Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Hvad er et åpent hjerte?

Et stengt hjerte veit jeg nok hvordan det føles.
Når en kjenner en tyngde over hjertet, når en får en krampefølelse fra brystet, og en veit, dette er ikke fysisk.
Kansje er hjertet ikke stengt, men jeg veit det er heller ikke åpent.

Av og til får jeg en annen følelse i brystet, den er kjølig, rolig og føles meget god.
Den ”rammer” meg iblant. Jeg lurer på, er det en ”åpent hjerte”-følelse?
Jeg nyter mens den pågår.

Brystet føles stort og den kjølige følelsen minner om den da en stryker peppermyntolie på huden.

Det er og som om en vind blåser rett in. Nydelig.

Dette er som sagt noe som kommer av og til, ikke planert.
Nå har jeg oppdaga en ting. Jeg kan holde kvar følelsen med min vilje. Tror jeg.
Jeg har gjort det noen ganger.

Jeg prøver å la lederulven ta grepet.
Da kan jeg kansje nyte denne følelsen litt mer.

Gunilla
GjenopprettetMedlem
Lykke til Gunilla..... :wub:
GjenopprettetMedlem
veldig bra spørsmål, Gunilla...

jeg ber ofte til Den Store Ånd, hjelperne mine( eller hvem som er rundt meg akkurat da...)
om at jeg trenger hjelp og støtte til å ha et åpent hjerte .

har aldri egentlig tenkt over  om hva jeg mener med det , eller hvordan et åpent hjerte føles

:o

jeg tror jeg er flink til å stenge ute ting, beskytte meg selv  fra vonde ting
og at hjertet mitt ikke tør åpne seg helt - for å ta i mot
det gode

( det er jo faktisk  det mest skremmende av skremmende av alt  :w00t: )

jeg lengter etter å tørre
lengter etter at mitt hjerte har full tillit

og at det ikke er redd for
å ta imot

med et åpent hjerte

:innocent2:

takk for at du delte de tankene med oss , Gunilla  :wub:

...fikk meg til å tenke ,  ;)
Anonymous
Tänkvärt... Mycket sker ju, utan att man direkt analyserar det.
Jo... jag har nog känt hur det känns att var stängd - tillknuten...
Öppet... ja... då "blommar" det liksom  ;)
Anonymous
Et tema og  et spørsmål som er stadig like aktuelt.

Når alarmklokkene ringer...


"gunilla":



Det er og som om en vind blåser rett in. Nydelig.

Dette er som sagt noe som kommer av og til, ikke planert.
Nå har jeg oppdaga en ting. Jeg kan holde kvar følelsen med min vilje. Tror jeg.
Jeg har gjort det noen ganger.






Jeg kjenner det også som om vinden blåser rett inn når jeg føler at hjertet mitt er åpent. Luftig og fritt.

For meg er det helt klart en viljesak - både det å holde følelsen der OG OGSÅ PROSSESSEN FOR Å KOMME DIT.

Jeg tar bort stillaset, som jeg kaller det. Eller armeringen.
Muren faller, forsvinner i løse luften i løpet av et øyeblikk.

Husker jeg riktig, så sies det et sted på forsiden at det er mer anstrengende å opprettholde forsvarsapparatet enn å la gå.
Enig.
Å slappe av setter energier fri, den anspente tilstanden legger beslag på dem.

Men man må vite hva vilje er, hva slags viljekrefter som virker i denne sammenhengen.
Det er den uanstrengte viljen som får til de lynraske bittesmå omskiftninger. Sånn kan jeg beskrive det for mitt vedkommende. Med "jernvilje", "eisernem Willen", ville jeg komme ingensteder...
Stort er smått og omvendt.
Så godt. ( Sier den vise kvinnen i meg)
GjenopprettetMedlem
"gunilla":

Av og til får jeg en annen følelse i brystet, den er kjølig, rolig og føles meget god.
Den ”rammer” meg iblant. Jeg lurer på, er det en ”åpent hjerte”-følelse?
Jeg nyter mens den pågår.

Brystet føles stort og den kjølige følelsen minner om den da en stryker peppermyntolie på huden.

Det er og som om en vind blåser rett in. Nydelig.

Dette er som sagt noe som kommer av og til, ikke planert.



Takk Gunilla for at du deler dette.

Nøyaktig samme følelse som du beskriver har jeg også erfart den siste tiden,
men hos meg startet den i rot chakraet før den gikk videre til sakral chakraet.
Nå er denne beroligende kjølige følelsen kommet til magen(harachakraet).

Jeg har belyst dette før her på sonen og fikk innspill om at det kunne være oppløsing av blokkeringer.
Etter å ha lest ditt innlegg, som er en nøyaktig beskrivelse av hvordan jeg opplever denne følelsen, lurer jeg
på om det også kan dreie seg om en gradvis åpning av chakraene.

Det er etter en tremåneders reise i "transformasjonens lidelsesfulle verden" at disse kuldefølelsene dukket opp for alvor. Lurer veldig på dette "fenomenets" betydning.

Feed back ?
GjenopprettetMedlem
Noen tanker fra meg...

Man må selv kjenne på den kulden...hvordan føles den for deg.... føles den bra er den riktig for deg.

En jeg kjente en gang, skulle heale meg. Det kjentes ut som om han la to kjøleelementer på skuldrene mine isteden for hender, jeg fortalte det og han påstod at de høyeste energiene føltes kalde....
Hm...for meg, da, føltes det bare ut som ren kulde og ingen healing...

Is.... runen Is....representerer frossen kvinnelig energi.... (er det noe å tenke på??)
men heldigvis kan vi smelte den og tranformere den til vann...

Ok, noen betraktninger...

Elin
SEO Crawler
edit:
hehe...misforstod litt..

den beskrivelsen gunilla gir øverst av et åpent hjerte føles/høres fin ut for meg

  :wub:
Anonymous
"det kommer intet i en lukket hånd" sies det... mulig det stemmer da med hjertet og, selv om det vitenskapelig er bevisst at hjertet er en muskel... ( men, ja  den banker jo, og blodet er varmt)---kanskje er det  FØLELSEN ( hmm, hva er dette da???) i hjertet,  uff, vanskelige greier, men jeg binder  et åpent hjerte med det at vi  åpner  oss, slik vi  åpner et lukket hånd og tar i mot og gir av oss selv( vi er så vanskelige skapninger ,uff og uff, hva er vi egentlig???) men når jeg åpner meg  eller mitt hjerte så  FØLER jeg noe godt inni meg , noe varmt, glede, og ansiktmusklene  smiler da...  :wub: :wub: :wub:, jeg føler meg glad og lykkelig, i det jeg  evner å åpne noe i meg( hjertet) og muligens også er jeg  den givende...altså åpen i begge sammenhenger... det ble nå bare rot her, vet ikke om det er noe sammenheng her, men håper dere skjønner hvor jeg vil hen :innocent2:
GjenopprettetMedlem
Takk for svar!

Jeg er ennå ikke der at jeg kan åpne med viljekraft.
Skal fortsette å prøve. Det som har hender nå er at følelsen kommer oftere.
Jeg liker dette!

Jeg tror at med å dele ting med andre, dere så blir de en del i en kollektiv forhøyelse av bevisstheten.