Jeg ligger og mediterer på sofaen og har kommet inn i en herlig avslappet tilstand. Jeg ligger en stund på denne måten, da jeg merker forandringer i meg selv og i rommet.
Jeg hører en nydelig svak tone, denne tonen smyger seg inn i meg og begynner å spille på mine indre strenger.
Det er en invitasjon til meg. Jeg svarer med å være tillitsfull åpen og tonen øker med en vibrerende intensitet og med en enorm kjærlighet i seg. Denne kjærligheten løfter meg, det utvider meg, så kommer kraftbølgen og stiller seg under mine føtter, det løfter meg opp og bærer meg mens jeg stiger oppover.
En kaskade av farger slår i mot meg som gnistrende fontener. Det er musikk i hver en farge, og med en slik kjærlighet som er ufattelig, den eksploderer i mot meg, jeg blir badet i denne kjærlighetsenergien.
Det går i rasende tempo oppover, alikevel føles det også som om jeg går fremover.
Jeg surfer på denne kraftbølgen, som jeg kan sammenligne med en sentrifuge, bare at denne sentrifugen er ti ganger sterkere. Tonen er øredøvende, uten at det føles ubehagelig.
Jeg merker etterhvert at jeg kan styre farten selv, når jeg tar i , så øker farten.
Så er jeg Fri, jeg flyter som en delfin gjennom vannet, jeg flyr som en ørn gjennom luften, for det er som å være både i vann og luft samtidig.
Jeg er uten kropp, for den har jeg midlertidig forlatt. Her jeg er nå, er jeg uten kroppslige stengsler, kun denne frihetsfølelsen.
Jeg flyr gjennom luften nå og ser et vakkert landskap åpenbare seg. Solen skinner, himmelen er knallblå med hvite skyer som danner et pent mønster på himmelen. Det er virkelig malerisk vakkert.
Langt borte i horisonten ser jeg et hus, og da jeg kommer nærmere ser jeg at det er et grønt hus, det ligger nede ved en elv og er vakkert rammet inn av trær.
Solen skinner på huset, og jeg merker meg dette huset der jeg flyr forbi.
Jeg undrer meg litt over hvorfor jeg ser dette huset, men finner ut i ettertid at det sikkert har en symbolsk betydning.
Denne reisen er det snart ett år siden jeg tok, og jeg hadde aldri sett det huset før. Nå nylig fikk jeg se huset, og jeg fikk tårer i øynene. For i det huset bor min søster, som jeg traff for første gang nå i voksen alder.
Dette er en av mine fineste reiser, og dette er også den reisen der jeg følte meg helt fri.
Livet er sannelig magisk.
Dessuten...du er også magisk
Tusen takk for at du deler 
å takk.