svever rundt i sfæren der og den Hvite Dama kommer med ett flagg/teppe til meg, hun legger det i hendene mine og smiler uten å si noe. Fargene går fra svart mot lilla og har et stort blad i midten. I det jeg tar imot gaven begynner bladet å gløde og får en gyllen gullfarge, mens alt rundt bladet skifter til levende grønne farger. Det føles som om jeg befinner meg midt inne i en elektrisk storm og det gløder av energi rundt meg. Samtidig kommer meg selv svevende mot meg og vi smelter sammen i en vannvittig deilig varme. Det er som om hele universet eksploderer i kjærlighet. Ingenting er til lenger, alt er det ene og samme.
Alt er bare en enorm kjærlighet.
Med denne følelsen er jeg tilbake på Torpet med en total indre ro og et salig drag over ansiktet.