Sjaman.com – Forumarkiv

Gikk ned til elva, tråkket et medisinhjul i sneen, og kastet litt havregryn i alle 6 retninger.

Etter slike og lignende "innledende prosedyrer", setter jeg meg i midten for å meditere. På kne med elva foran    meg.  En kort indre reise gir innsikt og inspirasjon.

Etter en tid stiller jeg meg i mot de ulike himmelretningene, åpner for de gavene som de kan gi.

Når jeg stiller meg i vest blitzer det i luften like etterpå...jeg stusser.  Lyn? Hvor blir det av tordenet..
Etter ei nokså lang stund tordner det. Dette skjedde mens jeg stod i vest, og lyden kom dessuten fra vest, ihvertfall fikk jeg inntrykk av det...

Etter en stund slår det meg at retning vest hos de nord-amerikanske indianerne var assosiert med "the thunder beings". Jeg har lest en bok om Crazy Horse, han dekorerte seg med symboler for lyn og hadde affinitet med tordenvesnene som han møtte i drømmer og visjoner gjentatte ganger.

Men noe særlig mer vet jeg ikke. Derfor legger jeg dette ut, kanskje kan jeg få noen gode innspill. 

Hele den lille utflukten var forøvrig fylt med en rolig klarhet, det gjorde godt, jeg var overmoden for å bruke naturen rundt meg litt etter noen passive dager.

Takk for en fin historie.
For meg står vest for veien i livet, hjelp til å se mål og retning - død og gjenfødsel.
Lyn og torden gir deg oppmerksomhet til dette, noe nytt på gang? Noe i emning?

Bare en tanke jeg ville dele. Synes du hadde et fint rituale!

Takk perlevenn!

Elva er nydelig og kraftfull, den huser en slags gammel gudinne, og alle slags vesener, det gjør godt å være der..

Ny begynnelse er alltid bra, skjønt det kan gå tregt. Lynet virker vel rensende og fokuserende...med tordenet kom en viss tid etter... det viser vel også til noe...

Det er en prosess..... forløsning skjer etter en tid....


Jeg fkk en veldig betryggende følelse, som et løfte nærmest.

(er visst koblet på deg nå, kjære venn.)

Hei Storstein! Det var en fin opplevelse du hadde.Eg lurar på om du har kjend denne krafta i deg på forhånd,den dreiv deg ut i naturen for eit solid ritual,og akkurat når du er i det aller-helligste,så får du bekreftelse på kraften i luften.
Eg veit med meg sjølv at slike ritual vekkjer krefter,ein handlar på det magiske plan der kreftene også er tilstede.
Ein gong stod eg inni ein magisk lada cirkel inni ein skog,og akkurat i det eg er i ferd med å rense auraen med pentagram mot nord(jord),så smeller et skudd.et skikkeligt pang,som var nok for meg,en bekreftelse på kva som hender når ein utfører hellig magi.
Slikt har eg lært,er vanleg for magikararar å oppleve,då ein konsentrerer energi i ein cirkel slik,så skjer det ein utløysing av energi på utsida.
Helsing Tubben.

"torstein":

Elva er nydelig og kraftfull, den huser en slags gammel gudinne, og alle slags vesener, det gjør godt å være der..

Fint å lese om ritualet ditt. Jeg skulle gjerne visst mer om denne gudinnen og de andre vesenene.

Tidligere har du gitt en meget levende og spennende beskrivelse av din første utesitting der du også nevner elve-vesener (undiner, tror jeg du kalte dem, der). Her er dette innlegget:
http://sjaman.com/index.php?option=com_smf&Itemid=106&topic=3667.0
Er det de samme vesener du tenker på i sitatet over som på denne utesittingen, og i såfall kan du skrive mer om dette? 

(hehe, Tubben!  )

Takker for svar, begge to. Det var nyttige og kloke svar, og jeg tar dem til meg!

 

Nny: Takk til deg og. Denne gudinnen er "elvas sjel" tror jeg. Jeg reiste en annen gang mens jeg lå ved den, og kom til at det var en slags usynlig gullåre som slynget seg noen meter under bakken akkurat der elva gikk. Husker igrunn ikke så mye av den reisen nå, jeg har vært lat med å notere...
En gang jeg mediterte ved denne elva kallet jeg på undinene innvendig. Det var kaldt, det var høst, og når jeg åpnet meg for dem kom det sånne fine små "kaldvinder" fra elva mot meg. Nydelig.
 
Det er ikke alltid jeg er åpen nok, eller laaangsom og dyp nok i hjernefrekvensene, til å merke så mye, men at det finnes levende vesener i naturen er jeg overbevist om. Usynlige, arketypiske krefter. De setter stor pris på at vi åpner oss for dem. Kanskje kan man kort og godt si at de er naturens innvendige funksjonærer, sjelskreftene i stein, trær, vann, busker, mose, planter, luft etc etc