Jeg sto opp i dag, og kjente at jeg ikke orka så mye. Var på en måte tappa for energi. Første som slo meg var” I dag orker jeg ikke rydde”. Jeg sto opp og kom litt i gang. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å løsne opp i chakraene mine, som beskrevet i Villoldo’s bok ”sjaman, heler og vismann”. Som alltid så er det litt usikkerhet med slike ting som ikke det materielle øyet ikke kan se. Jeg følte meg litt teit og dum når jeg begynte. Det som jeg ser nå, er at jeg følte plutselig at jeg fikk kontakt med chakraene, og at jeg faktisk kunne fornemme de med fingrene mine. Etter jeg var ferdig, var og er jeg i en annen sinnstilstand. Jeg følte meg mer i farta, føltes som jeg hadde fått ett lite ekstra piff:)
Jeg kledde på meg og gikk for å be til en høyere kraft om mot og tillit til å gå veien jeg går, om tålmodighet og om hjelp til å reise med trommen. Jeg hadde bestemt meg for å foreta en trommereise i dag. Etter bønn satt jeg meg for å gå inn i stillheten. Når jeg gikk inn i stillheten, er det første gang jeg har følt så kontakt som det jeg gjorde. Sinnet var mye mer stille enn det var flyktig. En ny og positiv erfaring for meg. Jeg kunne fornemme at det var krefter rundt meg som var tilstede, og disse kreftene ville gjerne hjelpe meg. Jeg kjenner at jeg blir ydmyk og full av andre følelser. Jeg sitter i stillheten til det er noe inne i meg som sier at nå er det tid. Jeg følger denne stemmen og forbereder meg til mitt første forsøk på å reise med tromme på ca 2 år(jeg har virra litt sånn frem og tilbake jeg se…) Jeg la meg godt til rette på gulvet, trakk lua godt ned foran øynene og satte på cd’en med tromming. Som vanlig er forventningene mine tilstede, selv om jeg er bevisst på at det bør de ikke. Sinnet begynner med en gang å ”lete” etter ting som kan oppfattes som det å reise. Jeg prøver febrilsk og iherdig å finne ett avreise sted som ”virker”. Jeg hopper frem og tilbake mellom minner om steder. Jeg synes at jeg ikke klarer å huske stedene godt nok(er en konkurranse for meg ser dere) så jeg prøver nye steder. Jeg prøver ihverdig å hoppe fra høye steder ned i vann, presse meg inn hull i bakken etc. Plutselig slår det meg at, hey, hva med bare å prøve å høre på trommen. Da var det som noe skjedde. Ikke mye, men jeg kunne merke en endring på en eller annen måte. Vet ikke hva som skjedde, men plutselig var det ikke så viktig om jeg ikke kom meg ned eller opp, møtte kraftdyr eller noe annet som jeg har hørt andre nevne som ett resultat av deres reiser. Plutselig var det helt greit bare å ligge der og være til. Følte at jeg ble fylt opp av kraft og at jeg var i mer kontakt med meg selv enn det jeg har vært på lenge.
Føler at jeg nå har kommet meg litt mer i kontakt med der jeg egentlig står. Jeg kan ikke regne med å bli verdens mester i trommereiser, meditasjon og lignende etter noen ukers trening. Bare ved å skrive det der med verdens mester nå, så ser jeg hvor viktig det er for meg å hevde meg, og det er en hindring jeg må overkomme på veien. Jeg synes det er heftig kult å leve og få lov til å gjøre det jeg gjør.
Kjærlighet til dere alle sammen
Når du klarer å koble ut såpass at du følger tromma vil ting komme av seg selv. Og gå nøye gjennom opplevelsene for hver gang, skriv de gjerne ned. Da vil du oppdage at det skjer ting. Ofte husker vi mer etter ei reise enn vi registrerer underveis. Og det er ikke nødvendigvis bilder som gir de viktigeste beskjedene. Let etter følelser, fornemmelser fra reisa. Lykke til videre 
Flott.....Lykke til videre.... 