Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg var på kurs med Ailo i Miesbach, Tyskland. Her er beretningen om en trommereise jeg hadde der.

Jeg så en firfisle sitte i solen på en stein. Jeg kunne se det bankende hjertet og trodde at firfislen var redd for meg. Jeg tilbød en død bille jeg fant på bakken. Firfislen kom fram og spiste billen i ett grep. Med det begynte jeg å ble forvandlet: Jeg ble mindre og mindre og plutselig var firfislen veldig stor og så rett ned på meg. Den lignet en dinosaur eller drage. Så kunne jeg slippe inn i firfislen og da kjente jeg det bankende hjertet: Det var ikke angst eller redsel. Det var kraft. Kraften fra en visdom fra kanskje en million år. Det var en god følelse å ha funnet en forbindelse til firfislen.

Kvelden etter trommereisen tenkte jeg litt på den. Og plutselig syntes jeg at firfislen og sjamanismen lignet hverandre. Sjamanisme er eldgammel visdom og kraft. Når det er mennesker som ikke kan forstå den forsvinner den i en mursprekk. Uvitende tror at sjamanisme er redd for den moderne vitenskapelige verdenen. Det er den ikke. I sjamanismen finnes det kraft og visdom. Men du må gi en gave til den og minske egoet ditt for å få adgang til den.

Hilsen og ha en god dag
Gåååja

Så fantastisk Gåååja! Du har så flotte innlegg Her er en firfisle historie til deg som jeg har hentet fra Carson og Sams:

Firfislen satt og dovnet seg i skyggen av en stor sten for å beskytte seg mot ørkensolen. Slangen krøp forbi, mens han lette etter ly for solen, hvor han kunne krølle seg sammen og hvile. Slangen betraktet firfislen en stund, mens firfislens øyne gikk fra side til side bak dens lukkede enorme øyelokk. Slangen hveste for å få firfislens oppmerksomhet. langsomt åpnet firfislen sine drømmende øyne, og den så slangen. ”Slange! Du skremte meg! Hva er det du vil?” skrek firfislen. Slangen spyttet ut sitt svar fra sin todelte tunge. ”Firfisle, du får alltid den beste skyggeplassen når det er som varmest på dagen. Dette er den eneste store stenen i mange kilometers omkrets. Hvorfor deler du ikke skyggen din med meg?”
Firfislen tenkte seg om et øyeblikk, og så nikket den. ”Slange, du kan få dele min skyggeflekk med meg, men du må gå til den andre siden av stenen, og du må love å ikke forstyrre meg.” Slangen ble irritert. Han freste: ”Hvordan kunne jeg plage deg, firfisle? Alt du gjør, er jo å sove:” Firfislen smilte allvitende.”Å slange, du er slik en dum slange. Jeg sover ikke. Jeg drømmer.”

Slangen ønsket å få vite hva som var forskjellen, så firfislen forklarte: ” Å drømme, er å gå inn i framtiden, slange. Jeg går dit hvor framtiden lever. Du skjønner – det er derfor jeg vet at du ikke kommer til å spise meg i dag. Jeg drømte at både du og jeg vet at du er full av mus.” Slangen ble paff. ”Men firfisle – du har jo rett. Jeg undret meg på hvorfor du sa at du ville dele stenen din med meg.” Firfislen lo for seg selv. ”Slange” sa han. ”Du ser etter ly, og jeg ser etter skygge. Skyggen er der hvor drømmene lever.”

Takk for historien. Den passer virkelig utmerket!

,

Hej Gåååja 

Først et stort tillykke med at fundet "indgangen" til URKRAFTEN.   
Det at mærke urkraften, er i sig selv, en af de største indsigter man kan få. Bagefter ved man hvor lidt man vidste... :whatthef:

Hilsen Shamanen 

Hej Hege Elisabeth 

En flot og tankevækkende beretning 

Hilsen Shamanen 

"Gåååja":

Takk for historien. Den passer virkelig utmerket!

Ja, jeg syntes den var søt og veldig klok, historien om firfislen

Nydelige historier begge to!

Er Carson og  Sams samme som Medicine Cards Hege E.? Tror jeg har lest den historien der og jeg la godt merke til den pga at den er så fin.

Lagde en gang en talking stick til en venninne. Da jeg skulle hogge til treemnet (med samekniv), dro jeg til, helt på måfå, bare kappet kjapt og helt tilfeldig for å kvitte meg med det overflødige. Når jeg senere satt meg ned for å begynne på den så jeg at pinnen hadde en lang kropp, men bein og hode - så helt ut som en firfisle, særlig hodet. Wow tenkte jeg, snakk om å bli ledet av tilfeldigheter  . Skal få tatt et bilde av den slik at dere får sett det.

