For ca en uke siden hadde jeg en opplevelse som jeg nå vil dele.
Jeg henter trommen for å tromme litt for meg selv etter at jeg hadde lagt ungene.
Jeg slukker lysene, tenner to stearinglys og ovnen, setter meg på gulvet og slapper av og deretter begynner jeg å tromme. Jeg blir først veldig avslappet og går inn i en tilstand der det skjer ingenting. Ganske lenge er det kun meg og trommingen, ingenting annet. Plutselig er jeg ved en skogsvei/sti eller noe lignende og det er en ulv der (jeg vet ikke hvilken ulv, jeg har en ulv som bor i trommen min, og jeg og min kone har en felles ulv som ekteskapskraftdyr). Det skjer noe jeg ikke har opplevd før, ulven angriper meg, jeg er ikke redd, det er akkurat som det er naturlig og ventet det som skjer. Ulven river av meg hodet, og det blir liggende på bakken der sammen med ulven og obserere resten av kroppen min. Kroppen blir ganske fort overtatt av larver, som fortærer alt, inntil bare ben er igjen og de smuldrer opp til støv. Ulven og hodet mitt er der fremdeles, det skjer ikke noe med dem. Etter en stund slutter jeg å tromme, setter meg i en stol og begynner å lure på hva dette var.
Etter å ha snakket med en venn om opplevelsen tenker jeg at jeg skal ta en tur igjen, hente trommen på nytt, be ulven om å komme og spørre den hva dette var. Jeg så gjør. Jeg setter meg på gulvet i stuen, foran terrassedøren og ser mot fjellet, det er mørkt der. Jeg begynner å tromme lett med hånden på kanten av trommen, eg etter en liten stund blir skoggrensen ved fjellet synlig, akkurat som om alt blir lysere (selv om det er natt). Ut av skogen kommer ulven, og jeg begynner å snakke med den. Jeg spør den hva som egentlig skjedde tidligere og hvorfor. Den svarer meg kort og greit.
"Du har en evne til å svarepå andres spørsmål, og ved hjelp av ord veilede andre mennesker på en god måte, men du er ikke alltid like flink til å følge dine egne råd. Du er for oppatt av å følge ditt eget hode, samtidig som du lærer andre å følge hjertet. Slipp hodet, følg hjertet. Se på bildet fra reisen, hvilken nytte hadde du av hodet ditt etter at resten av kroppen var gått i forråtnelseog var borte ?"
Jeg vet at den har rett, jeg hadde egentlig ikke behøvd å spørre om betydningen av opplevelsen, for innerst inne visste jeg det.
I dagene som er gått etter denne opplevelsen har jeg vært litt gjennom himmel og helvete. Jeg har opplevd store ting og jeg har hatt store nedturer. Jeg føler at opplevelsen har vært med på å få meg tilbake på et spor som jeg holdt på å miste. Derfor sier jeg takk til ulen og takk til alle som leser dette.
Takk
"gidgeroo":
Du er for oppatt av å følge ditt eget hode, samtidig som du lærer andre å følge hjertet. Slipp hodet, følg hjertet.
Det är en innsikt, som vi er mange, som behöver få
Grattis till att du er tillbake på sporet nu.
