Hun og barnet snur seg mot meg og jeg ser at barnet er meg som liten, ca. 1,5 år.
Kontrastfullt med mitt rødblonde hår og hvite bomullsklær med blondekrage, mot
hennes sorte hår, mørke hud og brune skinnklær.
Med ett høres "torden" i det fjerne, mørke skyer kommer rullende, men tordenlyden
er lyden av dundrende hestehover mot bakken. En flokk med indianer-krigere kommer ridende
og angriper leiren vi befinner oss i.
Indianerkvinnen som holder meg blir truffet av en pil og segner om. jeg blir sittende på bakken og ser meg tankefullt omkring. Reiser meg opp(med stumpen i været på småbarnsvis), tar noe opp fra bakken og legger på pannen til den døde indianerkvinnen.
Så rusler jeg avsted mellom ville indianere og trampende hestehover. Indianerne ser ned på meg og lar meg passere...som om de viker unna der jeg kommer tuslende.
Jeg går helt til jeg kommer til en fjellskrent, det er bratt ned og det stikker ut fjellhyller
her og der. Jeg bøyer meg utfor kanten ...og faller utfor. Ei buske som stikker ut av fjellveggen stopper fallet...men bare et øyeblikk, og jeg faller videre. Så kommer det en ørn flyvende og griper fatt i meg rett før jeg holder på å deise i bakken. Den flyr oppover med meg
og mister meg slik at jeg blir hengende fast i den busken som bremset fallet først.
Jeg greier å komme løs på et vis og kravler inn på en fjellhylle som skrår nedover helt til bakken.
Når jeg kommer ned, vandrer jeg videre som om ingenting har skjedd. Jeg er ikke redd, bare
forundret og vurderende. Kommer inn i en skog og til ei elv. Der setter jeg meg ned og drikker vann fra elven. Finner noen store blåbær som jeg stapper i munnen...og som småbarn flest...blåbærsaft over halve ansiktet.
Mens jeg sitter der kommer det med ett en rytter opp ved siden av meg. En indianer i full krigsmaling. Han har bare et øye og det er et hull der det ene øyet mangler.
Jeg blir glad for å se ham, selv om han ser ganske så fryktinngydende ut. Han stiger av hesten og nærmer seg forsiktig, er redd for å skremme meg. Men jeg er ikke redd og da han løfter meg opp og holder meg inntil seg, kjenner jeg hvor høyt jeg elsker dette mennesket
og hvor trygg han gjør meg. Jeg strekker armene opp og kjenner på ansiktet hans...lager noen
lyder som høres ut som...med (være med). Han tar meg med på hesten sin og rir avsted med meg.
Vi kommer til et leirsted og både barn og voksne indianere kommer mot oss. Alle vil se på meg
og røre ved meg (har ikke sett hvite før)...og da blir jeg litt redd og klamrer meg til denne krigeren som fant meg.
Han tar meg med til tipien sin og der får jeg mat og blir lagt for å sove. Jeg sovner ikke, men går ut av teltet. Leirplassen ligger på en stor slette med skog og fjell rundt.
Borte i et skogholt får jeg øye på en ulv som står og værer. Den går litt fram og tilbake...ser
ut som om den venter på noe eller noen.
Jeg setter kursen mot den og da jeg når fram til den, knurrer den mot meg og flekker tenner.
Jeg bøyer meg ned, tar opp en gresstust og gir den. Den tar imot og tygger litt før den
spytter gresset ut igjen. Jeg holder hånden ut mot den og den lukter på meg. Den kommer nærmere og lukter på ansiktet mitt. Så setter den seg ned og rekker fram ene labben som den legger på skulderen min.
Jeg snur meg litt og ser mot leirstedet...der står alle de som bor der og ser forskrekket på hva som skjer. Men jeg skjønner ikke hvorfor de er så oppspilte og fortsetter min komunikasjon med ulven. Jeg stryker den over hodet og og den setter seg på to og legger begge labbene sine på meg. Jeg ler mot den og "prater" til den og den ser ut til å akseptere meg fullt ut.
Så begynner indianerne bak meg å rope et eller annet og noen av dem står og sikter med pil og bue. Jeg peker mot skogen og ulven vender om og løper dit. Jeg står i veien så ingen tør å skyte etter ulven.
Jeg snur og begynner å gå tilbake mot leiren. Underveis stopper jeg flere ganger og holder på å snu, er usikker på hvor jeg egentlig skal gå. Ser ulven mellom trærne og det virker som om den venter på meg. Senere,...tenker jeg, senere. Og så går jeg tilbake til leiren.
Der kommer en indianerkvinne og løfter meg opp. Kjenner at jeg får panikk, ser krigeren som fant meg og strekker armene mot ham. Han tar imot meg og går med meg inn i teltet igjen
og legger meg mellom noen skinnfeller.
Han ser undrende på meg og forlater stille teltet. Der sovner jeg omsider.
Lang ferd for en liten unge på ett og et halvt år.
En stund siden jeg opplevde denne reisen.
Har tolket litt selv og har det sånn nogenlunde greit for meg hva det meste her betyr.
Men det hadde vært fint med litt synspunkter og tolking fra dere også.
Blir veldig takknemlig for det.