Lille Ulv

Det stemmer det, Lille Ulv. Bruker du kortene selv? Jeg elsker dem Gleder meg til bildet

Hei Hege E.

Bruker kortene masse, særlig boka, den er veldig fin synes jeg. Må stadig inn å lese om de forskjellige dyrene.
Har desverre mistet noen av kortene. En liten gutt som skulle se på de, låne de litt og vise de til andre barn var litt uheldig og mistet noen - pytt, pytt man kan jo tegne inn på de blanke som følger med hvis man vil.
Bildet kommer i løpet av få dager.

Lille Ulv

Så flott - da er vi flere her som bruker dem. Har også nevnt dem her inne ---> http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... opic=239.0

Hei Hege Elisabeth

Her kommer firfisla, kanskje er det en øgle eller er det nesten det samme?
Nærbildet av hodet ble litt uklart - den har egentlig ganske synlig både munn og øyner.
Da jeg lagde den var det med en eller annen følelse av dette var en øgle. Fjæra er haukefjær.

Oi, så flott den var! Takk for titten! 

Nydelig hellig håndverk, med egen ånd...

reven

Wow, nå ble jeg 

Lille Ulv

Hej Lille Ulv 

Er det noget du har lavet?  Så smukt alle de ting du viser, er det noget du sælger? 

Hilsen Shamanen 

"Lille Ulv":


Her kommer firfisla, kanskje er det en øgle eller er det nesten det samme?

Hei Lille Ulv
I fjor fant jeg en hoggorm på Rondanestien. Den er nå i terapierommet mitt.
Hilsen
Gåååja

Hei Sjamanen

Lager ja, selger egentlig ikke men har gjort det noen ganger hvis jeg føler for det. Har hverken tid eller interesse for å produsere.


Hei Gåååja 

Sikkert god terapi! Den var fantastisk fin og den er fin akuratt som den er. Hadde jeg funnet den hadde jeg sikkert ikke klart å la være å pynte litt på den. Man kan jo forsterke med symboler, naturmaterialer og farger, gjøre ære på den om man vil.

Jobber selv med slangekraft for tida. Har i hele mitt voksne liv hatt slangeskrekk. De siste åra har jeg mer og mer tenkt at dette må jobbes med. I fjor bestemte jeg meg, tenkte å lære å gå rundt i naturen med full tillit til det som kommer. Rett etter denne bestemmelsen gikk jeg på slanger ofte. Har kun sett dem 2 ganger tidligere i livet, nå dukket den ufarlige stålormen stadig opp, denne hadde jeg aldrig før sett. Tenkte at dette var en snill måtte å bli tilvendt på.

Følte at tillitten steg. Så, nå i våres, på den første varme dagen for året, gikk jeg på en huggorm, en STOR  en. Wow tenkte jeg, for en sjanse, skal stå her å kjenne på den. Etter litt begynte den å krype MOT MEG . Jeg ble veldig forvirret med en gang, det sies jo at slanger ikke er noe å være redd for, de er mer redd for menneskene. Ha ha, det så ikke slik ut. Tok meg sammen, kikket videre på den mens den sakte men sikkert krøp mot meg. Når den nærmet seg en meter unna ble redselen for stor, tok et lite skritt bakover - da stoppet den.

Noen uker etterpå gikk jeg på slangen igjen - en ufarlig stålorm. Kjente at: Lille Ulv du får en ny sjanse, vi begynner litt forfra igjen.


Lille Ulv

Hei Lille Ulv
Takk for beretningen.
For et år siden var jeg på tur med konen min. Det var fremdeles snø noen steder, store bekker og varmt vær. Og da oppdaget jeg en hoggorm som krøp langsomt bort fra smeltevannet. Den var så veldig vakker i sollyset! Og jeg fikk følelsen av at den var helt fornøyd og ikke farlig. Etter en stund var den borte. Noen hundre metre senere ropte konen min: Se, der er en til. Og det var der en helt svart en. Det sies at svarte hoggormer er kvinnelige. Også den var fredelig, kveilet litt mot oss og forsvant så i gresset ved siden av. Helt fornøyd. Og det var vi også. Jeg hadde oppdaget en hoggorm og konen min en kvinnelig hoggorm, det var vår og alt i orden.
Hilsen
Gåååja